Frykter ny angrepsbølge i Thailand

Tre personer er drept og minst 22 skadd etter et bombeangrep sør i Thailand. Eksplosivene ble detonert midt i et travelt marked i Yala-provinsen og kan markere starten på en ny offensiv mot sivile mål i området.

Yala bombe

Kjøretøyet som gjemte bomben ble parkert foran et utsalg for svinekjøtt, noe som tolkes som et tegn på at buddhister var målet.

Foto: SURAPAN BOONTHANOM / Reuters

Det svermet av politi og sikkerhetsstyrker mandag morgen i den travle handlegaten der bomben ble detonert. Forsiktig skrittet mannskapene over det som kan bli viktig bevismateriale for å nå de drepte og sårede. Flere titalls personer ble hentet ut og hastet av gårde til sykehuset i Yala.

Minst tre personer er bekreftet drept og 22 skadd. Angrepet skjedde i den sørlige Yala-provinsen i Thailand.

Det opplyser Thailands Internal Security Operations Command (ISOC), som er den politiske fløyen av det militære regimet som har makten i Thailand.

Yala

Bomben mandag 22. januar 2018 ble detonert ved et utsalg for svinekjøtt på et travelt marked i Yala-provinsen.

Foto: STRINGER / AFP

Gjemte bomben i motorsykkel

Det er foreløpig ikke kjent om det var en eller flere gjerningspersoner, men de ankom som så mange andre det travle markedet på motorsykkel.

Kjøretøyet ble parkert foran et utsalg for svinekjøtt, noe som tolkes som et tegn på at buddhister kan ha vært målet.

Om lag ti minutter senere detonerte bomben som lå gjemt i motorsykkelen, forteller en politimann som ønsker å være anonym til nyhetsbyrået AFP.

Beskrivelsen bekreftes av flere.

– Kriminelle plasserte en bombe på en motorsykkel og satte den ved siden av en vogn på markedet. Kraften fra eksplosjonen førte til at tre personer mistet livet, sier talsmann Pramote Prom-in for sikkerhetsstyrkene til nyhetsbyrået Reuters.

Yala

Militære styrker undersøker åstedet for bombeangrepet 22. januar 2018.

Foto: SURAPAN BOONTHANOM / Reuters

Frykter ny offensiv

Befolkningen i de hovedsakelig muslimske provinsene Narathiwat, Pattani og Yala sør i Thailand har siden 2004 vært terrorisert av opprørere som kjemper for selvstendighet. Over 6.000 personer er drept i en rekke angrep de siste 14 årene.

Myndighetene har mislyktes i å kneble opprøret, som hvert år har krevd kvinner og barns liv, kappet hodet av buddhistiske munker, sprengt skoler og templer i filler og kjeppjaget både buddhister og muslimer fra forstanden med sin intense terror.

2017 skilte seg dog positivt ut som et forholdsvis fredelig år, noe som vekket et håp hos mange.

Årsaken er at fredssamtaler og økt sikkerhet i regionen førte til det laveste dødstallet på 13 år. Flere frykter nå at dagens angrep på et såkalt «mykt mål», altså sivile, kan markere starten på en ny blodig offensiv.

Thailand

Thailand er hovedsakelig buddhistisk, men har en stor muslimsk befolkning sør i landet.

Foto: ATHIT PERAWONGMETHA / Reuters

Bak fasaden i «Smilets land»

Smilets land har lenge slitt med å holde masken. Det sørlige Thailand var opprinnelig et muslimsk sultanat frem til begynnelsen av 1900-tallet, da det ble innlemmet i det buddhistiske Thailand.

Flere år med feilslått nasjonsbygging, uten åpenhet for mangfold, skapte en sterk grobunn for rasisme mellom by og land.

Den sosiale og økonomiske undertrykkelsen fra sentrale hold, som også har fått fattige bønder til å kle seg i røde skjorter og støtte opprøret mot makteliten i Bangkok de siste årene, har vært sentrum for kritikken og fortvilelsen.

Det handler om by mot land og maktkamp mellom eliter.

Ønsker muslimsk stat

80 prosent av muslimene sør i Thailand, er etniske Malay-muslimer. Separatister har siden 1960-tallet kjempet for å frigjøre den sørlige delen av landet fra Thailand for å opprette en egen muslimsk stat.

I 1998 kunngjorde Thailand amnesti for etniske Malay-muslimske separatister i håp om å slutte fred. 1000 separatister la fra seg våpnene, deltok i rehabiliteringsprogrammer og fikk statsborgerskapet tilbake. Myndighetene anså problemet som løst og skiftet fokuset ved å erklære krig mot de voksende narkobandene i landet.

Krong Pinang District

Militæret inspiserer åstedet for et bombeangrep i Krong Pinang distriktet i Yala-provinsen i september 2016.

Foto: SURAPAN BOONTHANOM / Reuters

Stormet militærdepot

Den siste voldsbølgen i sør brøt løs med et blodig raid på et militærdepot i Narathiwat 4. januar 2004.

50 væpnede menn stormet depotet, drepte fire buddhistiske soldater og tok med seg rifler, maskingevær, pistoler, granater og ammunisjon.

Samtidig ble 20 skoler og tre politiposter i Narathiwat påtent. Utover dagen ble flere bomber detonert.

Vel fire måned senere, den 28. april, stormet militære sikkerhetsstyrker den historiske moskeen Krue Se som var blitt inntatt av militante separatister. 32 mennesker drept.

Daværende statsminister Thaksin Shinavatt innså raskt at han mistet grepet og svarte ved å erklære militær unntakstilstand i Pattani, Yala og Narathiwat.

Thailand

Thailand er kjent for sine vakre strender og vennlige folk, men sør i landet har befolkningen vært terrorisert av et væpnet opprør siden 2004, som så langt har kostet mellom 6000 til 7000 mennesker livet.

Foto: TEH ENG KOON / Ap

I tillegg vedtok myndighetene en omstridt nødsbestemmelse som ga hæren carte blanche til å arrestere og anholde mistenkte uten siktelse, begrense bevegelse og kommunikasjon, sensurere media og nekte rettshjelp til ofre for vold utført av statsansatte og sikkerhetspersonell.

Nødbestemmelsen møtte raskt massiv kritikk, og ble referert til som «Licence to kill».

Systematisk tortur

Menneskerettighetsorganisasjoner har ropt varsku siden voldsbølgen startet i 2004, og Amnesty har avslørt at sikkerhetsstyrkene har stått bak systematiske bruk av tortur i sør.

Med omfattende mishandling, brennemerking, elektrosjokk, eksponering for intense varme eller kulde, og ved å begravet folk til nakken, har de gått frem.

Dette har vært hverdagen sør i Thailand siden 2004, med terror fra begge sider. Fanget i skuddlinjen er det sivilbefolkningen som må ta støyten.

I nær nitti prosent av angrepene er det sivile som dør. De blir drept mens de gjeter kyr, går til skolen, tempelet eller på jobb, er på kafé eller handler på markedet. Konsekvensen er frykt, og økt misnøye.

Yala skolebarn

Væpnede vakter følger skolebarn i sør-Thailand etter en rekke angrep mot skoler siden 2004. Dette bildet er tatt i august 2017.

Foto: MATTHEW TOSTEVIN / Reuters

Ny voldsbølge

Nøkkelen til den nye generasjonen separatisters slagkraft ligger i organisasjonsstrukturen. De er usynlige.

I motsetning til sine forgjengere, som i ren geriljastil bodde i den kuperte jungelen hvor de trente og planla sine angrep mot hovedsakelig statsansatte på 1960-tallet, holder opprørerne i dag til hjemme i landsbyene og opererer i små nettverk, såkalte celler.

– Hvis opprørere står bak dagens angrep kan dette være et tegn på hva vi har i vente ... En tydelig melding til myndighetene om at de vil ty til myke mål igjen, sier analytikeren Don Pathan i Thailand til nyhetsbyrået AFP.

Pathan spekulerer i om dagens angrep kan være en gjengjeldelse for en konkret hendelse, slik man har sett i konflikten tidligere, eller starten på en ny offensiv.

I de senere årene har ikke separatistene i like stor grad angrepet sivile direkte, så dagens hendelse er til stor bekymring, sier Pathan til AFP.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt