Beretningen om et varslet kupp

31. oktober 2013 gikk opposisjonen i Thailand ut i gatene i hovedstaden Thailand og krevde regjeringens avgang.

Siden demonstrasjonene begynte i fjor høst har Bangkoks gater vært preget av rivaliserende poltiske grupper – gulskjorter og rødskjorter – i stadige konfrontasjoner.

Opposisjonen har ikke krevd nyvalg; alle de fire valgene som er holdt i Thailand på 2000-tallet, har endt med seire til Shinawatra-familien og dens støttespillere.

I stedet har opposisjonen gjort sitt beste for å involvere militæret i politikken.

Flere ganger har opposisjonslederen, tidligere visestatsminister Suthep Thaugsuban, bedt militæret gjøre det klart om de støtter regjeringen og opposisjonen.

• Les også: Eks-visestatsministeren som ble opprørsleder

Samtidig har demonstranter fra opposisjonen okkupert en rekke militære bygninger i Bangkok i håp om å tvinge hærledelsen til å velge side i konflikten og ta makten ved et kupp.

De militære har ved en rekke anledninger utelukket et kupp, men valgte altså etter over et halvt år med demonstrasjoner og opptøyer i dag å gripe inn i konflikten og avsette den lovlig valgte regjeringen.

Demonstrantene startet demonstrasjonene i fjor høst etter at de reagerte mot et lovforslag om å gi amnesti til personer som hadde vært dømt i forbindelse med politisk uro i landet,

Opposisjonen fryktet at amnestiet også ville gjelde tidligere statsminister Thaksin Shinawatra, som i 2008 ble dømt (in absentia) til fengsel for maktmisbruk og korrupsjon.

Delt siden 2001

Helt siden Thaksin Shinawatra og hans parti Thai Rak Thai kom til makten i februar 2001 har det politiske liv i Thailand vært delt i to.

Noe forenklet har konflikten stått mellom den fattige landsby-befolkningen, særlig i Nord-Thailand, og middelklassen i byene.

Landsby-befolkningen har støttet Thaksin Shinawatra og sikret ham valgseieren ved det som er kalt «det minst korrupte valget i Thailands historie» i 2001.

Etter seieren satte Thai Rak Thai-regjeringen i verk en rekke tiltak for å bekjempe fattigdom på landsbygda og innføre bedre helsevesen for alle.

Inntektene i den nordøstre delen av Thailand, landets fattigste område, steg med nesten 50 prosent i løpet at de fem årene Thaksin Shinawatra regjerte mellom 2001 og 2006.

Samtidig sto regjeringen hans bak en brutal kamp mot narkotika, en kamp som ble kraftig kritisert for brudd på menneskerettighetene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Korrupsjonsanklaget

Under Thaksin Shinawatras år ved makten ble han en rekke ganger anklaget for korrupsjon.

Allerede før han ble statsminister var han en av Thailands rikeste menn, etter å ha tjent seg en formue på mobiltelefoni.

Korrupsjonsanklagene gikk på at regjeringskontrakter ble gitt til firmaer som var knyttet til Shinawatra-familiens forretningsimperium. Han ble også anklaget for skattesvindel og for majestetsfornærmelse mot Thailands aldrende kong Bhumipol.

Anklagene førte til at opposisjonen, som hadde tapt valget i 2005, året etter gikk ut i gatene i store demonstrasjoner.

Militærkupp i 2006

Etter et halvt år med demonstasjoner og opptøyer i gatene grep militæret i september 2006 inn mens Thaksin Shinawatra var i utlandet, og tok makten ved et kupp.

Militæret beholdt makten i et drøyt år, før det ble et holdt valg under en ny grunnlov i desember 2007.

Under valget var partiet til Thaksin Shinawatra, Thai Rak Thai, forbudt. En del av partiets tilhengere dannet et nytt parti, Phak Palang Prachachon (PPP), som gikk av med seieren ved valget.

Etter et år med protester fant Thailands høyesterett PPP skyldig i valgjuks og partiet måtte oppløses.

Dermed kunne valgtaperen fra valget i 2007, Det demokratiske partiet (Phak Prachathipat) danne regjering.

Til tross for sterke protester, blant annet en demonstrasjon i april 2010 der 87 mennesker ble drept, holdt regjeringen seg ved makten frem til det igjen ble holdt valg 2. juli 2011.

Ved 2011-valget hadde tidligere Thai Rak Thai-medlemmer igjen dannet et nytt parti, Pheu Thai Party, ledet av søsteren til Thaksin Shinawatra, Yingluck Shinawatra.

Hun vant en klar seier og partiet endte opp med 265 av de 500 setene i parlamentet.

Valget i 2011 var dermed det fjerde valget på rad der Shinawatra-familien og deres politiske allierte viste at de hadde et flertall av folket bak seg.

Ville ikke ha nyvalg

Etter valgnederlaget i 2011 har opposisjonen, representert ved den kongetro og utdannede middelklassen i byene, fortsatt kampen mot Shinawatra-fløyen.

Etter to relativt rolige politiske år, startet demonstrasjonene mot regimet opp igjen i fjor høst.

Allerede i november i fjor advarte Norges ambassadør til Thailand, Katja Christina Nordgaard, i NRK om at protestene kunne ende i militærkupp.

Regjeringen svarte på uroen med å utlyse et nyvalg som ble holdt 2. februar i år.

Klok av skade etter fire valgnederlag på rad, boikottet av opposisjonen valget og hindret mange valglokaler i å åpne, noe som første til at Grunnlovsdomstolen erklærte valget ugyldig.

I stedet for å gå med på nyvalg har opposisjonen krevd at regjeringen blir erstattet med et ikke-valgt folkeråd.

Samtidig har opposisjonen, som ved tidligere anledninger, fått hjelp av Grunnlovsdomstolen som tidligere i mai fant statsminister Yingluck Shinawatra skyldig i maktmisbruk og besluttet at hun må gå av.

I dag lyktes også middelklassen med prosjektet de har arbeidet med siden i fjor høst; å få militæret i landet til å ta makten ved et kupp.

Neste kapittel er kjent fra tidligere kupp i Thailands historie; militæret vil konsolidere makten i ett års tid før det blir holdt nye valg under en ny grunnlov.

Så blir det opp til middelklassen å bestemme hva de skal gjøre om Shinawatra-familien vinner sitt femte valg på rad.