Frykter at Ukraina-krigen kan ta livet av Brasils regnskog

Det høres kanskje rart ut, men logikken til president Bolsonaro er ganske enkel: Brasil er et jordbruksland. De er verdens største eksportør av storfekjøtt og soyabønner.

Landet importerer 80 prosent av kunstgjødselen som brukes i landbruket. Og hvem lager denne gjødselen? Russland.

Dermed må Brasil lage sin egen gjødsel, mener presidenten. Den må utvinnes fra mineraler som finnes i regnskogen, hevder han.

Kaller det «dødspakken»

Det er noe av bakgrunnen for de drastiske lovendringene som nå legges frem for nasjonalforsamlingen. Landets urfolk kaller det «combo da morte» - dødspakken.

Det handler om å stanse all godkjenning av urfolksterritorier. Om tillatelse til å drive gruvedrift i reservatene. Og om å legalisere gårdsbruk som er ulovlig etablert i urfolksområder.

Sonia Guajajara er en av Brasils fremste urfolksledere. Hun står i spissen for de store demonstrasjonene som har pågått i landets hovedstad den siste uka.

– Jeg er svært indignert over at regjeringen fortsetter å presse på for å få tillatelse til gruvedrift og til å utnytte urfolkets territorier, sier Guajajara til NRK.

Hun vet av smertelig erfaring hva som skjer i reservatene når de økonomiske interessene er på fremmarsj:

– Det fører til mer sykdom, mer vold og flere konflikter. Og det fører til mer alkoholisme og mer prostitusjon.

– Det er dette ønsket om rikdom fører til, sier hun.

Ukraina-krigen spiller inn

Før Jair Bolsonaro ble ble president i 2019, gikk han til valg på at han ikke ville godkjenne «en kvadratcentimeter» nytt land for urfolket.

Hans politikk er å bruke regnskogen til omfattende økonomisk virksomhet, som landbruk, tømmerhugst og gruvedrift.

Dette har ført til omfattende avskoging og store ødeleggelser i urfolksområdene.

Men Bolsonaro har ikke lyktes med å få til omfattende lovendringer.

Inngrepene i Amazonas har i all hovedsak vært ulovlige. Det som skjer nå er derfor et siste forsøk på å få til omfattende endringer før presidentvalget til høsten.

Et av argumentene for å få forslagene vedtatt er knyttet til krigen i Ukraina.

Jordbrukslandet Brasil er avhengig av kalium fra Russland for å gjødsle jorda. Og ifølge Bolsonaro finnes det store mengder av dette mineralet i urfolksområdene. Kritikerne avviser dette, og hevder at forekomstene er små.

• Les også: Lover å bevare regnskogen – hugger stadig mer
• Les også: Setter livet på spill for å redde Amazonas

Frykt i Rio Negro

Et av områdene der regjeringen vil åpne for gruvedrift er Rio Negro, en naturperle nordvest i Brasil.

23 urfolksstammer med tusener av beboere holder til i dette området. Da NRK besøkte Rio Negro for et drøyt år siden, var det økende frykt for Bolsonaros politikk.

– Når har frykten økt ytterligere, sier Auxiliadora Daw, høvding for Daw-stammen, i et intervju NRK gjør med henne på internett:

– Gruvedrift i dette området vil være dødelig for våre folk. Vi vil kjempe imot med alle våre krefter. Vi må bevare naturen, våre elver og våre vassdrag for fremtidige generasjoner, sier høvdingen.

Brasils nasjonalforsamling skulle ha startet behandlingen av de nye lovene denne uken, men dette er nå utsatt.

Motstanden er stor, og urfolks- og miljøorganisasjonene mobiliserer nå kraftig. De setter sin lit til at behandlingen blir utsatt til etter høstens valg. Og de håper at Bolsonaro taper.

I øyeblikket leder tidligere president Lula Da Silva klart på meningsmålingene.

• Les også: Jeg er i et paradis – og området er til en viss grad et bilde på urfolkets Brasil