Jeg er i et paradis – og området er til en viss grad et bilde på urfolkets Brasil

Det kiler i magen av spenning når jeg ser ut av flyvinduet. Det er ikke ofte jeg opplever dette lenger – etter nærmere 50 år med reising til mange verdenshjørner.

Stort sett drar jeg til steder jeg kjenner. Eller til steder som har mye til felles med de jeg kjenner. Men dette er noe helt annet.

Fra det lille propellflyet ser jeg ut på et hav av grønt – skog så langt øyet rekker, og noen innsjøer og elver. Jeg er i Øvre Rio Negro helt nordvest i Brasil.

Herfra er det bare noen mil opp til grensene mot Colombia og Venezuela. Og selv om jeg bor i Rio de Janeiro er det en lang reise – omtrent som fra Oslo til Kairo.

Øvre Rio Negro er et urfolksområde på hele 80.000 kvadratkilometer, en femtedel av Norge. I dette reservatet er det rundt 25.000 innbyggere i 23 urfolksstammer. Og i motsetning til andre deler av Brasil er urbefolkningen i flertall her i nordvest.

Herre i eget hus

Det er en to timers flytur fra Amazonas-hovedstaden Manaus og frem til mitt reisemål, småbyen São Gabriel da Cachoeira. På norsk blir det Engelen Gabriel ved fossen. Fossen er ikke høy, men den er desto bredere.

Og den er et praktfullt skue med den mektige Rio Negro-elven som flyter i raske stryk rammet inn av Amazonas-jungelens grønne skjønnhet.

Jeg er i et paradis. Og området er til en viss grad et bilde på urfolkets Brasil, slik det en gang var. I Øvre Rio Negro er urfolket i stor grad herrer i eget hus.

Og et symbol på dette er fem store bokstaver på en husvegg i São Gabriel da Cachoeira. FOIRN er en forkortelse for Føderasjonen av Urfolksgrupper i Øvre Rio Negro, og det er denne organisasjonen som i første rekke har ført kampen for urfolkets rettigheter i området.

FOIRN ble dannet på slutten av 1980-tallet, omtrent samtidig med at Brasils militærdiktatur trakk sitt siste sukk. Og denne og andre urfolksorganisasjoner ga viktige bidrag til at Brasils grunnlov av 1988 ble et forbilde for urfolk over hele verden.

Den ga urfolket rett til mer enn 13 prosent av landets territorium, og til mer enn 700 reservater – de aller fleste i Amazonas.

– Urfolk må dele

– Egentlig er alt vårt, sier Edson Baré, som har ansvaret for kultur og utdanning i FOIRN.

– Det som i dag er Brasil ble ranet fra oss av portugisiske koloniherrer, og som en erkjennelse av denne historiske uretten er vi altså tildelt 13 prosent av landet, sier han.

Men det er slett ikke alle som mener at urfolkene fortjener disse områdene.

En av dem som er uenig er Brasils president Jair Bolsonaro. Ifølge ham og hans

støttespillere er det urimelig at noen hundre tusen urinnvånere skal legge beslag på så store områder.

– De må dele sin jord med andre brasilianere, sier han.

Og han har satt i verk en politikk som oppmuntrer bønder, tømmerhuggere, gullgravere og energiselskaper til å drive virksomhet i urfolksområdene.

– Bolsonaros politikk har gjort fremtiden vår mer usikker enn på svært lenge, sier Edson Baré.

– Her i Rio Negro-området har vi fått til mye, og har sikret våre rettigheter. Men presidenten vil endre selve grunnloven, og dermed kan alt skje, sier han.

På besøk hos Dâw-stammen

En 20 minutters tur i småbåt bringer meg over den mektige Rio Negro-elven og til Dâw-stammens lille landsby.

På elvebredden blir jeg møtt av et stort skilt med teksten Terra Protegida – beskyttet landområde, og underteksten adgang forbudt for uvedkommende.

Det er så visst ikke bare å spasere inn i et brasiliansk urfolksreservat. Det krever en spesiell tillatelse fra Brasils urfolksdirektorat, og er en byråkratisk prosess.

Men en anbefaling fra FOIRN er tillatelse god nok, og jeg blir tatt vel imot av Dâw-stammens myndige høvding, Auxiliadora Silva.

Etternavnet hennes er det offisielle, som står i folkeregisteret. Men i likhet med resten av det brasilianske urfolket bruker hun til daglig stammens navn, og kaller seg Auxiliadora Dâw.

– De hvite tenker annerledes

Hun viser meg rundt i den lille landsbyen, som har rundt 70 innbyggere. Og overalt får jeg høre den samme historien: At de er redde for den nye presidenten, og at de frykter at naturen de lever av skal bli ødelagt.

– Det var i urskogen vår kultur oppsto, sier høvdingen alvorlig, mens hun forbereder et fiskemåltid til familien.

– Og skogen er helt nødvendig for at våre folk skal fortsette å eksistere, sier hun.

Til presidentens krav om å åpne reservatene for andre brasilianere har hun dette å si:

– Problemet er at vi og de hvite tenker helt forskjellig. De hvite vil bli rike. Derfor trenger de mye jord, og det fører til at naturen blir ødelagt. Vi urfolk tenker ikke slik. Vi bruker bare det vi trenger for å leve, sier hun.

– Vår alles kamp

Tilbake i São Gabriel da Cachoeira møter jeg igjen Edson Baré i urfolksorganisasjonen FOIRN. Han nikker ettertenksomt når jeg forteller om mitt besøk hos Dâw-stammen.

– Det er akkurat slik det er, sier han.

– Vi urfolk har en livsform som beskytter naturen. Vi har i alle år fått høre at vi står i veien for fremskrittet.

Men i dag skjønner de fleste at fremskritt er å ta vare på regnskogen her i Amazonas – ikke å erstatte den med soyafarmer og damanlegg.

– Vår kamp handler om mye mer enn å redde oss selv. Den handler om å redde kloden og alle som bor her, sier talsmannen for urfolket her i Brasil.

• Les også: Storebrand med nye krav mot Brasils regjering
• Les også: Bolsonaros miljøpolitikk er upopulær blant brasilianerne