Fredsplan uten fredshåp

Donald Trump har ofte kalt den «århundrets avtale».

Lite tyder på at beskrivelsen er treffende.

For da Trumps lenge varslede fredsplan for Midtøsten ble fremlagt i Det hvite hus i kveld, ble det klart at den ikke var noe særlig mer balansert enn ventet.

Talende nok var bare én av partene til stede: Israels statsminister Benjamin Netanyahu stod ved Trumps side og kom med jevnlig applaus. Palestinerne var ikke invitert, og har oppfordret til boikott av planen.

Og Netanyahu har grunn til å smile: fredsplanen er en gavepakke til ham, mens den tilbyr lite for palestinerne.

• Les mer om fredsplanen her

Planens innhold

Planen innebærer at Israel får beholde bosettingene i de okkuperte palestinske områdene – til tross for at FNs sikkerhetsråd har slått fast at bosettingene er ulovlige og i strid med folkeretten. Planen legger også opp til at Israel får annektere deler av okkuperte Vestbredden og Jordan-dalen, palestineres kornkurv.

Israel skal i løpet av en overgangsperiode på fire år ikke etablere nye bosettinger, men skal kunne bygge flere boenheter i de eksisterende.

Trump sier at planen legger opp til en egen palestinsk stat – som palestinernes «kanskje siste sjanse.»

Men staten planen innebærer er en palestinsk pariastat, demilitarisert og uten kontroll over egne grenser. I tillegg er det vanskelig å se for seg hvordan den territorielt vil henge sammen, hvis Israel annekterer deler av okkuperte Vestbredden. Staten vil også først kunne opprettes etter fire år, og bare dersom palestinerne går med på fredsplanen for øvrig. Den er langt fra staten palestinerne drømmer om.

Trump sa imidlertid at palestinerne ville fordoble sitt territorium, uten å gå i detaljer på hvordan det i praksis vil skje.

Partisk

Det er vanskelig å se for seg hvordan palestinske ledere kan gå med på denne planen. Ikke bare blir palestinsk territorium annektert, men også på noen av kjernepunktene i konflikten innfrir Trump Israels krav, og presenterer palestinerne med ting de neppe kan svelge.

Jerusalem forblir Israels udelelige hovedstad, sa Trump.

Palestinerne får opprette sin hovedstad i Øst-Jerusalem, men ikke i Gamlebyen.

I tillegg får ikke palestinske flyktninger returnere til sine hjem i dagens Israel, sa Netanyahu på pressekonferansen.

Økonomisk insentiv

Trump la i kveld stor vekt på planens økonomiske insentiv for palestinerne. Det skal forhåpentligvis lokke palestinerne til å akseptere planen. For dagens plan er andre del av en større pakke. Den første delen av fredsplanen er en økonomisk del som ble offentliggjort av Jared Kushner i Bahrain i juni i fjor. Den lover støtte på 50 milliarder dollar over 10 år til Palestina og til naboland med palestinske flyktninger – men bare hvis man går med på fredsplanen.

De palestinske selvstyremyndighetene trenger sårt penger, spesielt etter at USA kuttet økonomisk støtte. Men likevel er det usannsynlig at den økonomiske biten vil veie opp for den politiske for palestinerne.

– Penger er viktig. Økonomien er viktig. Men politikk er viktigere. Den politiske løsningen er viktigere, sa president Mahmoud Abbas om den økonomiske delen av planen i fjor.

Mangler tillit

I fredsmegling er det viktig at megleren nyter tillit fra begge parter og fremstår som upartisk. I dette tilfelle mangler Trump begge deler. Palestinernes tillit til USA er på et historisk bunnpunkt. Palestinerne har lenge opplevd at amerikanske presidenter har stor forståelse for det israelske perspektivet av konflikten, men Trump har dratt dette mye, mye lenger.

Lenge før fredsplanen ble presentert, brøt han med flere tiår med amerikansk utenrikspolitikk da han anerkjente omstridte Jerusalem som hovedstad i Israel og flyttet den amerikanske ambassaden dit. Han har anerkjent de okkuperte Golanhøydene som israelsk territorium. Han har kuttet økonomisk bistand til palestinerne og satt spørsmålstegn ved hvorvidt palestinske flyktninger bør ha flyktningstatus.

Statusen til omstridte Jerusalem og til palestinske flyktninger er to av de vanskeligste temaene i konflikten – temaer som man i tidligere fredsinitiativ har forsøkt å spare til slutt fordi diskusjoner om disse truer ethvert fredsinitiativ med havari før det er begynt. Trumps fremgangsmåte er dermed svært ukonvensjonell. I begge spørsmål tok den potensielle fredsmegleren side allerede før fredsplanen ble fremlagt – og undergravde dermed sin egen uavhengighet som megler.

Spørsmål ved timingen

Det stilles også spørsmål ved timingen av planen. Den er blitt utsatt mange ganger tidligere – men nå er den plutselig fremskyndet. Egentlig var den ventet etter det israelske valget i mars.

– Dette er en plan for å beskytte Trump fra riksrett og Netanyahu fra fengsel. Dette er ingen fredsplan for Midtøsten, sa palestinernes statsminister Mohammed Shtayyeh i går.

Både Trump og Netanyahu har juridiske og politiske problemer for tiden.

Riksrettssaken mot Trump er inne i en kritisk fase, mens i Israel er Netanyahu tiltalt for korrupsjon, bestikkelser og tillitsbrudd. Netanyahu er dessuten inne i sin tredje valgkamp på mindre enn et år, etter at han ikke har klart å danne flertallsregjering i de to forrige valgene. Han kan trenge all drahjelp han kan få for å lykkes i tredje forsøk. Også Trump er inne i et valgår.

Timingen kan tyde på at dette har vel så mye å gjøre med israelsk og amerikansk politikk, som med fred i Midtøsten. Og kanskje vil planen ha større konsekvenser for det første. For når det gjelder det andre, er det lite som tyder på at dette vil hjelpe.

Protester

Trump skal i går ha forsøkt å ringe palestinernes president Mahmoud Abbas, som avviste samtalen. Isteden skal han skrive et brev til palestinernes president med innholdet i planen.

Men palestinerne har allerede blankt avvist planen. Likevel tror Trump at de kan komme til å akseptere den.

– Planen er veldig god for dem, faktum er at den ar altfor god for dem, sa Trump til reportere i går.

– Vi tror at vi til slutt vil få støtten til palestinerne.

Lite tyder på at han får rett. På Gazastripen og på Vestbredden var det protester i dag og flere er varslet. Palestinerne sier de kan komme til å trekke seg fra Oslo-avtalene som en konsekvens av planen.

Spørsmålet om hvor store og hvor langvarige de blir, avhenger litt av hva som skjer fremover nå. Hvis Israel ser på planen som et grønt lyst til å annektere palestinske områder, og virkelig setter det ut i live, så kan vi komme til å se nye bølger av protester, og kanskje også vold eller en ny intifada.

Kanskje fører «fredsplanen» til at fred bare blir enda fjernere.