Diskusjonen om borgerlønn har pågått lenge.
Tanken er at når robotene tar over store deler av det arbeidet som gjøres i samfunnet, så blir det bare arbeid til noen få. Resten av befolkningen må derfor få utbetalt borgerlønn.
Det er en sum penger som innbyggerne får enten de arbeider eller ikke.
- Ytring: Borgerlønn er en god idé
Finnene prøver
Borgerlønn har stått på flere europeiske partiers programmer, men det er bare finnene som prøver ut en variant.
2000 arbeidsledige finner ble trukket ut til å være med på forsøket som skal vare fra og med januar i år og ut neste år.
Hver måned får hver deltaker utbetalt 560 euro, eller om lag 5000 norske kroner.
Dette beløpet skal dekke utgifter til mat, klær og diverse andre ting.
Et eventuelt tilskudd til bolig kommer utenom.
Ingen krav
– For meg fungerer borgerlønnen svært godt, sier Sini Marttinen som vi treffer på Helsinki Think Company.
Dette er et sted som er støttet av staten, og der unge mennesker uten fast arbeid kan komme og bruke kontorplasser gratis. Hun har en mastergrad i økonomi og har vært arbeidsledig i nesten et år.
– Det beste med borgerlønnen er at det ikke stilles noen betingelser, også er det veldig lite byråkratisk, understreker Marttinen.
Pengesummen hun får er bare 80 euro mer enn en arbeidsledighetstrygd.
Men en trygd blir redusert når hun tjener litt ekstra, det skjer ikke med borgerlønnen.
Borgerlønn til alle?
Mange finner lurer på om borgerlønnen kommer til å omfatte alle når prøveperioden er over om to år.
– Det er mulig at det kommer til å skje, sier Elina Lepomäki fra Samlingspartiet som er en av koalisjonspartnerne i sentrum-høyre-regjeringen i Finland.
Men hun understreker at det som skjer videre kommer til å bli avgjort når prosjektet skal evalueres.
– Nå er borgerlønnen skattefri, men hvis den skal omfatte alle, så må den skattlegges for dem med betydelig inntekt. Ellers vil ikke statsbudsjettet tåle belastningen, sier Lepomäki til NRK.
Politisk omstridt
Diskusjonen rundt borgerlønn går friskt i Finland. Noen mener at det vil være misbruk av skattepenger å betale ut et beløp til alle uten krav om at de må yte noe.
– Problemet med det forsøket som pågår nå, er at det er for avgrenset, sier partileder Li Andersson i Venstreforbundet som er i opposisjon.
Hun mener at folk i forskjellige arbeidssituasjoner burde vært med, ikke bare arbeidsledige.
Flere i jobb?
Selv om arbeidsledigheten i Finland nå er på over 9 prosent, så er det mangel på folk som vil ta strøjobber eller korttidsengasjement.
Myndighetene håper at flere av dem som får borgerlønn også vil ta slike jobber, siden de ikke trekkes i noen trygd.
– De som får borgerlønn opplever nok en større grad av økonomisk sikkerhet, noe som kan gjøre det lettere for dem å ta korttidsjobber, sier forsker Miska Simanainen hos Kela som tilsvarer Nav i Norge.
– Fremskritt
– Det er naturligvis en belastning å stadig vekk få «takk, men nei takk» som svar på alle jobbsøknadene jeg sender ut, sier Sini Marttinen.
Hun gir likevel ikke opp håpet om å få napp på en stilling som passer til hennes økonomiutdanning.
– I dagens samfunn kreves det at unge mennesker er fleksible og raske til å omstille seg, og i dette perspektivet er borgerlønn et stort fremskritt. Jeg håper virkelig at ordningen blir utvidet om to år, sier 34-åringen i Helsingfors.