Sveits skal ha folkeavstemning om borgerlønn 5. juni. Den økende oppmerksomheten om borgerlønn er først og fremst begrunnet i etiske og sosiale argumenter. Borgerlønn innebærer at alle, uavhengig av personlige forhold og forskjeller i sosial og økonomisk status, får utbetalt en bestemt sum penger hver måned.
Borgerlønn er en god idé fordi den kan bidra til en mer rettferdig framtid. I tillegg til at borgerlønn reduserer ulikheter, vil vi bli mer samfunnsengasjerte og vise økende toleranse overfor hverandre. Når tillit og solidaritet erstatter mistro og konkurranse vil samfunnet som helhet bli bedre. Samlet sett har borgerlønn dermed positiv innvirkning på enkeltmennesker, økonomi og samfunn.
Mer tid til andre aktiviteter
En sikker grunninntekt åpner for økt bruk av deltidsarbeid, ofte i kombinasjon med selvstendig næringsvirksomhet. På denne måten kan de som ønsker det øke inntekten sin. Konsekvensen er arbeid for flere. Vekst i folketall kombinert med teknologisk utvikling fører med nødvendighet til at vi i fremtiden må dele på arbeidsoppgavene på en annen måte enn tidligere.
En positiv konsekvens av redusert arbeidstid er at det blir mer tid til andre aktiviteter. Økning i frivillig arbeid, dugnad, hobbyer og kulturelle aktiviteter til beste for individ og fellesskap er en sannsynlig konsekvens. Innføring av borgerlønn fører til at vi blir mer produktive, ikke latere.
Unngår stigmatisering
Det er lett å bli enige om at de fleste prinsippene for borgerlønn er både fornuftige og praktisk gjennomførbare, i tillegg er de enkle å administrere. Selv om borgerlønn gir effektive og rettferdige løsninger, er det mange forhindringer som må overvinnes før systemet kan settes ut i praksis.
LES OGSÅ: «Hvorfor snakker vi ikke om borgerlønn?»
Når et nytt system skal innføres vil det alltid bli sammenlignet med det eksisterende på det etablerte systemets premisser. Den sterkeste motstanden mot endring kommer fra dem som får mindre enn tidligere. Borgerlønn representerer et helhetlig sammenhengende system som gjelder alle, til forskjell fra dagens spesialiserte støtteordninger. I et helhetlig og integrert system der alle blir behandlet likt unngår en i tillegg stigmatisering av utsatte grupper. Et system basert på borgerlønn er lett å forstå, og det er samtidig rettferdig og ressurseffektivt.
Er borgerlønn for dyrt?
De vanligste argumentene mot innføring av borgerlønn er:
Rike mennesker trenger ikke borgerlønn. Svar: De rike betaler mye mer i inntekts og formuesskatt, borgerlønn blir dermed å betrakte som et skattefradrag.
Vi bør ikke gi mennesker lønn uten noen form for motytelse. Svar: Dagens system med en rekke ulike trygde- og støtteordninger er passiviserende. Det ligger ofte inne en betingelse om at det ikke er tillatt å ha lønn ved siden av støtten fra det offentlige.
Borgerlønn er for dyrt. Svar: Hvor mye borgerlønnen vil koste, avhenger av hvordan systemet blir utformet. Det er uansett mye å spare på å fjerne alle kostnader forbundet med håndheving av alle eksisterende støtteordninger.
Folk ville slutte å bidra til fellesskapet. Svar: Erfaring fra andre land indikerer at det motsatte vil skje, de fleste ønsker å øke inntekten gjennom ulike former for arbeid. Aktiviteten vil bli større enn den er innenfor dagens passiviserende system.
Sikkerhetsnett
Vi kan konkludere med at borgerlønn er fornuftig fordi den representerer et sikkerhetsnett som inkluderer alle. Borgerlønn er et effektivt virkemiddel for å redusere arbeidsledighet fordi flere mennesker vil velge deltidsjobber. Borgerlønnen er både enkel å forstå og lett å gjennomføre i praksis.
Det er mye som tyder på at borgerlønn i fremtiden vil være en realitet i store deler av verden selv om det i dag kan virke som en urealistisk utopi. Noen hevder at dersom alle i verden skulle få borgerlønn, nok til å dekke grunnleggende behov, ville det bli svært dyrt, «det ville koste halvparten av dagens militærbudsjett». Hadde vi hatt evne og vilje til å gjennomføre borgerlønn gjennom FN kunne vi sikkert spart store deler av den andre halvparten av militærutgiftene.
