Forsker tviler på at Ukraina står bak drapet på Dugina

Bilbomben gikk av lørdag kveld utenfor Moskva. Den russiske redaktøren og politiske analytikeren Darja Dugina (29) døde i eksplosjonen.

Hun var datteren til den kjente russiske ideologen Aleksandr Dugin. Han regnes som en av president Vladimir Putins mest sentrale inspirasjonskilder for krigen i Ukraina.

I dag anklaget den russiske etterretningstjenesten, FSB, Ukraina for å stå bak.

– Forbrytelsen ble planlagt og utført av ukrainsk etterretningstjeneste, skriver FSB i en uttalelse som er sitert av flere russiske nyhetsbyråer.

FSB hevder at det var en kvinne ved navn Natalja Vovk som drepte Dugina. Hun skal ha kommet til Russland 23. juli med sin 12 år gamle datter, og leid en leilighet i bygningen der Dugina bodde.

Vovk skal ha overvåket Dugina fra bilen sin, en Mini Cooper, og byttet registreringsskilt flere ganger, ifølge FSB. Ved innreise til Russland skal bilen ha hatt skilter fra den ukrainske utbryterrepublikken Donetsk, i Moskva hadde bilen kasakhstanske skilt og ved utreise ukrainske skilt.

FSB hevder også at kvinnen var på samme festival som Darja Dugina og faren Aleksandr før attentatet, og at hun skal ha fulgt etter bilen til Dugina.

Etter eksplosjonen skal Vovk og datteren ha kjørt til Estland.

Ukrainske myndigheter har benektet at de står bak angrepet.

Ifølge en rådgiver til Ukrainas president, er FSB sin versjon russisk propaganda, skriver BBC.

Forsker: Lite trolig at ukrainsk etterretning står bak

Opplysningene fra FSB kan i utgangspunktet virke troverdige, sier Tom Røseth. Han er hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole.

Likevel mener han det er lite trolig at ukrainsk etterretning har gjennomført operasjonen.

– Jeg tviler på at Ukraina har politisk interesse av å gjøre dette, sier Røseth.

Han sier det er forbundet med stor risiko å utføre slike operasjoner. Blant annet kan det føre til at Moskva vil stemple Ukraina som en terrorstat, og dermed utsette landet for hevnaksjoner. Ukraina kan også risikere å få mindre støtte fra vestlige land, sier Røseth.

I tillegg har Ukraina, så langt i krigen, vært veldig forsiktig med å slå til mot mål inne i Russland, sier Røseth. Å ramme sivile vil gi Russland et påskudd til å slå hardt tilbake mot ledelsen i Kyiv. Det kan også føre til at Russland vil slå enda hardere til mot sivile mål i Ukraina, mener han.

Dersom FSB har rett, vil det i så fall være en kraftig endring i ukrainsk handlingsmønster, sier Røseth.

– Moskva har løyet mange ganger i denne krigen

Han mener det er beleilig for russiske myndigheter å anklage Ukraina for å stå bak bilbomben.

– Det passer godt inn i Moskvas retorikk å stemple Kyiv som et terrorregime. Moskva har løyet mange ganger i denne krigen. Det kan godt hende de ønsker å kjøre denne saken for å legitimere kraftige aksjoner mot Kyiv og Ukraina på uavhengighetsdagen på onsdag og seksmånedersmarkeringen av krigen, sier Røseth.

I helga advarte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj mot russiske provokasjoner på uavhengighetsdagen.

Røseth sier at man vet for lite om de faktiske forholdene til å mene noe sikkert om hvem som står bak. Han peker på at FSB i løpet av kort tid har lagt fram en rekke detaljer knytta til de to mistenkte fra de kom inn i Russland til de skal ha forlatt landet.

– Hvis FSB har klart dette på så kort tid, er det et godt stykke etterretningsarbeid, men det virker også litt hastig, sier Røseth.