Forsker om Gaza: – De politiske årsakene blir aldri løst

Etter tre dager har Israel og den palestinske gruppa, Islamsk jihad inngått våpenhvile.

Våpenhvilen trådde i kraft 23.30 lokal tid på søndag og ser ut til å ha holdt seg mandag morgen.

Begge sider har imidlertid sagt at de vil svare på eventuelle angrep.

Våpenhvilen ble først kunngjort av Islamsk jihad, og deretter Israel. Begge parter takket Egypt for å ha meklet fram våpenhvilen. Qatar og FN bisto i meklingen.

Israel hevder de gikk til angrep på Gaza for å forhindre terrorangrep fra gruppen Islamsk jihad.

Hamas, som vanligvis har en sentral rolle når det er oppblussinger i Gaza, har holdt seg på sidelinjene i denne runden.

– Islamsk jihad er en militant gruppe som har kjempet mot Israel siden 80-tallet og har en islamistisk ideologi, men i motsetning til Hamas driver de ikke statsbygging, sier PRIO-forsker, Jørgen Jensehaugen, til NRK.

– De er ikke et politisk parti. Hamas er en militant gruppe og et politisk parti, mens Islamsk jihad kun er en militant gruppe.

Sivile drept

Israel sier de har gått til målrettede angrep mot medlemmer av Islamsk jihad, men ifølge palestinske talspersoner er halvparten av de drepte sivile.

44 palestinere har blitt drept i angrepene, og 350 har blitt såret. Ifølge det palestinske helsedepartementet er 15 av de drepte barn.

Islamsk jihad har avfyrt raketter mot Israel, men de fleste har blitt fanget opp av Israels luftforsvarssystem «Iron Dome».

Ifølge israelske myndigheter har totalt 34 israelere blitt skadd i angrepet.

I en uttalelse sier USAs president, Joe Biden, at han ønsker våpenhvilen velkommen og vil ha en gransking av sivile drap.

Biden ønsker at «begge sider innfører våpenhvilen og sikrer bensin og humanitære forsyninger til Gaza».

Mandag morgen melder nyhetsbyrået AFP at Israel slipper lastebiler med bensin inn til Gaza.

– Litt av problemet med måten Gaza blir håndtert på er at man går gjennom krigssykluser uten at de virkelige problemene, som blokaden, blir adressert, sier Jørgen Jensehaugen.

Gaza har siden 2005 vært under en blokade av Israel som kontrollerer import til Gazastripen. Blokaden har unntak for noen humanitære goder.

– Det er det store problemet for Gaza. Med blokaden har grupper i Gaza hele tiden en grunn til og unnskyldninger til å angripe Israel, som resulterer i at Israel angriper tilbake, sier Jensehaugen.

– Det blir runder med krig som blir satt på pause, men det politisk underliggende blir aldri løst.

«Skjør situasjon»

FNs spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten, Tor Wennesland, skriver på Twitter at situasjonen er skjør, og at han oppfordrer alle parter til å opprettholde våpenhvilen.

Jørgen Jensehaugen mener det internasjonale samfunnet må gjøre mer for å sikre langvarig fred i Gaza.

– Det internasjonale samfunnet bør ikke tenke at man kun skal engasjere seg i Gaza hver gang det er en konflikt der. De må engasjere seg for å løse konflikten, og ikke bare hver gang det er vold, sier Jensehaugen.

Forrige ukes angrep er den største oppblussingen siden 11-dagers krigen i fjor vår som tok livet av 250 palestinere og 13 israelere.