Reuters: Putin vinn valet – men går litt tilbake

Sitjande president Vladimir Putins parti kan erklære siger ved årets val i Russland, med ei noko svakare oppslutning enn sist.

STENGT: Russerne har stemt i 11 tidssoner fra Østersjøen til Stillehavet. Her forbereder medlemmer av en valgkommisjon seg på å telle stemmesedler i Omsk.

Russarane har røysta i 11 tidssoner frå Østersjøen til Stillehavet. Her førebu medlemmar av ein valkommisjon seg på å telje røystesetlar i Omsk.

Foto: Evgeniy Sofiychuk / AP

Etter kvart som fleire røyster blir talde, ser sigeren til Putins parti ut til å bli klarare.

64 prosent av stemmene er opptalde, men allereie no har president Vladimir Putins parti Foreinte Russland 48 prosent av stemmene i årets val i Russland.

Det største opposisjonspartiet, Kommunistpartiet, har ei oppslutning på 21 prosent.

Samtidig skriv Reuters at partiet Putin har i ryggen har noko lågare oppslutning enn førre gong det var val i 2016.

Byrået peikar mellom anna på behandlinga av regimekritikar Aleksej Navalnyj, lågare levestandard og ein taktisk stemmekampanje organisert av Navalnyjs støttespelarar, som årsaker til at Putin går litt tilbake i årets val.

Ved førre val i 2016 fekk partiet over halvparten av røystene med 54 prosent.

Russarane har røysta i tre dagar over elleve tidssoner, og det siste vallokalet stengde i Kaliningrad søndag kveld.

Russian President Putin votes online in parliamentary election in Moscow Region

President Vladimir Putin fram for ein PC kor han tar del i elektronisk røysting, heime i bustaden utanfor Moskva.

Foto: Sputnik / Reuters

Protest-røyster

I det noverande parlamentet sit det, i tillegg til Foreinte Russland, tre andre Putin-lojale parti: Kommunistpartiet, Rettferdige Russland og Russlands liberaldemokratiske parti (LDPR).

Alle desse ser ut til å framleis sitje vidare med det nye partiet «Nye Folk», som også kom over sperregrensa.

– Det er spennande å følgje med på kommunistane. Dette er tradisjonelt det største opposisjonspartiet og dei har forhold seg lojalt til Putin sitt regime, seier seniorforskar i Norsk utanrikspolitisk institutt, Helge Blakkisrud.

Kommunistpartiet har denne gongen har dei kome under angrep frå Kreml, forklarar han. Blant anna har kommunistane sin tidlegare presidentkandidat, Pavel Grudinin, blitt nekta å stille.

– Fleire observatørar trur difor at kommunistane vil samle mange av protestrøystene og gjere eit godt val, seier han.

Førebelse tal viser at valdeltakinga i landet er på 45 prosent, skriv Moscow Times.

For president Vladimir Putin og dei sittande myndigheitene er det viktig å behalde det store fleirtalet.

– Valet handlar mykje om oppslutninga til Putin sitt parti Foreinte Russland, og kor stort fleirtal partiet vil få, ​​seier Blakkisrud.

Reint fleirtal eller to tredelar

Mykje av spenninga før valet var knytt til om Foreinte Russland skulle få to tredelar fleirtal eller rent fleirtal.

– Med over halvparten av seta vil dei kunne få gjennom alle lovar og forslag, utan å måtte forhandle med opposisjonen, medan med to tredelar kan dei også endre grunnlova på eiga hand, forklarar Blakkisrud.

Meiningsmålingane til Putin sitt parti har ikkje vore lovande, og låge jamt under 30 prosent.

Radio Free Europe Radio Liberty skriv at dette er den lågaste meiningsmålinga til partiet på to tiår.

– Ein ting er meiningsmålingar, noko anna er den faktiske valdeltakinga. Dei fleste prognosar går på at Foreinte Russland hamnar på over 40 prosent i partilistevalet, noko som er dårlegare enn sist, men akseptabelt, seier Blakkisrud.

Blakkisrud seier at det viktige valet i Russland er presidentvalet i 2024, fordi den politiske kursen blir bestemt i Kreml av presidenten. Dette er meir ei folkeavstemming over Putin enn eit reelt val, meiner Blakkisrud.

Valget i Russland avgjøres i dag. Her stemmer en kvinne søndag ved den russiske ambassaden i Vilnius i Litauen.

Valet i Russland avgjerast i dag. Her røyster ei kvinne søndag ved den russiske ambassaden i Vilnius i Litauen.

Foto: Mindaugas Kulbis / AP

Demonstasjonar?

Den uavhengige veljarrett-organisasjonen Golos har ein eigen app der alle kan rapportere inn observasjonar om avvik i valet.

I alt har det vore rapportert inn rundt 3600 avvik.

Avvika handlar om brot på regelen om hemmeleg val, tvungen valdeltaking, juksing med lister over veljarar som har stemt heime, og bunker med røystesetlar som er putta i stemmeurna på same tid.

Leiaren for kommunistpartiet, Gennadij Zjuganov vil granske desse avvika.

Helge Blakkisrud

Seniorforskar i Norsk utanrikspolitisk institutt, Helge Blakkisrud seier det ikkje blir eit veldig spennande val.

Foto: NUPI

– Eg reknar ikkje med at det vil vere omfattande juks denne gongen, sidan valresultatet i stor grad er avgjort på førehand. Kreml har hindra regimekritiske kandidatar frå å stille ved å bruke lovverk og domstolsapparatet til å luke dei ut før valet, seier Blakkisrud.

– Kan det bli demonstrasjonar?

– I dag ligg den regimekritiske opposisjonen med brekt rygg, og ingen forventar store protestar no, seier han og legg til:

– Kreml slo hardt ned på opposisjonen då Aleksej Navalnyj kom heim i vinter. Fleire opposisjonspolitikarar sit i fengsel, og andre har reist frå Russland for ikkje å bli straffeforfulgt. Organisasjonen til Navalnyj er erklært som ekstremistar, seier Blakkisrud.

SISTE NYTT

Siste nytt