NRK Meny
Normal

Forbyr sminke, tatoveringer og piercinger på tyrkiske skoler

Den tyrkiske regjeringen har innført et forbud mot sminke, tatoveringer og piercinger for skoleelever.

Skoleelever i Istanbul

Skoleelever på vei til skolen i Bayrampasa-distriktet i Istanbul 15. september i år. Over 16 millioner elever startet på et nytt skoleår i Tyrkia mandag for to uker siden.

Foto: OZAN KOSE / AFP

President Recep Tayyip Erdogan

Recep Tayyip Erdogan tok over som president etter at han vant valget i Tyrkia 10. august.

Foto: Murad Sezer / Reuters

Etter de nye reglene blir det også forbudt å farge håret, og gutter får ikke lov til å ha bart eller skjegg.

De nye forbudene ble offentliggjort lørdag og omtales i tyrkiske aviser i dag.

Forbudene er en del av forsøkene til det regjerende AKP-partiet på å gjenopprette tradisjonelle verdier, noe som av motstanderne blir oppfattet som en islamisering av Tyrkia.

– Skal skjære av seg huden?

Veli Demir, lederen for det tyrkiske utdanningsforbundet Egitim, tar avstand fra forbudene og sier de blir umulige å håndheve.

– Hva skal skje med dem som allerede har tatoveringer? Skal skjære av seg huden?, sier han ifølge den tyrkiske nettavisen Radikal.

Han sier at forbudene er innført uten å tenke gjennom konsekvensene.

– Det er en beslutning tatt noen med et undertrykkende sinn. Utdanning handler om å bidra til et barns utvikling og å beskytte dem, sier Veli Demir.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Demonstranter i Istanbul

Demonstranter i Istanbul 25. august i år protesterte mot at en vanlig skole ble gjort om til en skole med religiøs læreplan.

Foto: OZAN KOSE / AFP

Tvinger elever til religiøse skoler

Forbudet mot sminke, hårfarge og tatoveringer går inn i en serie endringer på skolene den siste tiden.

De siste fem årene har det vært en økning på 73 prosent i antall religiøse skoler, kjent som «Iman Hatip».

Dette er skoler der en fjerdedel av skoletimene er satt av til religiøs undervisning, noe som inkluderer korankjennskap, arabisk og profeten Muhammeds liv.

Etter at en ny landsomfattende eksamen ble innført i fjor er så mange som 40.000 elever blitt sendt til de religiøse skolene mot elevenes eller foreldrenes vilje.

Kvinner med sjal

Kvinner med sjal er blitt et stadig mer vanlig syn på gatene i Istanbul de siste årene.

Foto: Umit Bektas / Reuters

Lederen for utdanningsreformer-studier (ERG) ved Sanbaci-universitetet, Batuhan Aydagul, sier at det er et brudd på menneskerettighetene å sende elever til religiøse skoler mot deres vilje.

Aydagul anklager myndighetene for bevisst å undergrave det vanlige utdanningssystemet for å presse elever over i de religiøse skolene.

– Regjeringen begrenser tilbudet av vanlig utdanning mens de utvider tilbudet av religiøse skoler. Det vil føre til at flere og flere elever vil komme i en situasjon der de må gå på religiøse skoler, sier Batuhan Aydagul til nyhetsbyrået AFP.

De siste ukene har det vært flere demonstrasjoner i Istanbul mot at elever blir sendt på Iman Hatip-skolene mot sin vilje.

– Vil ikke gå på skolen

En av dem som måtte begynne på en Iman Hatip mot sin vilje var den 14 år gamle jenta Hacer.

Hun har akkurat begynt på Guzeltepe Imam Hatip videregående skole i det konservative Eyup-distriktet i Istanbul.

Nå frykter 14-åringen at hun må gi opp drømmen sin om å bli lege.

– Drømmene min er blitt knust. Jeg våknet opp i morges og ville ikke gå på skolen fordi den gjør meg så frustrert, sier Hacer til AFP.

Faren til Hacer, 49 år gamle Beyhan, sier at han er en troende muslim som ber og leser koranen, men likevel vil at datteren skal gå på en vanlig skole.

– Barnet mitt blir tvunget til å gå i et langt skjørt. Hun blir tvunget til å gå med sjal også. Det er ikke påbudt nå, men hvem vet om det ikke blir det en dag, sier Beyhan.

Opphevet forbud mot sjal

Endringene i det tyrkiske skolevesenet har satt fart etter at Recep Tayyip Erdoğan ble valgt til president 10. august i år.

Ahmet Davutoglu

Ahmet Davutoglu blir statsminister i Tyrkia mandag. På bildet fra en tale han holdt sist fredag, der han sto foran et bilde av Mustafa Kemal Ataturk, det moderne Tyrkias grunnlegger.

Foto: ADEM ALTAN / AFP

I forrige uke opphevet regjeringen forbudet mot å gå med sjal på videregående skoler, et forbud som har vært regnet som et symbol på det sekulære Tyrkia.

Erdoğan, som leder AKP-partiet, har vært statsminister og Tyrkias sterke mann siden 2003.

Etter at han ble innsatt som president 28. august er han stadig oftere blitt anklaget for å forsøke å fjerne det klare skillet mellom religion og staten som det moderne Tyrkias grunnlegger, Mustafa Kemal Ataturk, innførte.

I tillegg til de allerede innførte reformene har Erdogan sagt at han vil forby internater ved universitetene som tillater kvinner og menn å bo i samme bygning. Han har også sagt at målet hans er å oppdra det han kaller «fromme ungdommer».

Kamuran Karaca, lederen av utdanningsforbundet Egitim Sen, sier at endringene vil føre til splittelse i det tyrkiske samfunnet.

– Det tyrkiske samfunnet er på vei tilbake til middelalderen gjennom utnyttelse av religionen, sier Karaca.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt