FN har planlagt å innlede forhandlinger om den endelige statusen til den serbiske provinsen i september, såfremt den demokratiske utviklingen er tilfredsstillende.
Provinsen styres nå av FN. Men de nesten daglige voldsepisodene, hvorav mange er rettet mot internasjonale tjenestemenn, er urovekkende.
Siden den albanske befolkningen i Kosovo ennå ikke har fått noen garanti for at provinsen vil bli løsrevet fra Serbia, mistenker både FN-ansatte og diplomater at ekstremister bruker volden for å skape et så utrygt klima at FN gir dem det de ønsker.
– Det koker
– Under overflaten koker det, og det kan virkelig komme til å bli verre, sier en FN-kilde som ønsker å være anonym, til nyhetsbyrået Reuters.
Ifølge dansken Kai Vittrup, som leder FNs politistyrke, er volden en advarsel fra ytterliggående grupper som ikke er interessert i demokratiske metoder.
For bare tre uker siden gikk Kosovos tidligere statsminister og tidligere opprørsleder Ramush Haradinaj av etter at han ble tiltalt for krigsforbrytelser. Han reiste til Haag for å bli stilt for Den internasjonale krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia samme dag, og Kosovo holdt pusten i frykt for at arrestasjonen ville føre til opptøyer. Men ingenting skjedde, og Vesten skrøt av Kosovos demokratiske modenhet.
FN utsatt
I stedet øker altså antallet enkeltstående voldsepisoder. I det siste er det kastet en granat mot et FN-kjøretøy, en mine er plassert under et annet, og en bombe har eksplodert utenfor en FN-bygning.
Det alvorligste angrepet så langt skjedde da bilkortesjen til Kosovos president Ibrahim Rugova ble utsatt for et bombeangrep 15. mars. Rugova slapp uskadd fra angrepet, men foreløpig er ingen arrestert.
Rugova var på vei til et møte med EUs utenrikspolitiske koordinator Javier Solana da han ble angrepet.