Nagorno-Karabakh: Flyktninger fra begge sider drømmer om å komme tilbake

Siden 1988 har konflikten mellom armenere og aserbajdsjanere i Nagorno-Karabakh bygget seg opp. Dette fjellområdet var også den gang for det meste befolket av etniske armenere. Men da var det en del av sovjetrepublikken Aserbajdsjan.

Armenere i Nagorno-Karabakh ville at området skulle bli en del av Armenia, og erklærte sin uavhengighet. Det førte til en blodig krig der 30.000 mennesker mistet livet.

Om lag 800.000 ble drevet på flukt, flesteparten var aserbajdsjanere.

Armenske separatister tok kontrollen over Nagorno-Karabakh. De fikk omfattende støtte fra Armenia.

Les også: Nagorno-Karabakh: Armenere forlater områder, men får mer tid

– Hjemmet vårt ble bombet

Den 35 år gamle Elina Avagjan underviser ett av sine seks barn i armensk. Hun sitter på et hotellrom i Armenias hovedstad Jerevan. Hun og mannen flyktet fra hjemmet sitt i Nagorno-Karabakh noen dager etter at krigshandlingene startet i månedsskiftet september/oktober.

Familien rakk bare å bo i huset sitt i ett år før de måtte forlate det i all hast.

– Vi rakk ikke å ta med oss noe. Vi kom hit med klærne vi hadde på oss, forteller Elina Avagjan. Hun rakk bare å ta med noen papirer, barnas fødselsattest og passene. Alt annet ble værende i huset som nå har brent ned.

Mannen til Elina er veterinær, men nå har han ingen jobb eller inntekt.
Familien får hjelp av andre armenere til å klare seg inntil videre. De lager mat på et felleskjøkken i hotellet, men de vet ikke hva de skal gjøre nå. Huset deres i Nagorno-Karabakh ble ødelagt av en bombe.

Der hadde de husdyr og klarte seg bra, nå er alt usikkert.

– Jeg aner ikke hvordan vi skal kunne reise tilbake til Nagorno-Karabakh. Eller hvordan vi skal kunne bo sammen med tyrkerne, sier Avagjan.

Hun kaller aserbajdsjanerne for tyrkere.
35-åringen sier at familien uansett ønsker å dra tilbake til hjemmet sitt, til det hun kaller «vårt Artzak» (armenernes navn på Nagorno-Karabakh).

Les også: Våpenhvile mellom Armenia og Aserbajdsjan

– Stor militær seier

Aserbajdsjans militære styrker har de siste dagene rykket inn i to områder mellom Nagorno-Karabakh og Armenia.

Den tredje regionen skal aserbajdsjanerne overta fra armenerne mandag ifølge våpenhvilen som Russland har forhandlet fram.

Aserbajdsjan får nå tilbake om lag halvparten av territoriet som armenerne tidligere har kontrollert. Det blir feiret som en stor seier.

– Øverstkommanderende, Agdam-regionen er fri! Aserbajdsjans flagg vaier i Agdam. Nagorno-Karabakh er Aserbajdsjan, sier en aserbajdsjansk offiser i et opptak som landets militære har offentliggjort.

Les mer: «Russland viser styrke med ny avtale om Nagorno-Karabakh»

Brente ned husene sine

Titusenvis av armenere flyktet fra Nagorno-Karabakh og områdene rundt den siste tiden.
De som forlot områder som Aserbajdsjan skulle overta, tok med seg det de kunne. Mange satte fyr på husene sine før de reiste for godt.

– Hvem skal vi gi det til? Til terrorister? Til aserbajdsjanerne som sto bak et folkemord? Er det riktig?, sier en mann til nyhetsbyrået AFP før han tenner på.

For armenerne er nederlaget i Nagorno-Karabakh knusende.
Etter seks uker med krigshandlinger viste det seg at motparten var mye sterkere militært.
Hvis det ikke hadde blitt inngått en våpenhvile, kunne armenerne ha mistet hele regionen.
Nå vokter om lag 2000 russiske fredsbevarende soldater våpenhvilen i Nagorno-Karabakh.
De står langs frontlinjene og holder partene fra hverandre.

– Har håpet i 28 år

Aserbajdsjaneren Zulfu Qulijev bor i Aserbajdsjans nest største by Ganja. Han er lærer, og har kone og fire barn.

Qulijev er også flyktning fra Nagorno-Karabakh, men han måtte forlate hjemstedet sitt i 1992. Det skjedde under en blodig krig som endte med at armenerne tok kontrollen over regionen.

– Armenske banditter drepte min far, som hadde deltatt i andre verdenskrig, forteller Qulijev.

Den aserbajdsjanske læreren er stolt over framgangen som landets militære styrker har hatt på bakken. Han understreker at hæren og staten er sterke, og at aserbajdsjanerne er i stand til å frigjøre sitt territorium. Stedet der han tilbrakte sine første 22 år, er overtatt av den aserbajdsjanske hæren. Nå håper hele familien å kunne flytte tilbake til Nagorno-Karabakh.

– Vi brenner av tørst etter å komme tilbake til våre hjemlige steder. Der bodde våre forfedre. Det er vår jord. Det er umulig å ikke drømme om fødestedet, understreker Qulijev.

En del reiser allerede tilbake

De siste dagene har mange tusen armenske flyktninger kommet tilbake til Stepanakert, den største byen i Nagorno-Karabakh. De håper at de russiske fredsbevarende styrkene skal beskytte dem.

– Jeg er veldig glad for å komme tilbake til Stepanakert. Vi er glade for at de russiske styrkene har kommet hit, sier en kvinne.

Mange andre flyktninger vil nok vente med å komme tilbake. Det er usikkert hva som videre vil skje i dette omstridte området.