«Russland viser styrke med ny avtale om Nagorno-Karabakh»

Etter seks uker med blodige kamper og tre mislykkede våpenhviler, kom den russiske presidenten med denne uttalelsen i natt:
– Vi har tro på at enigheten vil skape de nødvendige betingelsene for en langsiktig og fullverdig avtale om krisen rundt Nagorno-Karabakh, på et rettferdig grunnlag, og i det armenske og aserbajdsjanske folkets interesser, sa president Putin.

Han opplyste også at partene i konflikten allerede er i gang med å utveksle krigsfanger og falne.

En helt annen avtale

Russiske militære transportfly var tidligere i dag på vei til Armenia med 2000 fredsbevarende soldater og mange kjøretøy. Deretter tok de landeveien til Nagorno-Karabakh.

De skal utplasseres langs det som nå er frontlinjene mellom de armensk-støttede separatistene og Aserbajdjsans militære styrker.
Aserbajdsjanerne har den siste tiden tatt store områder både i og rundt Nagorno-Karabakh, og får altså beholde det de har vunnet. Armeneres områder i regionen blir tilsvarende mindre, og deres styrker skal gradvis trekke seg ut fra store områder i Nagorno-Karabakh.

Russiske myndigheter har tidligere forhandlet fram to våpenhviler som ble brutt etter kort tid, men da var ingen russiske fredsbevarende styrker med i bildet.

Nå legger Russland sin militære styrke og prestisje inn i den nye våpenhvilen, og det blir mye vanskeligere for armenerne eller aserbajdsjanerne å bryte den.

De fredsbevarende styrkene skal ifølge avtalen stå i området i minst fem år.

Også Tyrkia skal være med på å overvåke våpenhvilen.

Russisk press på begge sider

Helt siden krigshandlingene brøt ut i slutten av september, har Aserbajdsjans president Ilham Alijev sagt at målet er å ta full kontroll over Nagorno-Karabakh.

Han har satt som en betingelse for en fredsavtale at styrkene til armenerne og separatistene skal ut fra regionen og områdene rundt.
Men nå har Alijev gått med på våpenhvile før han nådde sitt endelige mål.

Hans styrker har hatt stor framgang på bakken, og dermed har neppe motivasjonen vært stor for inngå en våpenhvile. Men Russland har trolig lagt kraftig press på Aserbajdsjan for å få til en avtale.

I Armenias hovedstad Jerevan brøt det ut protester da våpenhvilen ble kjent. Opposisjonen krever at statsminister Nikol Pasjinjan må gå av på grunn av det som oppfattes som et stort nederlag i Armenia.

Også overfor armenerne må det russiske presset ha vært betydelig. Russland har en militær avtale med Armenia, men russerne har ikke villet gripe inn i konflikten før nå.

Tyrkia er en nær alliert av Aserbajdsjan, og fra russisk side har man sannsynligvis vært bekymret for at konflikten i Kaukasus skulle utvikle seg til å bli mye mer alvorlig.

Blodig krig

De offisielle tapstallene har hittil vært rundt 1300, men Aserbajdsjan oppgir ikke militære tap. President Putin sa nylig at det reelle antallet døde trolig var rundt 5000.

I forbindelse med at Sovjetunionen gikk i oppløsning, brøt det ut krig i Nagorno-Karabakh.

30 000 mennesker mistet livet og nærmere en million, hovedsakelig aserbajdsjanere, ble drevet på flukt.

I 1994 ble det inngått en våpenhvile, og armenske separatister tok kontrollen over Nagorno-Karabakh.

Regionen er internasjonalt anerkjent som aserbajdsjansk territorium.

Nå har styrkeforholdet i området blitt endret igjen. Det er et resultat av krigshandlinger og av at Russland igjen har tatt grep i Kaukasus.