Det var i et av de minst befolkede områdene av Amazonas det skjedde: I 900 meters høyde stanset motoren på det lille Cesna-flyet plutselig, og nedover bar det.
– Jeg regnet ut at jeg hadde rundt 2 minutter på meg til å få landet flyet, forteller den 36 år gamle Antonio Sena til brasilianske medier.
– Det høres lite ut. Men i en slik situasjon føles det som en evighet, sier han.
Med 2.400 flytimer bak seg fikk han ikke panikk:
– Jeg speidet etter en elv eller en innsjø å lande på. Og da jeg kom lavere så jeg en slags kanal der jeg greide å sette ned flyet, sier 36-åringen.
Den neste oppgaven var å komme seg ut – før de 900 literne med flybensin tok fyr.
– Jeg fikk med meg litt vann, litt brød, en kniv, en lykt og mobiltelefonen og løp så fort jeg kunne. Like etter eksploderte flyet, sier han.
Så satte han seg ned for å vente på hjelp. Men han måtte vente lenge.
– Ingen så meg
De første dagene holdt han seg på stedet der han hadde nødlandet.
– Jeg tenkte at det ville være lettest å finne meg der. Og de første dagene var det flere fly som passerte rett over stedet, forteller den erfarne piloten.
– Jeg vinket og ropte, men de så meg ikke, sier han.
Etter ni dager kom det ingen fly lenger. Og han skjønte at de var i ferd med å gi opp letingen. Da bestemte han seg for å begynne å gå.
Han brukte siste rest av ladingen på mobilen og fant ut at nærmeste bebyggelse lå 27 kilometer unna. En strekning full av farer – jaguarer og andre rovdyr, giftige insekter og enorme kvelerslanger.
– Jeg gikk om morgenen og formiddagen. Deretter brukte jeg tiden på å lage et så sikkert overnattingssted som mulig, forteller Antonio Sena i et intervju med den brasilianske TV-stasjonen Record TV.
– Jeg visste at rovdyr stort sett jakter i områder der det er vann. Så jeg overnattet på andre steder. Og jeg hadde alltid kniven nær kroppen, sier han.
Små, røde frukter
Antonio Sena gikk 26 kilo ned i vekt under sitt opphold i jungelen.
– Jeg var i god form, og hadde tatt et overlevelseskurs. Så jeg var bedre rustet enn de fleste. Men det var vanskelig å finne noe å spise, forteller han.
Han ble snart for svak til å prøve å jakte. Og den viktigste næringen var en liten, rød frukt som han så at apekattene spiste.
– Jeg fant også noen fugleegg, slik at jeg fikk i meg litt protein. Men jeg ble svakere for hver dag, og trodde jeg skulle dø, sier 36-åringen.
Men 35 dager etter flystyrten skjedde underet: En dag syntes han at han hørte en stemme, og trodde først at han fantaserte. Men det viste seg å være en lokal stamme, som var i området for å sanke nøtter.
– De reddet livet mitt. Høvdingen hadde en amatørradio, og med den fikk hun meldt fra til myndighetene og familien min.
Og dagen etter ble Antonio Sena hentet av et helikopter fra Redningsetaten i delstaten Pará i nord-Brasil, der de dramatiske hendelsene fant sted.