EU-valget forklart i grafer, kart og tekst

Mer enn 370 millioner mennesker er stemmeberettigede når valget til Europaparlamentet går av stabelen i EUs 28 medlemsland.

Bare det nylige avsluttede parlamentsvalget i India har hatt flere stemmeberettigede enn valget til Europaparlamentet.

Valget startet i Storbritannia torsdag, fortsetter i Tsjekkia og Irland fredag, mens Latvia, Malta og Slovakia stemmer lørdag.

I de fleste landene arrangeres valget søndag 26. mai og resultatene ventes inn søndag kveld og natt til mandag.

1. Hva er EUs innbyggere opptatt av?

EU-kommisjonen gjennomfører med jevne mellomrom spørreundersøkelser i alle EU-land om hva innbyggerne er opptatt av.

Innvandring er det klart viktigste temaet for EUs innbyggere i den siste undersøkelsen fra høsten 2018. 40 prosent svarte innvandring som et av de to viktigste temaene.

Terrorisme var det nest viktigste temaet, med andelen som nevnte terrorisme var gått ned fra 29 prosent i fjor vår til 20 prosent i fjor høst.

Klimaendringer var temaet som økte mest i oppmerksomhet, fra 11 prosent til 18 prosent.

2. Hvilke saker er viktige i hvilke land?

Over hele Europa er den nasjonale politikken det som betyr noe for velgerne, ikke hvem som blir valgt til Europaparlamentet.

The Guardian har sett nærmere på hvilke saker som har fått oppmerksomhet i valgkampen i EUs seks største land:

I Italia er skillet mellom Nord- og Sør-Italia viktig i politikken. Nord-Italia er et av EUs aller rikeste områder, mens Sør-Italia har langt lavere levestandard. Spørsmål om skatt og overføringer mellom landsdelene dominerer valgkampen, særlig ettersom de to populistiske regjeringspartiene har sin styrke i hver sin landsdel.

I Frankrike handler mye av debatten om å beskytte arbeidsplasser og innbyggere. Toll, avgifter på langreiste produkter og klimaavgifter ved EUs grenser er noen av forslagene som er oppe i valgkampen.

I Tyskland pågår for første gang i det 21. århundre en valgkamp uten forbundskansler Angela Merkel som en av hovedpersonene. Valget er den første store testen for hennes etterfølger som leder av Det kristeligdemokratiske partiet, Annegret Kramp-Karrenbauer. Det meste av oppmerksomheten er knyttet til partienes styrke, ikke til konkrete saker.

I Storbritannia handler valget bare om kaoset rundt brexit. Etter planen skulle landet gått ut av EU 29. mars i år. Utsettelsene har ført til at britene likevel har vært nødt til å delta i EU-valget.

I Spania har det akkurat (28. april) vært valg til nasjonalforsamling, et valg som ble vunnet av det regjerende sosialistpartiet PSOE. Spania arrangerer lokal- og regionvalg samtidig med EU-valget søndag, noe som gjør at lokale saker får mest oppmerksomhet både hos velgerne og i media.

I Polen startet lederen for det regjerende Lov og rettferdighetspartiet, Jarosław Kaczyński, valgkampen med å angripe homoseksuelles rettigheter. Etter at en dokumentar avslørte omfattende seksuell overgrep innen den katolske kirken, har mye av valgkampen handlet om religion, moral og LHBT-rettigheter.

3. Hvilke partier deltar i valget?

Partiene som stiller i valget er nasjonale partier som til daglig er med i nasjonal politikk.

For eksempel stiller Socialdemokraterna, Moderaterna, Centerpartiet og Sverigedemokraterna i Sverige, De konservative, Labour og De liberale i Storbritannia, osv.

Samtidig har partiene sluttet seg sammen i allianser eller grupper i Europaparlamentet, på tvers av landene de er valgt fra.

Den største gruppen i det nåværende parlamenter er EPP, bestående av sentrum-høyre- og høyrepartier. Deretter følger S&D bestående av sosialdemokratiske partier.

EPP og S&D er de to klart største gruppene. I tillegg kommer liberale ALDE, miljøgruppen De grønne-EFA, venstregruppen GUE-NGL og tre forskjellige høyrepopulistiske grupper (ECR, EFDD og ENF).

4. Hva er en «spitzenkandidat»?

Et av begrepene som har vært mye oppe i debatten er «spitzenkandidat».

Jean-Claude Juncker, som er presidenten i EU-kommisjonen og regnet som EUs mektigste mann, går av i sommer.

Europaparlamentet vil at velgerne skal være med på å bestemme hvem som skal ha jobben, i stedet for at kommisjonspresidenten pekes ut bak lukkede dører av Europas statsledere.

Før valget har derfor partigruppene måttet komme opp med sine kandidater til å bli EU-kommisjonens president. Dette er de såkalte «spitzenkandidatene» eller lederkandidat på norsk.

• Tyske Manfred Weber er kandidaten til sentrum-høyre-partiet Europas folkeparti.
• Nederlandske Frans Timmermans er de europeiske sosialistpartienes kandidat.
• Danske Margrethe Vestager er kandidaten til liberale, næringslivsvennlige partigruppen ALDE.

5. Hvor mange plasser har hvert land?

Totalt er det 751 plasser i Europaparlamentet. Tyskland har flest med 96 representanter, mens Estland, Kypros, Luxemburg og Malta har seks hver.

Antallet representanter som velges fra hvert medlemsland fastsettes ut ifra folketallet. Samtidig er små land overrepresentert.

Mens det står under 100.000 innbyggere bak hver av Luxemburgs seks representanter, står det over 800.000 bak hver av Tysklands 96 representanter.

6. Hvor stor er valgdeltagelsen?

Valgdeltagelsen har sunket fra valg til valg, helt siden det første valget til Europaparlamentet i 1979.

Da deltok 61,99 prosent, mens valgdeltagelsen var nede i 42,61 prosent ved forrige valg, i 2014.

Ved det første valget i 1979 hadde EU bare ni medlemmer, mens EU i 2014 hadde 28 medlemmer.

Flere av de nye medlemslandene i Øst-Europa har lav valgdeltagelse og trekker gjennomsnittet ned, viser tall fra EU-parlamentet.

Samtidig har også valgdeltagelsen gått kraftig ned i flere vest-europeiske EU-land, som Italia der 85,65 prosent stemte i 1979, mens bare 57,22 prosent stemte i 2014.