Polen gir etter for EU-press - dommere får jobben tilbake

– De har fått kalde føtter, sier Jørn Holm Hansen, til NRK. Han er forsker ved Institutt for by og regionforskning, NIBR.

– EU har raslet med sablene, sier polenkjenneren. Unionen har truet med å knytte overføringer fra EU-systemet til medlemslandenes etterlevelsen av grunnleggende prinsipper i rettsstaten.

Regjeringspartiet Lov og rettferdighet (PiS) foreslår nå for nasjonalforsamlingen å heve aldersgrensen for høyesterettsdommere fra 65 år og tilbake til 70. Da pensjonsalderen ble satt ned tidligere i år måtte en tredel av dommerne fratre.

Kritikere både i og utenfor Polen har ment at pensjonsloven var et brudd på grunnloven og et angrep på høyesteretts uavhengighet.

Medhold i EU-domstolen

I forrige måned fikk kritikerne medhold i en kjennelse fra EU-domstolen, som sier at pensjonsloven må oppheves. Nå gir Polen etter.

– Dommerne har allerede gått tilbake til jobbene sine, forteller Holm Hansen. Men nå blir retretten fra regjeringspartiet, PiS, også formalisert i en lovendring. Prosessen med å ansette nye dommere i stedet for de 23 er stanset.

Lederen av høyesterett, Malgorzata Gersdorf, har møtt opp på jobb som vanlig i hele perioden, i protest mot lovendringen.

Vi ha et oppgjør med kommunismen

Polens høyreorienterte regjeringsparti, PiS, har forsvart endringen med at den var en del av reformene for å forhindre korrupsjon og modernisere det juridiske systemet etter kommuniststyret.

– Det nasjonalkonservative regjeringspartiet har ønsket å renske ut eliten fra kommunisttiden før 1989, sier Jørn Holm-Hansen. Han sier at regjeringspartiet ikke stoler på at denne gruppen har viktige posisjoner i samfunnet, og de stoler heller ikke barna deres.

EU truer med «atombomben»

Retretten i pensjonssaken anses som det første tegnet på at regjeringen er i ferd med å snu og gi etter for kritikken fra EU, som handler om flere andre endringer i rettssystemet. Det gjelder også politisk oppnevning av dommere.

EU-kommisjonen foreslo i fjor å aktivisere Artikkel 7 i EU-traktaten, som kalles «atombomben». Den har ikke vært tatt i bruk tidligere, og kan i ytterste konsekvens føre til at Polen mister sin stemmerett i EU-systemet.

Les mer om «atombombe-prosessen».

Holm Hansen sier at Polen får mye mer penger fra EU enn de betaler inn. Overføringene er viktige for områdene sør- og øst i Polen, der regjeringspartiet har stor oppslutning.

Han sier at det nå er sannsynlig at den mer EU-vennlige fløyen i regjeringspartiet har vunnet fram.

Raftopris til kritiker

Den norske Raftoprisen ble i år delt ut til Polens ombudsmann for menneskerettigheter, Adam Bodnar.

Han har gått hard ut mot den politiske utviklingen i Polen.

– Etter at Lov og Rettferdighetspartiet i Polen vant valget i 2015, har partiet brukt sitt flertall i nasjonalforsamlingen til å innføre en rekke lovendringer som begrenser domstolenes uavhengighet, skriver Raftoprisen i begrunnelsen.

Les mer om Raftoprisen her

Polakkene er svært positive til EU-medlemskapet, men samtidig støtter mange velgere opp om regjeringens konfrontasjon med EU-systemet.

Les mer om Polens paradoks