Det fastslår EU-domstolen i en kjennelse torsdag. Bakgrunnen for saken er en klage fra en nigeriansk mann som søkte asyl i Ungarn i 2015.
Mannen forklarte at han er homofil og at han søkte asyl fordi homoseksualitet er ulovlig i Nigeria. For å undersøke påstanden forlangte ungarske myndigheter at han gjennomgikk en psykologisk undersøkelse.
Undersøkelsen kunne ikke bekrefte at mannen var homofil, og asylsøknaden ble derfor avslått.
«Gjennomføringen av slike tester innebærer et uforholdsmessig inngrep i asylsøkerens privatliv,» står det i EU-domstolens kjennelse.
Kan ikke be om bildebevis
Tidligere har domstolen også lagt flere andre begrensninger på EU-land som ønsker å sjekke asylsøkeres seksuelle orientering.
Innvandringsmyndighetene i EU-land kan ikke stille detaljerte spørsmål om seksuelle handlinger, og heller ikke be om bevis i form av bilder.
Tidligere hadde for eksempel Tsjekkia en praksis med å eksponere asylsøkere som sier de er homofile, for heteroseksuell pornografi for å teste om de blir seksuelt opphisset av kvinner.
- Les:
Komplisert og vanskelig
Nina Bahar er assisterende generalsekretær i Skeiv Verden
Foto: Ellen ReissNina Bahar, assisterende generalsekretær i Skeiv Verden, mener det er både komplisert og vanskelig å vurdere personers legning.
– Det fins ingen lakmustest som kan avgjøre noen sin legning, sier Bahar.
Hun mener det er viktig å hente inn ekstern kompetanse som klarer å forstå kjønns- og seksualitetsmangfold i et tverrkulturelt perspektiv.
– Det er bedre enn å basere seg på stereotypiske forståelser av kjønn og seksualitet. Fordi legning ikke er objektivt konstaterbar, vurderer utlendingsmyndighetene ofte asylsøkeres generelle troverdighet, sier Bahar.
Bahars erfaring er at mange kvier seg for å fortelle om legning i første møte.
– Det kan være fordi man ikke har tillit til myndighetene eller syns det er vanskelig å snakke med fremmede om noe privat. Dette går utover deres generelle troverdighet dersom de senere bestemmer for å fortelle om sin legning, sier Bahar.
