EU forbyr å ødelegge ubrukte klær

Regjeringene i EU-landene ble mandag enige om å forby ødeleggelse av ubrukte klær.

Etter at netthandel med klær har tatt av, har andelen ubrukte klær som ødelegges økt kraftig.

Regjeringene har bestemt at forbudet skal tre i kraft med det samme, skriver Reuters.

Det gjelder selv om det er en del av en større pakke om en mer bærekraftig produksjon.

Kasserer 11 kilo per person

Klesindustrien står for rundt 10 prosent av verdens samlede CO₂-utslipp.

I Europa har bruken av klær det fjerde høyeste klima- og miljøavtrykket. Bare mat, boliger og reiser har større avtrykk.

Hvert år kasseres rundt 5,8 millioner tonn klær i EU. Det utgjør 11 kilo klær per innbygger.

Norge ligger over EU-gjennomsnittet. Høyres Mathilde Tybring-Gjedde sier at vi må ta et oppgjør med «bruk- og kast»-samfunnet.

– Det er uholdbart at vi i snitt kaster 15 kilo klær og sko i året, og altfor mye havner rett i søppelkassen. Allerede i 2025 vil vi i Høyre sikre at alle kommuner samler inn all klesavfall og kildesorterer, sier hun.

Gjelder også for Norge

Vedtaket er en del av EUs Ecodesign-direktiv. Også Norge omfattes av direktivet.

– Det betyr at det er virksomheter i Norge i dag som må legge om praksisen sin, sier Bakken Riise i Framtiden i våre hender (FIVH).

Når det nye direktivet er ferdigforhandlet innen EU, ventes det også å inkludere et forbud mot å ødelegge ubrukte elektroniske dingser.

Planen er også å opprette det som kalles et «digitalt produktpass». Det skal vise et produkts bærekraft, slik at det blir lettere for forbrukere å velge miljøvennlig.

Uklart hvor stort problemet er

Det nye regelverket pålegger kleskjeden å rapportere åpent om overskuddsvarer og hva de gjør med dem.

– Det er på høy tid, sier Riise. Sammen med Forbrukerrådet prøvde FIVH å kartlegge overproduksjonen til klesskjeder i Norge. Hun sier at det var veldig vanskelig å få ut informasjon fra kjedene.

Ifølge Riise har kjedene holdt skjult hvor mye de sitter igjen med og hva de gjør med det.

– Det er vanskelig å få oversikt over hvor stort dette problemet er når kleskjedene kan drive med så mye hemmelighold som de har kunnet, sier hun.

Vil ha produsentansvar

Riise snakker med NRK på telefon fra Brussel. Der er hun for å møte europeiske organisasjoner som jobber for en bærekraftig tekstilindustri.

– Hvis vi skal ta et oppgjør med bruk og kast som fast fashion påfører oss, trenger vi flere slike reguleringer som gjør det vanskeligere og mindre attraktivt for kleskjedene å drive med overproduksjon. Derfor er dette så viktig, sier hun.

I dag sender den rike verden store mengder klær til fattige land, der de ofte havner på søppeldynger. Det vil Riise og de andre organisasjonene få slutt på.

– Vi har sett forferdelige bilder fra ørken i Chile, der det ligger 40 000 tonn brukte moteklær fra Asia, Europa og USA. Materialene trenger ned i bakken og forurenser grunnvannet, og mikroplast flyr med vinden i alle retninger, sier Tybring-Gjedde.

Hun vil at vi sammen med EU stiller krav om at klærne designes slik at de er mer bærekraftig, varer lengre, kan repareres og kan gjenvinnes.

Riise sier et av de neste skrittene er å få innført det som kalles produsentansvar på klær.

– Det vil si at kjeder som H&M og Zara som produserer og selger klær, skal ha ansvaret for å betale for klærne når de en gang blir til søppel og skal håndteres på en ordentlig måte.