Lønner seg for butikkene å kaste nye klær fremfor å gi bort

– Her har vi partivarer som vi har fått donert. Det er mange av den samme varen og det er helt nyinnpakket.

Hilde Kjønstad, kjedeleder i Fretex, står foran pappesker fylt av uåpnede gensere.

På sorteringsanlegget på Alnabru i Oslo finner man i dag også stativer med splitter nye treningsklær.

Dette er varer butikker ikke får solgt, som de har donert til Fretex.

Men for butikkene hadde det lønnet seg mer å dumpe klærne rett i søpla.

Å kaste er nemlig gratis, mens det koster å gi vekk. Grunnen er skattereglene.

Skatt kan jo være litt komplisert. Så Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge, forklarer ved hjelp av en ny joggebukse til 149 kroner.

– Hvis butikken ikke får solgt denne, så vil det lønne seg for dem å kaste den fremfor å gi den bort, forklarer han.

– Loven sier nemlig at hvis varen er verdt mer enn 100 kroner, så får du såkalt uttaksskatt og uttaksmoms hvis du skal gi den bort, sier han.

Når man kaster en vare blir verdien regnet til null. Så da blir også skatten lik null.

Klesbransjen står for rundt 8 til 10 prosent av verdens klimagassutslipp, ifølge UNEP og Verdensbanken. Dette er knyttet til hyppig produksjon av nye varer og kundenes høye forbruk. Regnskap Norge er blant de som nå vil endre skattereglene så det er gjenbruk som lønner seg.

– Skatteloven og momsloven er jo innrettet for å gi staten inntekter. Disse lovene har aldri vært laget for å tenke bærekraft, sier han.

• Motebransjen vil kutte CO₂, men vil ikke kutte bruk og kast

Ingen vet hvor mye som kastes

NRK har på flere måter prøvd å komme til bunns i hvor mye nye klær som faktisk blir kastet av butikkene. Det korte svaret er at ingen vet nøyaktig.

De vi har snakket med i avfallsbransjen har ikke detaljert oversikt. Norsk Gjenvinning tror mer enn det bør havner i restavfallet, Franzefoss tror tallet hos dem er tilnærmet null.

Det er heller ikke gjort noen store studier på dette i Norge. Det nærmeste man kommer er en rapport fra 2020 fra Norsus, som viser at butikkene sitter igjen med minst 700 tonn usolgte varer hvert år, og sender minst 95 tonn til forbrenning. Dette er basert på frivillige og anonyme spørreskjemaer til bedriftene. Tallet kan være høyere fordi flere større aktører ikke rapporterte mengder, påpeker forskerne.

Kunnskapen er rett og slett så mangelfull at forskere og aktører i avfallsbransjen på nyåret setter i gang et arbeid for å prøve å finne ut av det.

NRK har kontaktet flere av de største kleskjedene i Norge direkte. H&M, Lindex, og Varner- og Voice-gruppene svarte. Alle sier at de ikke kaster eller destruerer nye klær som ikke er ødelagte eller skadet. H&M, Varner og Voice sa også at de har avtaler for å donere overskuddsvarer, og at de støtter at regelverk gjør at det lønner seg å være mer bærekraftig.

Virke representerer de store kleskjedene i Norge. Jarle Hammerstad, leder for handelspolitikk, forteller at bedrifter har tatt opp skattereglene med dem, og syns de er problematiske. Han vet heller ikke hvor mye klær som destrueres, men sier det er «for mye».

– Vi ligger for dårlig an på tekstilområdet. Det er en utfordring både i Norge, Europa og på verdensbasis. Dette er varer som det kastes mest av, sier han.

Virke mener nye skatteregler kan være en del av løsningen.

– Så lenge du har insentiver som går den gærne veien, så er det vanskelig å få lønnsomhet. Så dette er noe vi må samarbeide med myndighetene om å få endret på, sier Hammerstad.

• Mitt oppgjør med samvittigheten
• Forbrukertilsynet: Flere kleskjeder tatt for ulovlig klimamarkedsføring

Vedum sier nei

Regnskap Norge mener denne saken viser at skattepolitikken har stor innflytelse også når det kommer til bærekraft.

– Finansministeren er på mange måter en bærekraftsminister, sier Rune Aale-Hansen.

Verken finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) eller noen andre i politisk ledelse i Finansdepartementet har kapasitet til å stille til intervju eller uttale seg i denne saken, skriver en kommunikasjonsrådgiver i departementet i en e-post til NRK.

KrF har nå lagt frem et forslag i Stortinget om å fjerne merverdiavgift på varer en gir bort. Det skal behandles på nyåret.

– Det handler om å ta steg mot en mer bærekraftig økonomi, hvor overforbruk og bruk-og-kast-mentaliteten ikke skal være normen. Bedriftene selv har et stort ansvar, det er helt klart. Det vil ikke løse alt å gjøre det gratis å gi bort varer, men det vil være et viktig skritt på veien, sier KrFs forbrukerpolitiske talsperson, Kjell Ingolf Ropstad.

Ropstad har også sendt skriftlig spørsmål til finansministeren om saken. Til Ropstad svarte Vedum at det ikke er aktuelt å endre reglene. Han viser blant annet til at systemet gir inntekter til staten, at endringene vil være kompliserte, ineffektive og kan føre til uønskede konsekvenser, og at andre hensyn veier tyngre.

«Jeg mener at hensynet til å unngå svinn og destruksjon av varer må ivaretas på annen måte enn gjennom kompliserende særbestemmelser i skatte- og avgiftsretten,» skriver han.

• Kampen om bunaden