Klimaforsker om nye tall for EUs strømproduksjon: – Verdt å feire

Ferske tall viser at EU i fjor fikk mer strøm fra fornybare kilder enn fra fossilt brennstoff.

Et vindkraftverk i Plomodiern i Vest-Frankrike.

Et vindkraftverk i Plomodiern i Vest-Frankrike. Frankrike får det meste av sin strøm fra kjernekraft, men har bygget ut vindkraften de siste årene.

Foto: LOIC VENANCE / AFP
CO₂ i atmosfæren
416,7 ppm
1,5-gradersmålet
+1,0°C
Les mer  om klima

– Det er verdt å feire. EU har jobbet lenge for dette, sier Elin Lerum Boasson.

Hun er førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiO og har skrevet flere bøker og artikler om klima- og energipolitikk i EU og Norge.

En oversikt fra tenketankene Ember og Agora Energiewende viser at 2020 var et tidsskille i strømproduksjonen i Europa.

38 prosent av strømmen i de 27 EU-landene kom i fjor fra fornybare kilder. 37 prosent kom fra fossile brennstoff som kull, olje og gass.

Bruken av kull, som står for mest utslipp av CO₂, falt med 20 prosent i fjor og er nå halvparten av hva det var i 2015.

Faktisk stod sol- og vindkraft for mer strøm enn kull i fjor. Utviklingen har ført til at strømmen i Europa er 29 prosent renere enn den var i 2015


Forskjeller mellom land

Tallene viser store forskjeller mellom landene i EU.

Danmark får 78 prosent av strømmen fra fornybar energi. Hele 62 prosent kommer fra vind og sol.

I den andre ytterkant henter Polen 83 prosent av strømmen fra fossile kilder, først og fremst kull.

Boasson sier at resultatene kommer fra aktiv politikk i enkelte land, mens andre er blitt presset av EU.

– Tyskland er et land der befolkningen har presset på for å få opp andelen fornybart. Polen er et eksempel på det motsatte.

Koronanedgang

Tiltak på grunn av koronapandemien førte ifølge Reuters til en nedgang i strømforbruket i fjor på 4 prosent.

Strømanalytiker Dave Jones i Ember tror likevel ikke det blir mer bruk av fossil strøm når økonomien i løpet av 2021 igjen vokser.

– Jeg tror fossil strøm vil falle også i 2021 og at sol og vind vil ta unna økningen, sier Jones til Forbes.

Belchatow-kravtverket spyr ut ut 88.000 tonn CO2 i døgnet.

Belchatow-kraftverket I Polen, Europas største kullkraftverk, spyr ut 88.000 tonn CO₂ i døgnet.

Foto: Czarek Sokolowski / AP

Har garantert priser

Så langt har mye av veksten kommet fordi de fleste land i EU har gitt fornybar energi en garantert pris for mange tiår fremover.

En rekke EU-land har gitt mer støtte til de dyreste formene for fornybar energi, som sol og havvind.

Her skiller Norge og Sverige seg ut. De har gitt lik støtte til alle teknologier, noe som kun fremmer de mest lønnsomme, som vindkraft og små vannkraftverk.

– Det har ført til at mange land i Europa har større bredde i typene fornybar energi, sier Boasson.

Ikke nok til å nå målene

Elin Lerum Boasson

– Alle land må gjøre mer for å nå målene for 2030, sier Elin Lerum Boasson.

Foto: Privat

Dave Jones sier at der er tilfredsstillende at Europa har nådd det han kaller «et grønt vippepunkt» allerede ved inngangen til et tiår med klimahandling.

– Rask vekst i vind og sol har presset kull nedover, men dette er bare begynnelsen, sier Jones.

Før jul ble EU-landene enige om å kutte CO₂-utslippene med 55 prosent frem mot 2030

Skal EU nå klimamålene frem mot 2030 må fornybar energi ikke bare erstatte kull, men også gass. I tillegg kommer at flere vil bruke strøm etter hvert som elbiler og lignende brer om seg.

I rapporten sies det klart at det må sterkere lut til for å nå 2030-målene.

For å nå de nye målene må EU-landene frem til 2030 hvert år øke produksjonen av fornybart med 100 Twh.

Det er nesten tre ganger så mye som de siste ti årene, og det tiåret regnes altså som en suksess.

En gjennomgang Ember gjorde før jul viser at de nasjonale planene i dag ikke er i nærheten av å nå målene.

Og dagens nasjonale planer er allerede ambisiøse. Fortsetter veksten i dagens tempo vil EU om ti år bare ha drøyt halvparten av den fornybare strømmen de trenger.

En vindturbin ved kirken i Belleau i Nord-Frankrike.

En vindturbin ved kirken i Belleau i Nord-Frankrike. I Frankrike kom for første gang i fjor mer av strømmen i fjor fra sol og vind enn fra fossile brennstoff.

Foto: Charles Platiau / Reuters

Vil bli tautrekking

Boasson sier at trøkket i satsingen i EU på fornybart var større for noen år siden enn den er i dag.

Frem til 2020 hadde alle land i EU (og EØS) forpliktet seg til å nå bindende fastsatte mål om andelen fornybart. Nå er det i stedet satt et mål på EU-nivå.

Det gjør det uklart hvor mye makt EU vil ha over medlemslandene.

– Det blir mye diskusjon om dette i EU i år, tror Boasson.

Viktig for Norge

Endringene i EUs politikk vil få store virkninger også i Norge.

– Når det gjelder dette er Norge i praksis EU-medlem, sier Elin Lerum Boasson.

Norge er bundet til å følge EUs regler for både støtteordninger og andel som skal være fornybar.

Dersom EU vedtar nye nasjonalt forpliktende klimamål, kan det føre til at Norge må komme opp med nye støtteordninger.

SISTE NYTT

Siste nytt

Blinken: – Diplomatiet fortsetter, USA vil svare på russiske sikkerhetskrav

Russland og USA vil fortsette å snakke om Ukraina-konflikten og om russiske sikkerhetsgarantier. Det sa utenriksministrene Sergej Lavrov og Antony Blinken etter møtet i Genève i dag.