Etterlot Iraks største kirke i ruiner

Byen på Ninevesletten nord i Irak er kjent under tre navn: Qaraqosh, Bakhdida og Al-Hamdaniya. Hit, i august 2014, rykket en gjeng IS-krigere inn med sine biler, våpen og svarte flagg.

De fleste av byens nærmere 60.000 innbyggere måtte flykte på dagen. Mange dro østover, mot de kurdiske områdene for å søke beskyttelse. Andre tok seg helt ut av landet. De som ikke kom seg ut eller valgte å bli fikk valget: konverter til islam eller bli drept.

Etter IS-krigernes syn var den kristne befolkningen vantro og hadde ingen plass i det kommende kalifatet.

Sporene etter tusenvis av år med kristen kulturarv skulle utslettes.

– Se her, sier fader Ammar og peker rundt seg.

På ødelagte statuer og brente kors. Stentavler med skrift på arameisk – språket som ligger nær det man tror ble brukt på Jesu tid – er fulle av kulehull.

Alle kristusfigurene var halshugget. Bein og armer borte. Ansikter slått inn. Heller ikke jomfru Maria fikk være i fred.

– De ødela korsene. Alle sammen. Det meste inne var ødelagt. Hele kirken var svart av sot etter brann, forteller Ammar Altony Yako, den katolske presten som har ansvaret for Tahira-kirken.

Ett av rommene har de latt stå slik de fant det etter at IS-krigerne var jaget ut av byen i oktober 2016.

Skytebane med blink

Gårdsplassen mellom den gamle og nye kirken ble brukt som skytebane. En blink var tegnet opp på den over tusen år gamle veggen til gamlekirken.

– Du ser fremdeles kuler inne i skuddhullene. Det er mange av dem, sier presten.

IS-krigerne holdt også bokbål.

– Ingen salmebøker var igjen i kirken da vi kom tilbake. Alt var brent. Du ser det fremdeles er svart på stenene her, sier fader Ammar og viser oss merkene.

Ikke alle vil tilbake

I vel to år regjerte IS i denne eldgamle kristne byen, hvor nærmere 95 prosent av befolkningen var kristne.

Husene IS-mennene hadde inntatt var ikke i noe bedre forfatning enn kirken. Gulv var revet opp og vegger sprengt i stykker. Grunnen var forsøket på å lage en flere kilometer lang flukttunnel under deler av byen.

Kirken hadde de forsøkt å sette fyr på i det de dro.

– Rett etter frigjøringen kom jeg tilbake med soldatene og gikk inn i kirken. Den var svart av sot, det var et trist syn. Samtidig var det godt å komme tilbake. Litt etter litt kom også folk tilbake til byen, forteller fader Ammar.

Menigheten hans er mindre enn hva den tidligere var. Av de i underkant 60.000 personene som bodde i Qaraqosh før IS kom, har vel 25.000 vendt tilbake.

For ikke alle stoler på at livet blir som før. Noen har til og med forlatt Irak for godt. De kristne menighetene er blitt stadig mindre de siste årene.

Selv om livet var uforutsigbart under diktatoren Saddam Hussein, har flyttestrømmen tiltatt etter den amerikanske invasjonen og den økende maktkampen mellom landets religiøse og etniske grupper.

De kristne skvises mellom sjiaene og sunniene, mellom araberne og kurderne. Og på toppen kom IS.

Arven etter IS-årene

Selv om IS er nedkjempet i Irak, preger usikkerheten samfunnet og menighetene. På spørsmål om hvor trygge de føler seg, svarer den katolske presten:

– Her i Qaraqosh er det OK. Vi har egne sikkerhetsstyrker som kommer fra denne byen. Men Mosul (32 kilometer unna red.anm.) er en annen sak. Der har den irakiske hæren og politiet kontrollen. Likevel er det mange kristne som ikke føler at det er trygt nok der, svært få kristne har vendt tilbake til Mosul, sier fader Ammar.

En av grunnen til utryggheten er at også lokale innbyggere sluttet seg til den fanatiske islamistiske gruppen – enten frivillig eller ufrivillig.

– Det er ikke lett for nabobyene våre. Mange som bodde der sluttet seg til IS, samtidig som mange rømte. Likevel, en del kunne ikke forlate byen av forskjellige grunner og ble dratt inn i IS.

– Det vil ta en tid å fikse alle disse problemene og endre mentaliteten enkelte bærer med seg. Men vår kristne tro forteller oss at vi må tilgi dem som sluttet seg til IS, mener presten.

Paven kommer

På søndag tar han imot pave Frans i den gjenoppbygde kirken.

Det er første gang i historien en pave besøker Irak. Paven har grunngitt det historiske besøket med at befolkningen og de kristne i Irak har måttet tåle så mye.

– At han ville komme til Qaraqosh hadde vi ikke engang trodd på i våre drømmer. Men nå blir han den første som offisielt skal gå inn i kirken etter restaureringen, forteller Ammar Altony Yako.

Bilder av den 84 år gamle pavens ansikt lyser opp på plakater langs gatene. En landingsplass for helikopteret er allerede gjort klar.

Men besøk av kirkens mektigste mann midt i en pandemi, krever sitt. Stolene inne i kirken er satt med passende avstand, og alle som skal få komme inn og overvære det historiske besøket har blitt testet for koronaviruset.

Fader Ammar sier at pavebesøket betyr enormt mye.

– Paven sa han ville vise solidaritet med hele det irakiske folket, deres lidelse og smerte, gjennom mange år med krig. Det betyr mye for oss. Og spesielt for de kristne.

– Vi har kommet til det punktet der mange snakker om slutten for de kristne i Irak. Det er så trist. Så når han kommer, oppmuntrer det oss til å fortsette å bli her.

– Kristendommen kom hit i det første århundret etter Kristus. Å miste den, vil være veldig trist, ikke bare for de kristne, ikke bare for irakerne, men for verden, sier Ammar Altony Yako.