Etter tyrkisk valg: Håp om fortgang i den svenske Nato-prosessen

Helt siden det ble klart at Tyrkia og deres president Recep Tayyip Erdogan ikke uten videre ville godkjenne Sveriges søknad om medlemskap i Nato, så har toppmøtet i Vilnius 11. og 12. juli vært en slags «deadline». Alle landene må si ja før et nytt medlem kan tas opp.

Dette tidspunktet har både svenske politikere, Natos generalsekretær og statsledere fra en rekke Nato-land ment bør være «ambisjonen» for når Sverige (også) er tatt opp som medlem i Nato.

Ifølge en rekke kilder, blant dem Sveriges tidligere stats. og utenriksminister Carl Bildt, er det optimisme i USAs hovedstad Washington. Tyrkiske utsendinger lover visstnok at «situasjonen vil løse seg relativt raskt».

I Oslo denne uken skal svensker og tyrkere tjenestemenn diskutere Nato-spørsmålet på tomannshånd. Det skjer på tjenestemannsivå ettersom den tyrkiske utenriksministeren ikke kommer til Oslo.

Men det kan likevel bli vanskelig å klare «ambisjonen».

For Tyrkias president Erdogan mener fortsatt Sverige ikke har oppfylt alle punktene i Madrid-avtalen fra i fjor. Der forpliktet både Sverige og Finland seg blant annet til å:

• Samarbeide med Tyrkia i kampen mot PKK.
• Utlevere en rekke personer Tyrkia hevder er terrorister
• Oppheve våpeneksportforbudet til Tyrkia.

Kan noe likevel ha endret seg etter valgseieren?

Motstanderen ville vestover

President Erdogan har spesielt det siste året slitt på hjemmebane. Økonomien er skakkjørt. Folk har dårlig råd. Det er stor misnøye blant folk flest.

Både etter at aktivister hang opp en dukke forestillende presidenten Erdogan i Stockholm i januar, og i hvert fall etter at Rasmus Paludan brant koranen foran den tyrkiske ambassaden, kunne Erdogan vise at han var en leder som satte Tyrkiske og delvis også muslimske spørsmål høyt på den internasjonale agendaen. Det ble blant annet store protester mot koranbrenningen.

Det er ingen tvil om at Erdogans motstander, opposisjonsleder Kemal Kiliçdaroglu ville føre en mer vestligorientert politikk. Med ham som president tror de fleste Tyrkia-kjennere at Sverige ville blitt godkjent så raskt som mulig.

Men det ble en andre valgomgang. Det tok to uker å gjennomføre. Så vant til slutt Erdogan. Det gjør at mange nå spør seg. Vil dette forsinke Nato-prosessen enda mer?

Forholdet til Russland

Nato-spørsmålet har ikke hatt noen stor betydning i innspurten av den tyrkiske valgkampen. Her har det dreid seg mye mer om.

• Prisstigning og folks økonomiske problemer.
• Tyrkias sviktende økonomi.
• Konsekvensene av jordskjelvet i februar.
• Om myndighetene er villige til å forebygge lignende hendelser.

Tyrkias «spesielle forhold», som Erdogan omtalte forholdet til Russland som så sent som 19. mai, har ikke preget valgkampen på samme måte.

Men Erdogan har blant annet nektet å innføre sanksjoner på linje med EU-landene mot Russland.

Tyrkia sendte heller ikke noen statsleder til Europarådets toppmøte på 16. og 17. mai. Hit dro viseutenriksministeren. Tyrkia vil bli husket for noe annet. Nemlig at de var ett av seks land som ikke skrev under en avtale. Her ville de forpliktet seg til å opprette et register over krigsforbrytelser begått av Russland. I Ukraina.

Men selv om forholdet til Russland er «spesielt», og behovet for å beskytte tyrkiske og muslimske verdier, også utenfor landets grenser, er stort for president Erdogan. Så trenger ikke det faktum at Erdogan er gjenvalgt nødvendigvis bety en ytterligere trenering av Sveriges Nato-søknad.

Erdogan godkjente for eksempel Finlands Nato-søknad og doblet med det Nato-landenes grense til Russland med 1340 finske kilometer.

Og USA har nå bestemt seg for å selge F16 jagerfly til Tyrkia. Noe Erdogan lenge har ønsket seg. Men vel å merke først når Sverige er tatt opp som medlem i Nato.

Men spørsmålet er hvilken strategi Erdogan har for Nato-toppmøtet i Vilnius i midten av juli.

Hvis Erdogan har en plan om å skape mest mulig uro og usikkerhet på møtet, og mener at han er tjent med at veldig mange av samtalene kommer til å dreie seg om forholdet mellom Tyrkia og Sverige, så vil han muligens vente med å la parlamentet godkjenne søknaden.

Spørsmålet er hva han vil tjene på det overfor de andre medlemslandene.

Hvis Erdogan på den andre siden, vil få positiv oppmerksomhet på møtet, og kanskje delvis hylles som en bidragsyter til stabilitet og sikkerhet i de nordatlantiske områdene, så slipper han Sverige inn i Nato i tide før toppmøtet.

Det mest urovekkende er at det er få som tør spå.

For som Carl Bildt oppsummerte det i SVTs Morgonstudion:

«Vi har lært oss tidligere, at Erdogan er en temmelig uberegnelig herre»