Aller størst grunn til uro gir konflikten med naboen Sudan, som Sør-Sudan tidligere tilhørte, om hvor grensen skal gå og hvordan oljeinntekter skal fordeles.
FNs spesialrepresentant i Sør-Sudan Hilde Frafjord Johnson kritiserer verdenssamfunnet for ikke å ha «investert nok i sluttforhandlingene på et tidlig tidspunkt slik at denne situasjonen kunne unngås». Dermed ble Sør-Sudan selvstendig uten at viktige spørsmål var avklart.
Les også:
– Det medførte at Sør-Sudan fikk en veldig trang fødsel som nytt og selvstendig land, med uavklarte spenninger med naboen i nord, uavklarte grenser, uavklart status med hensyn til statsborgerskap og uavklart inntektsgrunnlag med hensyn til olje, skriver hun i en e-post til NTB.
– Fremdeles er ingen av disse spørsmålene løst, konstaterer hun.
Partene skulle etter planen møtes til nye samtaler torsdag.
Les også:
Tapt troverdighet
Konflikten mellom Sudan og Sør-Sudan har resultert i krigshandlinger, blant annet med bombing av områder i sør.
– Den tar også oppmerksomhet bort fra de voldsomme oppgavene verdens yngste nasjon står overfor når det gjelder å bygge opp sin stat, påpeker Frafjord Johnson.
Sør-Sudan er ofte blitt fremstilt som et offer for overgrep fra Sudan. Men flere kilder sier nå at Sør-Sudan selv må svare for anklager om menneskerettsbrudd og sin egen rolle i grensetrefningene tidligere i år.
Les også:
– Når spenningsnivået er så høyt at man er på randen av full krig, tar man også beslutninger som kan være vanskelige å forstå internasjonalt. De har alle vært en reaksjon på handlinger fra naboen i nord. Dette har igjen ført til at Sør-Sudan har mistet en del av sin troverdighet internasjonalt.
– Ikke «problembarn»
Spesialutsendingen er ikke enig med de analytikerne som sier at Sør-Sudan er i ferd med å bli et globalt problembarn. Det er særlig den sørsudanske hæren SPLAs invasjon i Heglig-området og korrupsjonsskandaler som skaper uro.
– Dersom Sør-Sudan hadde hatt global interesse, ville vi sett en helt annen investering i landet, både i å få det på fote etter tiår med krig, bygging av institusjoner og i å bidra til at landet unngår de verste fallgruvene. Det har ikke skjedd, sier hun.
Frafjord Johnson peker også på at Sør-Sudan «lærte sin lekse» etter Heglig-invasjonen, fordi landet etter få dager fulgte verdenssamfunnets klare oppfordring.
– Heglig-krisen skjedde midt i krigshandlinger som involverte bakkestyrker på begge sider og bombing av mål i Sør-Sudan. Dette var ikke et forsøk på varig okkupasjon av territorium, sier hun.
Når det gjelder korrupsjon viser FN-utsendingen til at Sør-Sudan ikke hadde institusjoner til å takle den plutselige strømmen av oljeinntekter etter 2005.
– Det blir selvsagt korrupsjonsproblemer av slikt. Det er fare for at oljen kan bli en forbannelse og ikke en velsignelse for landet.
Over 20 milliarder kroner skal ha forsvunnet fra Sør-Sudans statskasse siden 2005.
Les også: