Bekymret før Madrid-toppmøte: – Klimakrisen blir større i årene fremover

MADRID (NRK): Erna Solberg sier hun vil vente med å bruke «de største ordene» for å beskrive situasjonen for klimaet i dag. Likevel bruker hun nettopp slike ord for å advare mot for lite ambisiøse utslippskutt.

VIDEO: Hør Erna Solbergs tale under åpningen av FNs klimakonferanse i Madrid mandag.

I dag går den 25. utgaven av FNs klimakonferanse COP25 (Conference of the Parties on climate change) av stabelen i Madrid.

  • Meld deg på ukesbrevet til Urix: Klikk her

Den spanske hovedstaden ble valgt som vertsby i siste liten, etter at Chile meldte at uroen i landet førte til at man ikke kunne garantere for sikkerheten rundt arrangementet. Chile har fortsatt en rolle i det praktiske rundt arrangementet.

I formiddag holdt Norges statsminister Erna Solberg tale, som en del av åpningen på årets konferanse. På spørsmål fra NRK om vi har en klimakrise i verden i dag, svarer Norges statsminister noe tvetydig.

– Vi har selvfølgelig en krise, med så store klimautslipp, men klimakrisen kommer til å bli enda større i årene fremover. Derfor bør vi vente med å bruke de største ordene med en gang. Men om vi ikke får gjort noe, vil dette bli en stor, alvorlig krise for hele verden.

Må stanse avskoging

I talen la Solberg vekt på at arbeidet mot avskoging fremover vil være viktig, og at forventningene på dette området må økes.

Med mindre vi greier å stanse avskogingen raskt, vil vi ikke nå Paris-målet, sa Solberg.

Nye avskogingstall fra Amazonas viser at nesten 10.000 kvadratkilometer med skog har forsvunnet fra regnskogen i Brasil fra august 2018 til juli i år.

Solberg påpeker at arbeidet mot avskoging er særdeles viktig, og at alle land er forpliktet til å jobbe mot avskoging:

– Sammen må vi fortsette arbeidet med å beskytte skogen, og til og med øke ambisjonene for dette arbeidet. Det internasjonale samfunnet må mobilisere mer langsiktige økonomiske løsninger for å redusere avskogingen, sa statsministeren.

– Må unngå dobbelttelling

De neste to ukene skal personer fra nesten 200 land til Madrid for å overvære forhandlingene som skal danne grunnlaget for en ny Paris-avtale. Denne skal etter planen skal utarbeides på et nytt møte i Glasgow neste år.

Det overordnede målet er å bremse den globale oppvarmingen til maksimum 1,5 til 2 grader.

Solberg mener det er helt avgjørende at flere land melder inn større ambisjoner for utslippsreduksjon før neste års toppmøte.

– Det vi vet er at de nasjonale innmeldingene som kom i 2015, ikke er gode nok til at vi kan nå målene våre om å ikke overstige en økning på 1,5 grader.

På spørsmål om hun kommer til å legge fram mer ambisiøse mål for Norges del, svarer Solberg at det er en del av «en prosess før neste klimamøte», og viser for øvrig til Granavolden-plattformen.

I den heter det at Norge skal «redusere de ikke-kvotepliktige utslippene med minst 45 prosent i 2030 sammenlignet med 2005», og at EU skal kutte med 55 prosent.

– Kunne Norge gjort mer?

– Norge må være mest opptatt av å levere resultater. Altså gjennomføre tiltak som bidrar til at utslippene går ned. Så er det mange år hvor vi har vært gode på mål. Nå må vi være gode på å nå de målene.

Strammere regler

Solberg er også tydelig på at det er viktig å bruke toppmøtet i Madrid til å få ryddet opp i regelverket som regulerer hvordan utslippskutt skal regnskapsføres.

– Vi må få på plass reglene, slik av vi ikke dobbeltteller. Om vi finansierer kutt i et annet land, så må det komme tydelig frem om det er Norge eller det andre landet som skal legge det inn i sine regnskaper.

– Disse reglene må være tydelige, slik at det som er i høysetet faktisk skjer, at utslippene faktisk går ned, sier Solberg, som påpeker at disse reglene er mer oversiktlige for landene som er knyttet til EU.

– Men for verden er det ekstra viktig. Vi hadde 15 år på oss da Parisavtalen ble undertegnet. Neste år har vi brukt fem av disse. Vi har bare ti år igjen, og de ti årene må bli mer effektive, slår Solberg fast.

Thyssen Krupp-stålverket i Duisburg i Tyskland.

Utslipp av klimagasser må ned dramatisk, går det fram i en ny FN-rapport. Bildet er fra ThyssenKrupp-stålverket i Duisburg i Tyskland i 2009.

Foto: Frank Augstein / AP

Hvem skal betale?

Noen av de viktigste samtaletemaene i Madrid er fornybar energi, sirkulær økonomi, økosystemer, biomangfold og elektriske kjøretøy. I tillegg står den potensielle oversvømmelsen av små øystater høyt på dagsordenen.

De neste ukene skal også avdekke om verden er villig til melde inn mer ambisiøse klimamål, noe som er nødvendig for å nå dagens mål. I tillegg har fattige land krevd at rike land skal betale mer for å hjelpe dem med å tilpasse seg klimaendringer og kutte i egne utslipp.

I tillegg til Solberg og statsledere fra en rekke land, er også klima- og miljøminister Ola Elvestuen, statssekretær Sveinung Rotevatn (Klima- og miljødepartementet) og statssekretær Jens Frølich Holte (Utenriksdepartementet) til stede i Madrid.

En som ikke er til stede, er USAs president Donald Trump, som har varslet at USA vil trekke seg fra Parisavtalen. Trump sender heller ikke noen andre offisielle representanter fra sin administrasjon.

Ifølge nyhetsbyrået AFP vil det likevel komme en delegasjon ledet av demokraten Nancy Pelosi («speaker» i Representantens hus), for å forsikre om at det amerikanske folket fortsatt er forpliktet å bekjempe klimakrisen».

Donald Trump

USAs president Donald Trump har ikke tenkt seg til Madrid de neste ukene.

Foto: TOM BRENNER

SISTE NYTT

Siste nytt