Tre trender som gir optimisme i klimakampen

De globale utslippene og konsentrasjonen av CO₂ har aldri vært høyere. Men til tross for at bildet ser svart ut, mener konsern­direktøren i Statkraft det er tre glimt av optimisme i mørket.

Jon Vatnaland, Konserndirektør, Statkraft

OPTIMIST 1: Konserndirektør Jon Vatnaland i Statkraft sier klimabildet ser mørkt ut. Det betyr ikke at det ikke er grunn til optimisme.

Foto: David Vojislav Krekling / NRK

– Selv om man har jobbet hardt i lang tid for å prøve å gjøre noe med klimakrisen, så ser det ikke veldig lovende ut.

Det sier konserndirektør Jon Vatnaland i Statkraft, før han fortsetter:

– Øyeblikksbildet her og nå er utfordrende. Det er ingen tvil om det. Men jeg velger å være optimist.

Tre grunner til klimaoptimisme

Vatnaland velger å være optimist til tross for at FNs miljøprogram (UNEP) viser at de globale utslippene av CO bare fortsetter å øke til tross for bred internasjonal enighet om at utslippene må kraftig ned.

Statkraft-sjefen peker på tre trender som gjør at han likevel ser litt lysere på fremtiden. Disse er at:

  • teknologien for å produsere fornybar energi av vind og sol begynner å bli så billig at den konkurrerer med, eller er billigere enn, strøm produsert på kull og annet fossilt brennstoff
  • de globale kostnadene ved ikke å nå klimamålene kommer til å være mye høyere enn kostnadene som skal til for å lykkes
  • ungdom har et voldsomt engasjement som vil føre til en omstilling

– Jeg tror klimakrisen er en større utfordring enn folk flest egentlig forstår. Her må verden stå skulder ved skulder for å kunne løse dette, sier Vatnaland.

Prisen på fornybar energi på vei ned

Vatnalands første glimt av optimisme er at prisen det koster å produsere fornybar energi ved hjelp av vind eller sol, har stupt de siste årene. Ifølge det internasjonale byrået for fornybar energi, IRENA, har for eksempel gjennomsnitts­kostnaden for å produsere landbasert vindkraft falt med 25 prosent siden år 2010.

Solenergi har hatt enda brattere kostnadskutt. Her har kostnadene stupt med 73 prosent i samme periode.

Det gjør at den globale gjennomsnittsprisen på sol- og vindkraft er på mellom 6 og 10 amerikanske cent per kilowattime (Kwh). Prisen på fossilt produsert strøm er mellom 5 og 17 cent per Kwh.

– Dette er bildet vi ser i de markedene vi er i, sier Vatnaland.

Vindkraftanlegget på Midtfjellet, Fitjar

BILLIGERE: Prisen det koster å produsere fornybar energi med vind eller sol har falt kraftig de siste årene.

Foto: Siri Løken / NRK

Billigere å nå målene enn ikke å nå dem

Glimt av politiske nummer to ble publisert i det verdensledende magasinet Nature i mai i år. Der viste en studie laget av forskere fra Stanford den økonomiske gevinsten ved å begrense klimautslipp.

Studien slår fast at kostnadene ved ikke å nå målsettingene i Parisavtalen kommer til å koste internasjonal økonomi flere titalls tusen milliarder dollar. Regningen kommer til å bli høyere enn den samlede globale kostnaden som kreves for å nå målet.

– Det vil være utrolig økonomisk gunstig om vi klarer å løse denne krisen. Den tyngdekraften tror jeg på ett eller annet punkt begynner å virke, sier Vatnaland.

Vet de som bør vite, altså globale og lokale beslutningstakere, dette?

– Det er et godt spørsmål, og det er derfor jeg velger å snakke om disse tingene. Politikken kan fort bli litt kortsiktig i forhold til klimaendringer. Å skulle se 100 år frem i tid og gjøre de riktige beslutningene er krevende, men å basere seg på ledende forskning på området er et godt grunnlag, sier Vatnaland.

Klimastreik foran Stortinget

ENGASJEMENT: Unge klimastreikere engasjerer seg for miljøet.

Ungdommens voldsomme engasjement

Det som, ifølge Statkraft-sjefen, er blant de største drivkreftene for å lykkes med å unngå klimakrisen, er de unges engasjement i klimakampen.

Den har gitt seg uttrykk i klimastreiker over hele verden og et voldsomt engasjement blant de yngre generasjonene. Her hjemme viser Kantars Klimabarometer for 2019 at klimasaken også her blir viktigere og viktigere. Spesielt for de unge.

Undersøkelsen viser at 56 prosent av unge under 30 år som er spurt i barometeret, mener klimaendringer er en av de viktigste utfordringene Norge står overfor.

Undersøkelsen viser også at interessen og bekymringen for klima blant unge har vært nær eksplosiv de siste åtte årene. I 2011 svarte kun 7 prosent av de under 30 at klima var blant de viktigste utfordringene for Norge.

– Denne drivkraften kommer til å gjøre at vi får en omstilling, sier Vatnaland.

Norske politikere deler optimismen

Lars Haltbrekken (SV)

OPTIMIST 2: Lars Haltbrekken (SV) sier verdens klima ikke har tid til pessimister.

Foto: Jo Straube

NRK har vært i kontakt med Arbeiderpartiet, Høyre, SV og MDG. Samtlige innrømmer at bildet ser så mørkt ut som Vatnaland skisserer.

Samtidig deler samtlige optimismen om at det fortsatt er mulig å snu klimakrisen.

– Det er ikke tid til pessimisme lenger. Det å ikke tro vi kan løse klimakrisen. Vi vet hva som skal til, vi har mye av teknologien allerede, så det er bare å gå i gang å gjøre jobben, sier Lars Haltbrekken i SV.

AAUK

OPTIMIST 3: Åsmund Aukrust (Ap) advarer mot å tro at klimakampen kjemper seg selv.

Foto: PETER MYDSKE / Stortinget

Han får støtte av både Tina Bru i Høyre og Åsmund Aukrust i Arbeiderpartiet.

– Jeg er pessimist fordi vi er langt unna der vi skal være, men optimist fordi det er så mye positivt som skjer. Det som er utfordringen er at vi ikke må la oss tro at dette skjer av seg selv. Det kreves en enorm innsats for at alt må skje veldig mye raskere enn i dag, sier Aukrust.

SISTE NYTT

Siste meldinger