Frykter Erdoğans nye gigantkanal ødelegger Istanbul

Kanalen skal avlaste det trafikkerte Bosporos-stredet, ifølge presidenten. Hver dag seiler rundt 140 oljetankerne og lasteskip fra Marmarahavet til Svartehavet.

– Skipstrafikken er en fare for sikkerheten og miljøet, derfor trenger vi en ny kanal, mener Erdoğan.

– Nei! Det er den nye kanalen som truer byen, tordner Istanbuls borgermester Ekrem İmamoğlu.

Han omtaler kanalen som «forræder-prosjektet». For dette handler om noe helt annet, mener han.

– Penger, penger og atter penger. Dette er et eiendomsprosjekt som går ut på å tjene mest mulig penger, sa borgermesteren i et møte med journalister denne uken.

Allerede nå har Sheika Moza fra Qatar og Erdoğans svigersønn kjøpt opp landområder der kanalen skal bygges. Eiendomsmeklerne gnir seg forventningsfullt i hendene.

Erdoğan kalte selv dette for sin «sprø plan» da han lanserte ideen i 2011. Slik presenterer regjeringen kanalen:

Kan ødelegge drikkevann

İmamoğlu ramser opp konsekvensene av prosjektet:

– Den nye kanalen vil ødelegge drikkevannskilder og forstyrre den naturlige balansen mellom Marmarahavet og Svartehavet. Professor Cemal Saydam, ekspert på vannbevegelser, sier at Marmarahavet vil dø og lukte som råtne egg.

Videre vil store områder jordbruksland, grøntområder og turområder forsvinne. Kanalen fører til at Istanbuls Europa-side blir til en øy med 8 millioner mennesker. Åtte broer skal knytte øya til fastlandet.

Men mest alvorlig er det at Istanbul ligger i et aktivt jordskjelvområde, sier İmamoğlu.

– Hvordan påvirkes beredskapen for jordskjelv av at en stor del av Istanbul blir til en øy? spør NRK.

– Dette er en stor risiko, ettersom kanalen skal gå gjennom de mest jordskjelvutsatte delene av Istanbul. Geologiprofessor Naci Görür sier at kanalen vil kollapse ved et skjelv.

Borgermesteren for byen med 16 millioner innbyggere spør hvordan de skal kunne evakuere folk raskt ved jordskjelv fra en øy med 8 millioner mennesker.

Han minner om at Istanbul med sin flere tusenårige historie er en verdensby som tilhører alle, ikke bare tyrkerne. Den må tas vare på.

– Bare å tenke på en slik kanal er et forræderi mot Istanbul, sier İmamoğlu opprørt.

Rivaler

Igjen er İmamoğlu og Erdoğan i bitter kamp. Den begynte i 2019 da İmamoğlu fra opposisjonspartiet CHP utfordret Erdoğan i presidentens egen by, Istanbul.

İmamoğlu vant valget. Erdoğans parti AKP mistet kontrollen etter 25 års styre. Erdogan aksepterte ikke nederlaget, annullerte valget og krevde omkamp om Tyrkias viktigste by. Velgerne svarte med å gi İmamoğlu 60 ganger flere stemmer enn i første valgomgang.

• Les også: President Erdogan feilberegnet da han avsatte borgermester

İmamoğlu kjemper innbitt mot kanalprosjektet.

I fjor lanserte Istanbul storbykommune (IBB) en kampanje mot kanalen med informasjon om konsekvensene. Siden AKP kontrollerer mer enn 90 prosent av mediene, får ikke folk uavhengig informasjon om prosjektet. Slagordet på plakatene som kunne sees i hele byen var «Enten kanalen eller Istanbul».

Men plakater og bannere ble raskt fjernet av politiet på ordre fra regjeringen. Nå forsøker borgermesterens å gå rettens vei for å få plakatene opp igjen og for å stanse kanalen.

Til tross for at presidenten dominerer mediene og omtaler kanalen som et fredsbringende prosjekt som er bra for økonomien, viser meningsmålingene at et flertall av Istanbuls innbyggere er imot kanalen.

– Men Istanbul-kanalen skal bygges, enten de liker den eller ikke, slår Erdoğan fast.

Aner ingenting

Durusu er en av de mange landsbyene som ligger i jordbruksområdet der kanalen skal bygges. Men ingen vet akkurat hvor den skal gå.

– Usikkerheten skaper mye uro i bygda, sier Recep Öztürk som er imot kanalen.

– Vi hører rykter om ekspropriering av landet vårt og om store veien som skal gå gjennom landsbyen vår. Vi vet ikke hva vi skal tro på lenger.

De har ikke fått noe informasjon fra staten.

I landsbyen med 800 innbyggere finner vi likevel en som gleder seg til byggingen. Eiendomsmekler Yaşar Erkoç ser lyst på fremtiden.

– Så snart de begynner å grave, vet vi hvor kanalen skal gå. Da vil tomtesalget ta seg raskt opp, sier han begeistret til NRK.

Bygges for hvilke penger?

Prislappen for kanalprosjektet vil bli på rundt 80 milliarder dollar, nesten 700 milliarder kroner, mener Istanbuls borgermester.

Men Tyrkia er inne i en dyp økonomisk krise. Alle spør seg om hvilke penger kanalen skal bygges for. Også borgermesteren.

– Ja, vi lurer virkelig på hvor pengene skal tas fra.

Staten inviterer verken borgermesteren eller andre fra bykommunen til møter om byggingen som vil endre metropolen for alltid.

Kanalen er president Erdoğan drømmeprosjekt, men borgermester Imamoğlus mareritt.