Når vi en gang skal vende oss tilbake og minnes den perioden vi er inne i, tror jeg at alvoret er noe av det som kommer til å tre tydeligst fram. Vi blir testet som enkeltmennesker og som samfunn. Kanskje aller mest testes vår vilje til å samarbeide og hjelpe andre nettopp i en tid hvor vi selv er sårbare.
Derfor framstår årets nobelpris til Verdens Matvareprogram (WFP) egentlig ganske tidsriktig.
Den går rett inn i kjernen av internasjonalt samarbeid: Hvordan skaffer vi nok mat til hverandre? Tilgang til mat kunne i menneskehetens begynnelse være hovedårsaken til krig. Det er det ikke lenger, i hvert fall ikke så direkte. Nå er sult vanligvis mer en konsekvens av krig og konflikt, enn omvendt.
Hør utenrikspodkasten Krig & Fred:
Overflod av mat
Pandemien vi står i har gjort situasjonen enda mer akutt. Den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam skrev i en rapport tidligere i år at opp mot 12.000 mennesker per dag kunne dø av sult per dag mot slutten av 2020 som følge av covid-19. Fredsprisvinnerens egne rapporter peker i samme retning. Pandemien gjør at flere har en usikker matsituasjon i vente, og flere kan havne på flukt.
Det er verdt å stoppe opp ved disse tallene et lite øyeblikk. Hva gjør det med et menneske å ikke vite hvor det neste måltidet skal komme fra? Hva hadde du gjort hvis barna dine gikk sultne? Det setter i hvert fall norske nabokrangler om høyden på trær eller lengden på gjerder i perspektiv.
Ekstra absurd er det at dette skjer i en verden med overflod av mat, som FNs generalsekretær Antonio Gutteres påpeker.
Syv måneder gamle Issa er en av de altfor mange barna som er rammet av sult i Jemen. Da dette bildet ble tatt i juni i år, veide gutten bare tre kilo.
Foto: Issa Al-rajhi / AP- Les også:
Kontrasten er stor
I år blir det ikke noen stor seremoni i Oslo. Glamour- og kjendisdelen av Nobelutdelingen har blitt tonet noe ned de siste årene. Det er likevel et øyeblikk hvor verdens øyne har vært vendt mot Norges hovedstad innerst i fjorden, og byens flotte rådhus. Det har vært en anledning for store ord og store tanker, og et fakkeltog som mobiliserer vanlige folk og ærer prisvinneren.
Selv en av prisens mest motvillige mottakere, USAs tidligere president Barack Obama, tok med seg synet av fakkeltoget utenfor Grand Hotel som en oppfordring i sin streben etter en bedre verden. Det blir det ikke noe av i år. I stedet sendes Nobelmedaljen i en grå pose til Roma, hvor den overrekkes av en kvinne som representerer den tidligere prisvinnende organisasjonen Det internasjonale fredsbyrå.
En god ide fra Nobelkomiteen, men kanskje ikke noe prismottakeren eller resten av verden kommer til å ta med seg som et følelsesladd minne eller en kraftfull oppfordring til videre innsats. Kontrasten til nobelseremonien slik den pleier å foregå, er stor.
Se Urix om sult:
Utenriksmagasin med intervjuer, reportasjer og kommentarer. Programleder er Gry Blekastad Almås.
Et spørsmål om liv og død
Det passer likevel godt til året vi er inne i. Vi får ingenting gratis, heller ikke dette.
2020 er et år mange av oss ønsker skal gå over, men kanskje er dette også en anledning til å tenke over hva ting faktisk betyr og er verdt. I Egypt, et land ikke ukjent med sultkatastrofer i tidligere tider og en usikker matsituasjon i dag, kaller de brød aish. Det betyr liv.
Det kan være lett å glemme for oss som er vant til overfylte supermarkedshyller at tilgang til mat faktisk er et spørsmål om liv eller død.
- Les også:
Presisering: I rapporten fra Oxfam står det at rundt 12000 mennesker kunne dø per dag. At det var på daglig basis hadde falt ut da artikkelen publisert første gang og er nå lagt til.
