Eksperter mener det er gode muligheter for å rehabilitere norske barn av IS-krigere

Den siste tiden har vi sett bilder av horder av kvinner, kledd i svart fra topp til tå, forlate det siste IS-okkuperte området, Baghouz i Syria. Mange bærer på ett eller flere barn, eller leier dem i hånda.

Over hele Europa pågår det nå en debatt om hva som nå skal skje med europeiske borgere som sluttet seg til terrororganisasjonen IS, og ikke minst hva som skal skje med barna deres.

Flere mener norske myndigheter må hjelpe norske barn med foreldre som sluttet seg til IS. Men statsminister Erna Solberg sier Norge ikke aktivt vil hente dem hjem fordi det er for farlig i områdene.

Samtidig kan ingen klandre barn for å ha blitt tatt med, eller blitt født inn i IS-kalifatet.

Ifølge PST lever mellom 30 og 40 barn som regnes som norske borgere sammen med terrorgruppen IS. I flyktningleiren Al-Hawl i Syria traff NRK flere norske barn. Flere av dem skal være syke og trenger helsehjelp.

Frankrike har nylig hentet ut fem foreldreløse barn fra slike leire nordøst i Syria. Barna ble fløyet hjem i et militærfly.

– Kan ikke forvente at de finner veien selv

En av dem som mener de norske barna som har vokst opp i IS må hentes hjem, er psykolog og leder av Menneskerettighetsutvalget i Norsk Psykologforening og tidligere barneombud Reidar Hjermann.

– Vårt samfunn må legge til rette for at de skal komme tilbake dersom foreldrene ber om det. Vi kan ikke forvente at disse barna og mødrene skal finne veien tilbake over landegrensene på egen hånd, eller at de oppsøker en norsk utenriksstasjon, for så å få konsulær hjelp der nede. Det er å legge lista altfor høyt for dem.

Har foreldrene vært en del av IS, må de møte det norske rettssystemet på en rettferdig måte, mener Hjermann.

– Barna må da bli tatt hånd om, slik vi tar hånd om andre barn som har foreldre i rettssystemet.

– Ofte er det familien, besteforeldre eller tanter og onkler, eller annet nettverk som overtar omsorgen for barnet. Da vil jo barnevernet være inne i bildet som en kvalitetssikring av den omsorgen.

– Det er håp for alle, også barnesoldater

Hjermann har tidligere jobbet med barnesoldater som har kommet til Norge som asylsøkere, og fulgt dem opp videre.

Det er flere eksempler på at eldre barn har blitt brukt som barnesoldater for IS. Det er ikke kjent om dette gjelder norske barn. De mindre barna kan ha sett krigshandlinger.

– Er det mulig å bli velfungerende og integrert for barnesoldater dersom de får behandling?

– Ja, jeg kjenner selv gutter som har vært barnesoldater i en voldsom krig. De er i dag fullt en del av det norske storsamfunnet på en veldig positiv og bidragsytende måte. Det er håp for alle, også de som har vært tvunget til å begi seg ut i krig på egen hånd.

Hjermann peker på flere ting som kan være med å rehabilitere og integrere barn vokst opp i terrorgruppen IS:

• Gruppebehandling med flere som har lignende erfaringer
• Religiøse ledere kan bistå og spille en viktig rolle
• Traumebehandling
• Gå på skole og i barnehage
• Fritidsaktiviteter
• Omsorg og inkludering
• Å bruke kunst, som musikk, malerkunst eller scenekunst, for å uttrykke hva de har vært igjennom

Krever innsats

Ifølge kurdiske selvstyremyndigheter blir barn vokst opp i IS oppdratt og opplært i terrormentalitet. De mener derfor at alle utlendinger som støttet terrorgruppen må hentes til sine hjemland for å unngå dette.

– Kan det være risiko for at disse barna kan bli utagerende og aggressive i sitt nye samfunn?

– Ja, på samme måte som at barn som har vokst opp i Norge kan bli voldelige. Det er viss risiko for at disse barna kan ha en skjevutvikling, men det er også en veldig stor mulighet for at vi kan rehabilitere dem, men det krever at en innsats fra skole- helsevesenet, storsamfunnet og lokalsamfunnet. Møter de mye hat og frykt, kan det bli vanskeligere.

– Ingen av de barna eller ungdommene som kommer fra krig, som jeg har jobbet med, har hatt en kriminell utvikling, meg bekjent.

– Må tenke tverrfaglig

Også seniorrådgiver for beskyttelse av barn i humanitære kriser i Redd Barna, Randi Saure, mener Norge må tilrettelegge for at norske barn kan komme hjem fra Syria.

Hun har tidligere jobbet med barn i krig og barn som har deltatt i krigshandlinger.

– Det som vil være med på å rehabilitere barna, er at de blir tatt imot. De trenger, som alle andre traumatiserte barn, først og fremst trygghet, forutsigbarhet og god omsorg.

Hun understreker at det er viktig å tenke tverrfaglig med helsestasjon, skole, barnehage, barnevern, trossamfunn og familier som kan ta vare på barna.

– Ikke alle vil være traumatiserte og ikke alle har behov for terapi. Men det de alle har behov for, er å bli inkludert i samfunnet.

– Er det mulig å bli integrert etter å ha vokst opp med IS?

– Ja, men det forutsetter at samfunnet rundt er villige til å tilrettelegge og bruke ressursene på det. Det er komplekst og et sammensatt behov som går på det sosiale og det psykiske.

– Det viktigste er å tenke at disse er først og fremst barn, sier Saure i Redd Barna.

• Les også: Biskop: – Barn av IS-kvinner må få hjelp til å komme seg til Noreg
• Les også: Noreg ønsker internasjonal domstol for IS-krigarar