Hopp til innhold

Ekspert: Derfor bør du være glad for at kaffen blir dyrere

Kaffeprisene har doblet seg de siste årene, blant annet på grunn av klimakrisen. Det er egentlig gode nyheter, mener kaffeekspert.

Robert William Thoresen på besøk på en kaffegård i Kenya i 2019. Her under foredlingsprosessen.

NØYSOM PROSESS: Kaffeplanten produserer røde bær. Inni disse bærene finnes frø, som vi kaller kaffebønner. Her er kaffeekspert Robert Thoresen på besøk på en gård i Kenya i 2019 under foredlingsprosessen.

Foto: Are Carlsen

CO₂ i atmosfæren
419.5 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02 °C
Les mer  om klima

Nordmenn elsker kaffe. Vi er på andreplass i verden i kaffeforbruk, kun bak Finland.

Men drikken kan bli et av de første ofrene for global oppvarming.

En fersk studie fra Universitetet i Sør-Queensland i Australia viser at kaffeproduksjon kan stupe i landene som står for 75 prosent av verdens tilførsel av arabicakaffe.

Det skjer hvis ferden mot to grader global oppvarming fortsetter.

Frosne kaffebær i Minas Gerais i Brasil i juli i fjor

Frosne kaffebær i Minas Gerais i Brasil i juli i fjor

Foto: ROOSEVELT CASSIO / Reuters

De australske forskerne har kommet frem til at arabicaplanten (som står for mesteparten av kaffen vi drikker) er svært utsatt for endringer i luftfuktighet og temperatur.

Planten trives best i tropiske høyland. Der ligger temperaturen mellom 18 og 23 grader.

Dersom det blir varmere eller kaldere, kollapser kaffeproduksjonen, skriver forskerne.

Dyrere

Når produksjonen går ned, blir den gruffkurerende koppen også dyrere.

De siste to årene har prisen på kaffebørsen vært dobbelt så høy som i tidligere perioder.

Årsaken er blant annet frost og tørke i Brasil, verdens klart største kaffeprodusent.

Først nå er prisen i ferd med å synke, takket være et år med godt vær i Brasil.

Det er kanskje ikke bare bra.

Robert Thoresen på besøk på kaffebaren Java, som han startet på 1990-tallet.

Robert Thoresen på besøk på kaffebaren Java, som han startet på 1990-tallet. Det er blant annet herfra Norge ble kjent med spesialkaffe, lysbrent espresso og stedegen kaffe.

Foto: Philippe Bédos Ulvin

– Prisen på kaffe er allerede ekstremt lav, forklarer Robert Thoresen.

Han driver med import av stedegen kaffe i Collaborative Coffee Source, og er en av de som kan mest om kaffe i Norge.

– I forhold til den tiden og den energien det tar å produsere kaffe, betales det som regel for lite, for ikke å si altfor lite, sier Thoresen.

Han forteller om bønder som tidvis selger kaffen sin med tap for å overleve.

Ifølge bærekraftsanalytikeren Enveritas lever minst 44 prosent av småskala kaffebønder under fattigdomsgrensen på 3,2 dollar per dag.

Verdens ti største kaffeproduserende land. (Kilde: International Coffee Organization)

Håpefull

Samtidig tror Thoresen vi vil finne nye måter å fylle kaffebehovet vårt.

– Jeg er håpefull. Kaffen har så stor utbredelse, både der den drikkes og der den dyrkes, at det vil trenge seg frem en løsning. Det kan godt hende at det blir annerledes. Men fra erfaring vet jeg også at den beste kaffen finnes der det ikke er så lett å dyrke den, sier Thoresen.

Thoresen har også jobbet lenge med å bygge en mer bærekraftig verdikjede for kaffe.

Fra han startet som kaffebargründer på 1990-tallet til i dag opplever han at det har vært store fremskritt.

Robert Thoresen veier opp kaffe han skal teste og smake på kontoret på Ryen i Oslo

Robert Thoresen veier opp kaffe han skal teste og smake på kontoret på Ryen i Oslo.

Foto: Philippe Bédos Ulvin / NRK

Han tror vi kan starte dagen med den svarte drikken i lang tid fremover.

– Jeg vil ikke si at klimaendringene fører til en ensidig nedgang i muligheten til å dyrke kaffe. Jeg vet at det jobbes på mange fronter for å opprettholde et tilbud. Det kan bety at vi begynner å dyrke frem nye arter eller at vi finner alternative områder å dyrke i, sier Thoresen.

Robert Thoresen smaker kaffe

Robert Thoresen smaker på en kaffe fra Brasil på kontoret.

Foto: Philippe Bédos Ulvin / NRK

Og disse tilpasningene trenger ikke å bety at smaken blir dårligere. Thoresen viser til et eksempel han selv observerte i Colombia for rundt 15 år siden.

– Bøndene der gikk fra å dyrke mer smaksrike arter til å dyrke mer hardføre arter fordi de tålte sykdom og klima bedre. Det var et vanskelig valg for oss importører å akseptere. Jeg er jo opptatt av at kaffen skal være så god som mulig.

– Men, det som har skjedd over tid, er at denne nye, «dårligere» arten har fått utbre seg. Så har bøndene utviklet nye måter å foredle kaffen på. Denne nye foredlingen gjør at kaffen får nye og mer interessante smaker likevel.

Kaffe brennes på Kaffa AS sitt bryggeri på Ryen.

Kaffe brennes på Kaffa AS sitt bryggeri på Ryen.

Foto: Philippe Bédos Ulvin / NRK

Håper å unngå avskoging

Thoresen sier en utfordring i fremtiden kommer til å bli at bønder står overfor dilemmaet mellom å finne nye planter å dyrke på samme jordflekken eller å kutte ned skog og fortsette å dyrke kaffe.

Robert Thoresen ser på en sekk med kaffe i lokalene til Kaffa AS.

Robert Thoresen ser på en sekk med kaffe i lokalene til Kaffa AS.

Foto: Philippe Bédos Ulvin / NRK

– Vi snakker med bøndene om dette, og sier at vi ikke vil kjøpe kaffe produsert på avskogede områder. Selv om den er god, eller til og med best, sier kaffemannen.

Samtidig merker han at det er økt bevissthet rundt klima og miljøsaker hos produsentene. Mange av dem planter trær og beskytter skog for å forhindre erodering og vanntap.

– Alle bøndene jeg snakker med vet at de må ta vare på miljøet rundt gården for å kunne drive i fremtiden.

SISTE NYTT

Siste nytt