Ifølge den statlige russiske valgkommisjonen, skal Vladimir Putin ha fått ti prosentpoeng mer i dette valget enn forrige gang i 2018.
Mer enn 87 prosent er fasiten når nesten alle stemmer er telt opp.
Valgdeltakelsen er på mer enn 77 prosent, også det ny rekord.
– Det er litt svakt at Putin ikke fikk 99 prosent, slik hans venn i Nord-Korea pleier å få, sier direktør Iver B. Neumann ved Fridtjof Nansens Institutt til NRK.
Han mener det er viktig for Putin å få bekreftet at folket står bak hans politikk og krigen i Ukraina.
Neumann understreker at dette ikke har noe med valg å gjøre, men at det dreier seg om å legitimere regimet.
– Valget av Putin er i strid med grunnloven
Forsker Julie Wilhelmsen ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) sier at den russiske grunnloven ble endret for at Putin skulle kunne stille til valg for en femte periode.
Dermed er dette presidentvalget ikke i tråd med den opprinnelige grunnloven.
Wilhelmsen understreker at russiske myndigheter ikke fulgte prosedyrene for å endre grunnloven den gang og dermed er valget av Putin ikke lovlig.
– Mer juks og brutalitet
– Det har åpenbart blitt mer juks og mer brutalitet, sier forsker Julie Wilhelmsen til NRK.
Ifølge eksperten var valget i 2011/2012 et vannskille i Russland.
Da gikk russerne ut i gatene for å protestere mot myndighetenes juks og bedrag.
Forskeren mener det er vanskelig å se for seg noe liknende nå.
– Det var ikke sannsynlig og oppsto ikke enorme protester nå, fordi Putins regime har blitt ekstremt undertrykkende. Men de små køene som var ved valglokalene klokken 12 i russiske byer vitner om en viss motstand, sier Wilhelmsen.
Likevel viser hun til at det er uklart hvor mange russere som er opprørte og kritiske til Putin på grunn av krigen og brutaliseringen av det russiske styret.
Kan ikke stole på russiske meningsmålinger
Iver B. Neumann mener det er vanskelig å stole på russiske meningsmålinger som viser stor støtte til Putin og hans politikk.
Staten overvåker både hvem som stemmer og hvordan folk svarer på målinger.
– Man må være bra dum for å si hva man mener, påpeker eksperten.
Før valget oppfordret Putin flest mulig russere til å delta.
Han ønsket at folk skulle vise sine «patriotiske følelser» ved å stemme.
– For Putin er det svært viktig å få bekreftet at han har folkets støtte, sier Wilhelmsen.
«Russlands redningsmann»
Hun mener han vil framstå som Russlands redningsmann, den som forsvarer Russland fra vesten.
– Utad i forhold til andre land vil Putin vise at han står sterkt og at Russland er forent i kampen for å vinne krigen i Ukraina, sier forskeren.
Neumann mener at krigen i Ukraina ikke er upopulær i alle kretser i Russland.
– Hvis dette presidentvalget hadde vært fritt, er det ikke umulig at Putin hadde vunnet, mener forskeren.
President Putins talsperson avviser mandag formiddag kritikk fra vestlige ledere om at valget i Russland ikke er gyldig.
Lover å satse hardere i Ukraina
I sin første opptreden etter valget søndag, sa Putin at Russland først og fremst må løse oppgavene i det han kaller «Den spesielle militæroperasjonen i Ukraina».
Han hevdet at Ukraina har initiativet i denne krigen.
– Vi har framgang hver dag, påsto han.
Neumann sier at Putin og hans jevnaldrende opplevde at Sovjetunionen brøt sammen fordi landet brukte altfor mye penger og ressurser på det militære.
– Derfor er det svært vanskelig å forstå at Putin nå fører en politikk som går i samme retning, påpeker direktøren ved Fridtjof Nansens Institutt.
– Som en moderne versjon av Stalin
Storbritannias forsvarsminister Grant Shapps anklager Vladimir Putin for å ha stjålet presidentvalget.
Han viser til at politiske motstandere enten er blitt fengslet eller drept, skriver ministeren i avisa The Telegraph.
– Sjokkerende nok så vil Putin ved avslutningen på sin neste femårsperiode ha sittet ved makten nesten nøyaktig like lenge som diktatoren Josef Stalin. Putin oppfører seg som en moderne versjon av Stalin, skriver Shapps.
Tysklands president Frank-Walter Steinmeier kommer ikke til å gratulere Vladimir Putin etter presidentvalget i Russland.
Steinmeier er bekymret for russere som kjemper for frihet og demokrati, og som lever i frykt under Putins regime.
I USA går Det hvite hus hardt ut mot valget i Russland, som de mener er hverken fritt eller rettferdig. De begrunner utsagnet med at Russlands president Putin har fengslet og hindret motkandidater.
Mer enn sist
Ved presidentvalget i 2018 fikk Putin ifølge det offisielle resultatet 77,5 prosent av stemmene.
Putin sier at hans valgseier vil gjøre Russland sterkere og mer effektiv og at resultatet er et bevis på at han har valgt rett vei for landet, og at russerne har tillit til ham.
– Ingen kan noensinne undertrykke Russland når vi står samlet. Vi er én, forent familie, sa han til jubel fra sine tilhengere.
Valgresultat som ventet
– Det er spesielt viktig for Putin å demonstrere at det er stor folkelig støtte for Putin til tross for krigen, og at de støtter ham i det som fremmes som målsettingen for krigen.
Det sier sjefforsker og Russland-ekspert ved Forsvarets forskningsinstitutt, Tor Bukkvoll. Han mener resultater er som ventet og akkurat som planlagt fra Kreml sin side.
Samtidig mener Bukkvoll det er vanskelig å vite om det reelt sett er slik at flere russere støtter Putin nå enn ved forrige valg.
Økende frykt
– For valg har vært manipulert veldig lenge i Russland. Men det som er strammet til særlig etter at denne krigen startet, er jo den politiske frykten.
– Folk er nå redde for å uttale seg mot myndighetene på et eller annet vis. Dermed er det egentlig nesten ikke mulig å vite hva den faktiske stemningen i befolkningen er.
Demonstrasjoner
Lange køer samlet seg utenfor stemmelokalene i flere russiske byer søndag. Slik demonstrerte mange russerne mot president Vladimir Putin.
Enken til den avdøde opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj, Julia Navalnaja, var blant dem som hadde oppfordret flest mulig til å protestere ved å møte opp presis klokka 12 søndag for å oversvømme valglokalene.
Minst 74 russere er arrestert, varsler Telegram-kanalen OVD-info. Russiske myndigheter hadde nemlig forbudt større forsamlinger i og rundt valglokalene.
Observatører har liten til ingen tro på at valget i Russland vil være fritt og rettferdig.
Lenge før valghelgen var alle reelle motkandidater er enten fengslet, død eller avvist av valgkommisjonen.