For tre år siden var "Obersten" en av lederne da president Jamil Mahuad ble avsatt i et fredelig kupp. Likevel var det en av de andre i kupp-koalisjonen som ble innsatt som president i januar 2000.
Men etter å ha fått flest stemmer ved valget for snaut to måneder siden, er alt nå klart for Lucio Gutiérrez. Han ønsker å bekjempe fattigdom og korrupsjon, men har allerede møtt kraftig motstand på grunn av sin utradisjonelle stil og manglende respekt for konstitusjonelle spilleregler.
Pomp, prakt og politikk
Når latinamerikanske presidenter innsettes, er det gjerne en omfattende seremoni med mye pomp og prakt. Tilreisende presidentkolleger fra det øvrige Latin-Amerika kaster glans over den sist ankomne i klubben.

Lucio Gutiérrez etter at han ble tatt i ed som president. Foto: Guillermo Granja , Reuters
De husker at de selv ble hyllet av regionens statssjefer da de ble innsatt, så det er en rituell tradisjon alle har hatt glede av. Dagens forestilling i Quito er intet unntak. Men i tillegg til å hedre hovedpersonen, benytter gjestene anledningen til å føre politiske samtaler.
Disse har gjerne et bi-lateralt utgangspunkt der vertslandet er en viktig aktør. Som i Brasil for et par
uker siden da Luiz Inacio Lula da Silva ble innsatt, og Brasils rolle med ham som president sto sentralt i diskusjonene.
Denne gangen er det imidlertid ikke Ecuador, men Venezuela som er hovedtemaet - vertsland og hovedperson til tross.
Likheter
Det er en slags skjebnens ironi at det er Hugo Chavez som står på dagsordenen når Lucio Gutiérrez blir innsatt. De hadde begge forsøkt å tilegne seg makten gjennom et kupp før de kom tilbake og ble valgt. De er begge populære blant de fattige - og dem er de mange av i de to landene - mens den mer tradisjonelle opposisjonen i såvel Venezuela som Ecuador ser på de to tidligere offiserene som uansvarlige politiske amatører uten erfaring.
I Venezuela har hundretusenvis av mennesker demonstrert i snart sju uker i en massiv nasjonal folkeaksjon der kravet er nyvalg. Men president Hugo Chavez hevder "streiken" er grunnlovsstridig og nekter å gå av.

Lucio Gutiérrez og Ximena Bohorquez eskorteres av militære spesialstyrker ut av Kongressen. Foto: Guillermo Granja, Reuters
Allerede før han avla embedseden hadde Lucio Gutiérrez klart å legge seg ut med sine motstandere i Ecuador. Han har slengt om seg med saftige formuleringer og kraftige beskyldninger, og opposisjonen hevder han viser udemokratiske tendenser - akkurat de samme påstandene som fremmes mot Chavez i Venezuela.
Venezuela
Men i Ecuador er det enn så lenge bare snakk. I Venezuela har opposisjonen satt makt bak kravene og nærmest lammet landet i snart sju uker. Det enorme engasjementet til tross, president Hugo Chavez har klart å ri stormen av, og mye kan tyde på at han vil kunne klare å slite ut opposisjonen.
Demonstrantene, som kommer fra forskjellige samfunnslag og sektorer, har stått sammen i sin Chavez-motstand, men vært lite samkjørt i sine krav. Mye tyder nå på at kravene er mer koordinerte, men mindre omfattende.
Nå ønsker de kun en folkeavstemming med mulig nyvalg som konsekvens, ikke at president Chavez må trekke seg først.

Soldater kaster tåregass mot demonstranter i Caracas. Foto: Chico Sanchez, Reuters
Men presidenten er urokkelig. Han hevder å stå på trygg konstitusjonell grunn. At regimet har klart å overleve 45 dager med protestaksjoner, blir i tillegg brukt i propagandaen som et bevis på at Chavez sitter trygt. Riktignok er det krise i landet, men verken nasjonen eller systemet ligger med brukken ryggrad og roper på hjelp. Presidentens evne til å bestyre kaoset, til å omorganisere det nasjonale oljeselskapet PDSVA, til å importere bensin og distribuere mat blir tolket som en triumf for Chavez.
At han valgte å delta i innsettelsen av president Lula i Brasil for to uker siden og president Gutiérrez i Ecuador i dag, er et slags signal utad på at han mener å ha kontroll.
Våpenbeslag
Konflikten i Venezuela har krevd menneskeliv, men ingen av partene har ennå grepet til våpen. Det har vært avfyrt enkelte skudd med gummikuler som ammunisjon, og tåregass har vært flittig i bruk, men den borgerkrigen mange fryktet kunne bryte ut mellom ytterliggående grupper på fløyene i begge leire, har til nå latt vente på seg.
Situasjonen er imidlertid spent og tilhengere av presidenten - såkalte chavistas - har beskyldt hovedstadspolitiet for å være partisk og bruke vold. Caracas-ordføreren Alfredo Peña er en av presidentens mektigste motstandere, så for å forhindre eventuelle sammenstøt, har Chavez-lojale soldater beslaglagt våpen og utstyr på hovedstadens politistasjoner. Borgermesteren sier det vil medføre mer kriminalitet og mindre beskyttelse av vanlige borgere.
Samtaler
Den spente situasjonen blir diskutert i Ecuadors hovedstad Quito i dag, der gjestene sonderer terrenget for opprettelsen av en såkalt vennelandsgruppe. "Alle" er nå enige om at noe slikt må til, men de stridende partene i Venezuela har ulik oppfatning av hva slags venner de vil ha med i en slik sammenslutning av velmenende nasjoner.
Venezuela er en av verdens største oljeeksportører og en av de viktigste leverandører av olje til USA. Konflikten i Venezuela får dermed internasjonale konsekvenser, både for USAs planlegging av et felttog mot Irak og for oljeprisen og OPECs produksjonspolitikk.
Organisasjonen av amerikanske stater, OAS, har lenge forsøkt å få partene til forhandlingsbordet. Det har kun i liten grad lykkes, og møtene har vært resultatløse. Generalsekretær i OAS, Colombias tidligere president Cesar Gaviria, er til stede i Quito i dag i håp om å få etablert en vennelandsgruppe.
Opposisjonen i Venezuela har denne uken utsendinger i USA. Disse har hatt møter i utenriksdepartementet, og i morgen skal president Hugo Chavez snakke med FNs generalsekretær om mulige veier til en fredelig løsning på konflikten.