Krav om at også private tar tap, må veies opp mot risiko for en ny finanskrise og at Hellas må forlate eurosonen.
Tyskland og andre EU-land vil presse private investorer til å gi Hellas mer tid til å betale tilbake gjeld. Greske statsobligasjoner skal byttes mot nye, med en lengre tidshorisont.
Formelt skal dette være frivillig, men i realiteten blir det ikke noe valg. Nærmest mafiametoder, sier enkelte økonomer, og Den europeiske sentralbanken (ECB) advarer sterkt mot en ordning som ikke er fullstendig frivillig.
- Les også:
- Les også:
Misfornøyde velgere
Men for at Tyskland og andre EU-land skal kunne rettferdiggjøre ny milliardhjelp til Hellas overfor velgerne, må politikerne kunne vise til at også private investorer som banker, er med og deler belastning og tap.
Blant velgerne i mange EU-land er misnøyen mot å gi nye lån svært stor, og samtidig vokser misnøyen med de tøffe innstrammingstiltakene hos grekerne.
Sinnet og frustrasjonen har sendt titusenvis ut i gatene for å demonstrere.
- Les også:
Dersom eventuelle bidrag fra banker og andre private ikke blir totalt frivillig, betyr det i praksis at Hellas misligholder gjelden sin, ifølge ECB og de mektige kredittvurderingsbyråene.
Og det kan få svært alvorlige konsekvenser.
Ut av euroen?
Men hvem kommer frivillig til å gi Hellas mer tid til å betale tilbake gjeld og dermed øke risikoen for at de ikke får pengene igjen? Svært få, om noen, ifølge sjeføkonom i Nordea, Steinar Juel.
Og dersom det konkluderes med at Hellas har misligholdt gjelden, er risikoen veldig stor for at landet er på vei ut av euroen.
Hvis grekerne ikke får låne mer penger, har ikke Hellas noe annet valg enn å trykke egen valuta igjen. Men dette kan være det minste av to onder, ifølge Juel, som likevel ikke tror et slikt utfall trenger bety at eurosonen rakner.
Global krise
Det er i tillegg frykt for at en situasjon der Hellas ikke klarer å betjene lånene sine, vil kunne sette i gang en ny global finanskrise.
Kredittvurderingsbyrået Standard & Poor's nedgradering av Hellas denne uken viser at det er enorm skepsis til Hellas' evne til å gjøre opp for seg.
- Les også:
- Les også:
Tysklands finansminister sier EU derfor må vinne tid med en ny lånepakke, et drøyt år etter den første pakken på 110 milliarder euro fra EU og Det internasjonale pengefondet. (IMF).
Det antas at Hellas trenger minst 172 milliarder euro til utgangen av 2014. Av disse er 87 milliarder allerede i havn.
Nedskriving uunngåelig
Men det skal godt gjøres å finne den som mener nye milliardlån til Hellas vil løse gjeldskrisen. De fleste økonomer tror at en nedskriving av den greske gjelden er uunngåelig.
De mest optimistiske tror en ny krisepakke holder Hellas flytende til midten av 2012, mens de i andre enden av skalaen tror man holder problemet i sjakk kun over sommeren, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
Dragkampen de neste ukene blir nervepirrende. Kanskje kommer løsningen nok en gang i en sit down med Tysklands Angela Merkel og Frankrikes Nicolas Sarkozy. De to lederne møtes fredag.