Ekspresident kan bli utestengt fra politikk i åtte år: – Risikoen er at han blir gjort til en martyr

I dag fortsetter seks dommer å stemme over ekspresident Jair Bolsonaros (68) politiske skjebne i Brasil.

Til nå har én dommer stemt. Han mener Jair Bolsonaro er skyldig i maktmisbruk og uegnet for politiske verv fram til 2030.

Da vil Bolsonaro være 75 år.

– Det setter nok punktum for hans egen politiske karriere, men han har familie og tre sønner, sier Einar Braathen.

Han er Brasil-kjenner og forsker på internasjonal politikk ved universitetet Oslo Met.

Mellom 20 og 25 prosent av befolkningen støtter fortsatt Bolsonaro, viser meningsmålinger.

Den høyrepopulistiske ekspresidenten tapte presidentvalget mot venstresidens Luiz Inácio Lula de Silva i oktober i fjor.

«Juks», hevdet den kristne Bolsonaro.

– Mange mener det er straff nok å frata ham politiske rettigheter i åtte år. Setter man Bolsonaro i fengsel, vil han straks få status som martyr. Det kan virke destabiliserende om en ekspresident, med så stor støtte i befolkningen, blir satt i fengsel, sier Braathen.

Den svært konservative, evangelisk kristne og anti-liberale strømningen som Bolsonaro står for, vil leve videre i veldig mange år, forteller Oslo Met-forskeren.

– Denne strømningen har i Brasil fått døpenavnet «bolsonarisme». «Bolsonarismen» har kommet for å bli, sier han.

– Vekket konspirasjonsteorier

Rettssaken mot Bolsonaro er den første av 16 saker mot ham i landets høyeste valgdomstol (TSE), som er underlagt Høyesterett.

Domstolen tar seg av anklager om fusk i valgsystemet og andre brudd på valglovgivningen.

– I denne saken innkalte Bolsonaro ambassadører til presidentpalasset for å drive valgkamp. Det er ekstremt alvorlig å misbruke presidentmakten på denne måten, sier Braathen ved Oslo Met.

Bolsonaro sto foran diplomatene og kritiserte Brasils elektroniske valgsystem tre måneder før valget. Talen ble sendt på statlige TV- og radiokanaler direkte i over en time.

– Bolsonaro brukte møtet med ambassadørene til å spre tvil og vekke konspirasjonsteorier, sa dommer Benedito Goncalves tirsdag, som leder saken i retten.

Slik ble Bolsonaro tiltalt for å ha sådd tvil om valgsystemet og for å ha misbrukt statens kommunikasjonskanaler for å drive egen valgkamp.

Hovedpersonen selv nekter for å ha gjort noe galt.

– Jeg vil ikke miste mine politiske rettigheter. Jeg aner ikke om jeg skal være kandidat i lokalvalget neste år eller stille til senatet eller som presidentkandidat i 2026. Men for å være kandidat må jeg beholde mine politiske rettigheter, sa han i forrige uke.

– Som å helle bensin på bålet

At Bolsonaro trolig blir funnet skyldig i maktmisbruk i dag, er forventet, sier Nupi-forsker Lucas de Oliveira Paes.

– Han har begått tydelige valglovbrudd. Denne saken er bare begynnelsen siden han har flere mot seg. Han har misbrukt regjeringsapparatet, sier Paes, som selv er fra Brasil.

– Det er viktig at han får en skikkelig straff i rettssystemet. Men den politiske risikoen er at han blir gjort til en martyr. Det er som å helle bensin på bålet for supporterne hans, som mener at det er en slags dyp stat som jobber mot ham, sier Paes.

Også ekspresident Donald Trump i USA har snakket om den såkalte dype staten, og hevdet at ansatte i byråkratiet har jobbet i skjul for å ta fra ham makta.

Dersom Bolsonaro blir dømt skyldig, er det vanskelig å si hvordan supporterne hans vil reagere.

– Vi vet ikke hvor mange av hans støttespillere som vil forbli lojale etter at han er funnet skyldig, og heller ikke hvor mange som vil engasjere seg i en offentlig bevegelse for å bestride avgjørelsen, sier Paes.

– Kortsiktig kan det føre til ustabilitet, men langsiktig er det viktig for å vise at ingen er over loven.

Nupi-forskeren mener Bolsonaro og hans støttespillere har ligget lavt de siste ukene for å unngå å hisse opp dommerne før avgjørelsen.

– Siden Bolsonaro ikke har noe offentlig verv nå, er han mer utsatt for å bli dømt for andre lovbrudd. Han kan naturlig nok være redd for det, så det er logisk at han ikke holder så mange taler som han pleier, sier han.

– Fengselsstraff kan gi martyr-status

I tillegg til de 16 valgkamp-sakene, etterforskes Bolsonaro for å ha oppmuntret til stormingen av presidentpalasset, kongressen og høyesterett i hovedstaden Brasília 8. januar i år.

Det er strafferettslig mer alvorlig.

– Den store elefanten i rommet er 8. januar-opptøyene, som rett og slett var et kuppforsøk, sier Einar Braathen ved Oslo Met.

– Det er mye mer alvorlig å forberede et kupp med sikte på å avskaffe demokratiet, enn å spre forakt for rettsapparatet. I kupp-saken risikerer han fengselsstraff, sier forskeren.

Nylig ble det kjent at brasiliansk politi har funnet en detaljert plan for et militærkupp på telefonen til en av Bolsonaros personlige assistenter.

Et lignende dokument er også funnet hjemme hos den tidligere justisministeren Anderson Torres.

– Justisministeren hadde sannsynligvis ikke kupp-planer uten Bolsonaros godkjenning. Bolsonaro hadde sterk kontroll på folk, sier Braathen, og fortsetter:

– Hittil er rundt 1000 mennesker varetektsfengselet etter stormingen. Det er ventet at mellom 500 og 600 blir stilt for retten, ifølge Braathen.

Kan anke til Høyesterett

Dersom Bolsonaro blir dømt for maktmisbruk torsdag, kan han anke til landets høyesterett. Der vil dommerne avgjøre om dommen opprettholdes eller ikke.

Dersom han ikke kan stille som presidentkandidat i 2026, kan kona Michelle være et alternativ, har Bolsonaro selv sagt til avisa Folha de S. Paulo i Brasil.

Men hun har ingen politisk erfaring, vedkjente han.