Dette trenger du å vite om Trumps presidentordre

President Donald Trump har signert en rekke ordre i sin første offisielle arbeidsuke. Presidentdirektivene setter tonen for Trumps kurs, men det er ikke sikkert hele ønskelista blir gjennomført.

President Trump løfter en penn for å signere en presidentordre

President Donald Trump signerer nye ordre hos departementet for innenlands sikkerhet 25. januar. Her underskrives direktivet om at muren mot Mexico skal bygges.

Foto: NICHOLAS KAMM / AFP

Urix forklarer vignett

President Trump vil vise handlekraft og bekrefter i raskt tempo det kandidat Trump lovte i valgkampen. Han reverserer deler av Obamas politikk uten å koble inn kongressen.

Trump benytter seg av fullmakten som gis presidenten i grunnlovens artikkel to.

De siste dagene har Trump, på papiret, satt i gang arbeidet med en mur mot Mexico, tatt første skritt for å rulle tilbake Obamas helsereform, stanset en handelsavtale og gjenopplivet kontroversielle oljerørprosjekter. Sittende bak pulten i det ovale kontor skriver han daglig under på dekreter for å få gjennom sin agenda.

Se Det hvite hus' oversikt over Trumps handlinger her.

Ikke fritt spillerom

Presidentordrene er i stor grad instruksjoner til departementer og byråer om hvordan de skal prioritere og bruke sine ressurser innenfor gjeldende lovverk.

Det meste som skjer i Det hvite hus kan kalles presidenthandlinger, men det er forskjellige kategorier på dekretene som kommer. De deles inn i «ordre», «handlinger/uttalelser», «memorandum» og «proklamasjoner». Ikke alle er like sterke, handlekraftige eller juridisk bindende selv om de kalles «presidentordre».

Selv om presidenten har en mektig verktøykasse, har ikke USAs øverstkommanderende fritt spillerom og ubegrenset makt. For eksempel må senatet godkjenne regjeringsmedlemmer og ambassadører. Når det handler om penger, må kongressen kobles inn. Presidenten kan ikke erklære krig, men beordre kortere, militære aksjoner. Eventuell bruk av atomkodene må godkjennes av både president og forsvarsminister.

Presidenten kan handle på egen hånd

President Obama ble kritisert av sine politiske motstandere for å (mis)bruke sine fullmakter. Det republikanske lederskapet hevdet at Obamas omfattende bruk av presidenthandlinger, som satt kongressen til side, var grunnlovsstridig.

De fleste av Obamas dekreter, for eksempel innenfor våpenlovgivning, var derimot ikke juridisk bindende ordre. Han brukte ofte uforpliktende, ikke-bindende presidentuttalelser når saken var politisk omstridt eller sensitiv. Disse handlingene har mindre tyngde og er mer å regne som en politisk markering.

Det er ofte forvirring rundt begrepsapparatet og hvor handlekraftig de forskjellige presidenthandlingene er. President Trump har omtalt sine handlinger denne uka som presidentordre selv om det teknisk sett er en blanding av ordre, memorandum og proklamasjoner.

Innlegg fra Donald Trumps Facebookside i hans første offisielle arbeidsuke.

HENTET FRA TRUMPS FACEBOOKSIDE / SKJERMBILDE
Foto: Hentet fra Trumps Facebookside / Skjermbilde

Presidentordre kan hindres

Mest slagkraft har «executive orders». Disse er juridisk bindende. Ordrene blir nummerert og publisert i et føderalt register. De kan ha like mye effekt som en lov, men er mer begrenset og målrettet enn store politiske reformer og kursendringer.

I sin første uke som president i 2009, skrev Obama under på en «executive order» om å stenge den omstridte fangeleiren på Guantánamo. Kongressen, med sin myndighet til å bevilge penger, satte i stor grad en stopper for prosjektet og ordren ble, som kjent, ikke fullført.

Presidenten styrer også gjennom memorandum. En slags handlingsplan eller instruksjon om administrasjonens prioriteringer. President Trump brukte instrumentet til å stanse utbetalinger og støtte til organisasjoner som vil legalisere abort. Forbudet, kjent som «global gag rule» eller «Mexico city policy», ble innført av Reagan, trukket tilbake av Clinton, gjeninnført av Bush jr, opphørt under Obama og nå satt i verk igjen.

Presidenten kan også utstede proklamasjoner, som er mer seremonielt. Proklamasjoner brukes ofte for å benåde folk eller feire grupper.

Trumps første veivalg

Denne uka har direktivene i stor grad handlet om arbeidsplasser og immigrasjon. Enkelte er mer omstridte enn andre, men meldingen fra Det hvite hus er at alle tiltakene er et ledd i «å gjøre USA storartet igjen».

Trump har allerede signert direktiver som trekker USA fra frihandelsavtalen med Stillehavsregionen. Avtalen hadde ikke trådt i kraft og måtte uansett ha godkjennelse i en skeptisk kongress.

Føderale byråer har fått beskjed om å «minimere den økonomiske byrden» ved Obamas helsereform i påvente av en ny reform.

Trump har også underskrevet en ordre som gjør det vanskeligere for føderale myndigheter å leie inn folk. Hans uttalte mål har vært å få ned pengebruken og størrelsen på statsapparatet.

Med et pennestrøk gjenoppliver Trump arbeidet med to omstridte oljerørprosjekter, og krever at amerikansk stål skal prioriteres i nye rør.

Byer som nekter å pågripe ulovlige innvandrere, skal miste føderal støtte, og presidenten gir grønt lys for at arbeidet med å bygge en grensemur mot Mexico kan starte.

Presidenthandlinger kan omgjøres

Høyesterett og Kongressen kan i teorien stanse presidenthandlingene selv om det er få eksempler på at det har skjedd.

Domstolen kontrollerer at presidentordren følger lovverket og ikke er i strid med grunnloven. Oftest har Det hvite hus konsultert relevante etater i forkant for å unngå overraskelser.

Kongressen bevilger penger og har mulighet til å innsnevre budsjettposter slik at direktivene ikke settes ut i livet. Kongressen kan også forsøke å overstyre en presidentordre ved å vedta annen lovgivning, men presidenten kan på sin side legge ned veto mot en lov.

Fram til mellomvalget i 2018 har Donald Trumps republikanske parti flertall i begge kamrene i Kongressen. Lover kongressen vedtar, er mer omfattende og inngripende enn presidentordre.

Bare en president kan omgjøre et presidentdirektiv, utstedt av seg selv eller tidligere presidenter.

Obama signerer presidentordre

Barack Obama signerer en presidentordre 22. januar 2009 om å stenge den omstridte Guantanamo-leiren.

Foto: SAUL LOEB / AFP

Flittig bruk av presidentordre

Også Trumps forgjengerne har brukt presidenthandlingene som instrument.

I sin første uke som president i 2009 signerte Barack Obama omtrent like mange presidentordre som Trump har gjort.

De siste 40 åra har demokraten Jimmy Carter utstedt flest juridisk bindende presidentdekreter. I løpet av sine fire år i Det hvite hus signerte han 320 presidenthandlinger. Republikaneren Ronald Reagan undertegnet 381 ordre i sine åtte år, mens Obama utstedte 279, viser det føderale registeret.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt