NRK Meny
Kronikk

Derfor saksøker de Obama

Har Barack Obama strukket presidentmakten for langt? Det vil Representantenes hus finne ut av. Derfor saksøker de presidenten.

USA-IMMIGRATION/OBAMA U.S. President Obama smiles as he puts on his jacket while flanked by Secret Service agents before boarding Air Force One to depart from Denver for Texas

USAs president Barack Obama på vei ombord Air Force One omringet av Secret Service-agenter.

Foto: KEVIN LAMARQUE / Reuters

«Forestillingen om at jeg egenhendig kan endre lover er usann.»

Det sa USAs president Barack Obama, da han i 2011 avviste at han kunne tøye innvandringslovene uten Kongressen. Men allerede året etter befalte Obama en oppmykning av reglene, uten kongressvedtak.

Nå om dagen går Obama enda lengre. Han åpnet 2014 ved å erklære det for et «Year of Action» – et år der presidenten lovet å forbigå Kongressen i sak etter sak. Demokratene i Senatet og Republikanerne i Huset klarer ikke å enes om noe. Foreldrene krangler, så Obama tar nøklene til bilen og kjører den selv.

Men har han lov til det?

Det er nettopp det ordførende styrer i Representantenes hus, John Boehner, og hans partikolleger ønsker å få avklart av rettssystemet.

Derfor vedtok Representantenes hus forrige uke en resolusjon om å saksøke president Obama for å ha gått utover sine fullmakter. Striden står om helsereformen som ble vedtatt uten en eneste republikansk stemme i 2010. Obama har egenhendig endret aspekter ved loven, mener republikanerne i Kongressen.

LES OGSÅ: Retorikkforsker Trygve Svensson om «Prosjekt Hillary2016».

Stunt eller juridisk avklaring?

Helsereformen inneholder nemlig et krav om at arbeidsgivere må tilby sine ansatte helseforsikring innen starten av 2014, noe som skapte usikkerhet i næringslivet. Fire måneder før iverksettelsen av reformen, befalte Obama at dette kravet skulle utsettes til 2015 – til etter kongressvalget.

En rekke kongressmedlemmer har tidligere forsøkt å saksøke en president uten hell, men et flertall i Huset som enhet har aldri forsøkt dette før. Mange mener det er et absurd politisk stunt, mens andre spør om ikke dette er en interessant juridisk avklaring.

Foreldrene krangler, så Obama tar nøklene til bilen og kjører den selv.

George Gooding

Har Obama strukket presidentmakten for langt? Og i så fall, hvem skal stanse ham – og hvordan? Er han noe verre enn hans upopulære forgjenger?

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Forgjengerens eksempel

I sin tid ble George W. Bush anklaget for å være en president som brukte makt ensidig, blant annet for hans kriger, overvåkningsprogrammer og forvaring av krigsfanger. Grunnlovsmessig har en president stort handlingsrom utenriks, noe Bush utnyttet.

«Presidenten har ikke grunnlovsfestet makt til å beordre et militært angrep dersom landet ikke er i fare», sa Obama som presidentkandidat i 2007. Fire år senere befalte han angrepskrig mot Gaddafi i Libya – uten samråd med Kongressen, slik han er påkrevd ved lov å gjøre. Bush gikk til krig i Afghanistan og Irak med kongressvedtak i lommen.

Er Obama noe verre enn sin upopulære forgjenger?

George Gooding

Der Bush brukte droner mot utenlandske statsborgere, har Obama utvidet fullmakten til å gjelde amerikanske statsborgere i utlandet, da han beordret drapet på den al Qaida-tilknyttete amerikaneren Anwar al-Awlaki i Yemen.

Dette er uten presedens i amerikansk historie.

Edward Snowden har også avslørt hvordan Bushs overvåkningsregime hos NSA har vokst til et mangehodet teknologisk beist under Obama – med presidentens velsignelse.

Tidligere i år utnevnte Obama representanter til et uavhengig fagforeningsorgan uten den nødvendige godkjenningen fra Senatet. Seks måneder senere avgjorde Høyesterett enstemmig at Obama hadde gått utover sine fullmakter ved å foreta såkalte «pauseutnevnelser» mens Senatet ikke offisielt hadde pause.

USA-FISCAL U.S. House Speaker Boehner walks from a meeting with U.S. President Obama, outside the West Wing of the White House in Washington

Speakeren i Representantenes hus, republikanske John Boehner, på vei fra et møte med president Obama.

Foto: YURI GRIPAS / Reuters

Maktkonsentrasjon i presidentembetet

«Obama er på et helt annet nivå enn Bush i sin omgåelse av Kongressen og overdreven maktbruk, det er helt klart», har grunnlovsforsker Jonathan Turley uttalt. Turley deltok i søksmål mot Bushs overvåkningsprogammer og har utvist skepsis mot presidenters maktmisbruk i en årrekke.

Bush brukte droner mot utenlandske statsborgere. Obama bruker dem mot amerikanske statsborgere i utlandet.

George Gooding

«Det Obama gjør er ikke bare en trussel mot den konstitusjonelle orden, han er på vei til å bli det grunnloven var ment å unngå, konsentrasjon av all makt hos den ene statsmakten», sa Turley da han vitnet for Kongressen i desember.

Skribenter hos New York Times og Wall Street Journal har vært inne på det samme: Ideen om Obama som «imperial president» som tar over Kongressens makt når de ikke får til noe.

En president som lover å erstatte en handlingslammet lovgivende makt med handling.

I-bomben

I sommer har I-ordet – impeachment, riksrett – dukket opp, etter at presidentens medarbeidere hvisker til pressen at han akter å gjøre noe stort, noe uten presedens, innenfor innvandringspolitikk. (Samtidig går de ut offisielt og roer ned forventningene.)

En flom av mellomamerikanske barn som krysser grensen til USA, på grunn av rykter og feilinformasjon angående Obamas oppmykning av deportasjoner har skapt en krise i innvandringspolitikken. Ryktene fra Det hvite hus vil ha det til at han nå kommer til å gå enda lengre – at han kommer til å utsette deportasjon av langt flere enn bare barn, noe som ligner på amnesti.

Demokratene ønsker å erte på seg et mistillitsforslag mot Obama.

George Gooding

En slik avgjørelse fra Obama uten forankring i Kongressen, i et så følsomt tema som innvandringspolitikk, kan sette sinnene i kok og begrunne påstander om grov tjenesteforsømmelse: Å nekte å håndheve landets innvandringslover.

«Det Obama ønsker å gjøre om innvandring blir antatt for å være fornuftig, legitimt og innenfor normale politiske grenser. Det er det ikke, det ville være lovløst, uforsvarlig og et byks inn i antidemokratisk mørke», skriver kommentatoren Ross Douthat i New York Times.

Ingenting å frykte

Demokratene ønsker å erte på seg et mistillitsforslag mot Obama fra Det republikanske partiet. Republikanerne gikk nemlig på et pinlig nederlag når de prøvde dette mot Clinton foran kongressvalget i 1998. Derfor har demokratene sendt ut valgkampmeldinger om dette de siste ukene – og fått inn rekordstore summer i donasjoner, mens venstrevridde MSNBC holder temaet levende i pressen, langt mer enn høyrevridde FOX News.

Venstrevridde MSNBC holder temaet levende i pressen, langt mer enn høyrevridde FOX News.

George Gooding

Riksrett er en tostegs prosess, først i Huset og så i Senatet. Clinton ble «impeached» i Huset, men Senatet klarte ikke vedta avsettelse med ⅔ flertall. Obama har ingenting å frykte i Senatet, hvor republikanerne selv med et kanonvalg ikke får fler enn 51 av 100 seter.

Kamp om maktens grenser

Tross stadige valgkampfremstøt fra demokratene om at republikanerne planlegger mistillitsforslag mot Obama, har ingen kongressmedlemmer fremmet et slik forslag ennå. Demokratene fremmet tre slike forslag mot Bush (og to mot Cheney), men ledelsen i partiet lot forslagene dø. Boehner sier han ikke har noen planer om å tillate slike forslag mot Obama.

Det forutsetter at Obama ikke befaler en uvirkelig endring i USAs immigrasjonslover med et pennestrøk som gjør presset mot Boehner for stort.

I gamledager signerte president Reagan et amnesti for millioner av ulovlig innvandrere med et pennestrøk – men det var Kongressens vedtak han signerte.

Befaler Obama en kamp om grensen for en amerikansk presidents makt, får han det nok.