Dagens toppmøte i Finlands hovedstad Helsingfors skjer etter en uke med flere ramsalte angrep på USAs europeiske allierte fra president Trump.
– EU er en fiende, på grunn av det det gjør mot oss når det gjelder handel, sa Trump på fjernsynskanalen CBS i går.
– Tyskland er Russlands gissel, hvorfor skal vi forsvare et land som betaler ut milliarder til fienden for gass, sa han under en frokost med Natos generalsekretær i forkant av Nato- toppmøtet 11. juli. .
Før avreisen til alle toppmøtene i Europa sa Trump til Washington Post at «Putin kan vise seg å bli den enkleste av dem alle».
Samtidig sa han altså til CBS søndag at han har «lave forventninger» til møtet med Putin.
1: Russisk innblanding i USAs presidentvalg
Fredag reiste en amerikansk storjury, under spesialetterforsker Robert Muellers ledelse, tiltale mot 12 russiske etterretningsagenter, som er anklaget for å stå bak omfattende dataangrep for å stjele dokumenter og e-poster fra Demokratene før presidentvalget i 2016.
Trump er under et voldsomt press hjemme. Demokratenes leder i senatet, Chuck Schumer, har bedt presidenten om å avlyse møtet med Putin. I fjernsynsintervjuet med CBS ble han spurt om han ville be om utlevering av de russiske agentene.
– Jeg har ikke tenkt over det. Men ja visst, jeg vil spørre om det. Men igjen, det skjedde under Obama-administrasjonen, hva det nå enn var, svarte Trump. Russland har ingen utleveringsavtale med USA.
Alt før denne siste utviklingen insisterte amerikanske politikere fra begge partier på at Trump må ta opp de russiske forsøkene på å manipulere presidentvalget.
– Jeg kommer absolutt, helt bestemt, til å stille spørsmålet, og forhåpentligvis kommer vi til å ha et godt forhold til Russland, var svaret på pressekonferansen med Theresa May i Storbritannia sist fredag. Samtidig fordømte han Muellers etterforskning og gjentok at det er en «iscenesatt heksejakt».
Trumps sikkerhetspolitiske rådgiver har et litt annet syn. John Bolton har uttalt til fjernsynskanalen ABC at det er vanskelig å tro at russiske agenter satte i gang en slik operasjon uten at president Vladimir Putin visste om det.
2: Krim og Øst-Ukraina
USAs president kan ikke møte Putin uten å ta opp annekteringen av Krim og russisk innblanding i Øst-Ukraina. Spørsmålet er hvordan han gjør det.
29. juni ble han spurt av reportere om bord på Air Force One om det var sant at han ville droppe USAs motstand mot annekteringen. – Vi får se, var Trumps svar.
På pressekonferansen etter Nato-toppmøtet sist torsdag ga han president Obama skylden for at han lot Russland annektere Krim.
– Det skjedde på hans vakt. Hva som kommer til å skje nå, det kan jeg ikke si deg, sa Trump til reporteren.
I slutterklæringen fra Nato-toppmøtet blir Russland bedt om å «slutte å intervenere i Donetsk og Luhansk, og å trekke tilbake soldater, utstyr og leiesoldater fra ukrainsk territorium».
USA sluttet seg til erklæringen, men Trump har knapt uttalt seg om Russlands innblanding i Øst-Ukraina.
Etter det NRK erfarer, frykter mange vestlige diplomater at de to kan bli enige om en formulering om «ikke å blande seg inn i indre anliggender» i hverandres land.
Trump kan da si han har fått forsikringer om at Russland ikke vil blande seg inn i valg, mens gevinsten for Putin ville vært åpenbar. Han ville oppfatte det som en aksept for at Krim er en del av Russland.
3: Syria og Iran
Den USA-ledede koalisjonen i Syria taper terreng. Det gjelder også de kurdisk-ledede styrkene på bakken.
Presidents Assads styrker er i ferd med å vinne krigen, med solid støtte fra Russland. Trump ser etter veier ut, og han trenger Putins hjelp.
Aller viktigst er det å få russerne til å sørge for å begrense Irans innflytelse i Syria. USA har en «utpost», en mindre base, i Tanf i det sørlige Syria, nær grensen til Jordan og Irak. De ønsker å trekke seg ut, men frykter at Iranerne vil fylle vakuumet med sine soldater.
Avisa The Hill skriver at USA er villig til å si ja til at Assads regjeringsstyrker overtar kontrollen i området, mot løfter om at Iran skal holdes unna grensa mot Israel og Jordan.
Israel har allerede gjennomført flere bombetokt mot iranske mål i Syria, og USA ønsker ikke å risikere at Syria blir åsted for et oppgjør mellom de to erkefienden Israel og Iran dersom amerikanske fly, skip og rådgivere trekker seg ut av konflikten.
4: Atomvåpen og nedrustning
Den nåværende avtalen om langtrekkende atomvåpen, New START Treaty, må fornyes i 2021. Det er på tide å bli enige om å starte forhandlinger om oppfølgeren, og det kan være noe av de enkleste for de to å enes om.
Utfordringen er at New START ble forhandlet fram av Obama, og Trump er nærmest allergisk mot internasjonale avtaler inngått av forgjengeren.
Enkelte republikanere mener at avtalen ikke bør fornyes så lenge Russland utvikler og utplasserer en ny landbasert krysserrakett som bryter avtalen om mellomdistanseraketter (INF). Avtalen fra 1987 forbød alle atomvåpen med en rekkevidde på mellom 500 og 5500 kilometer.
Russland benekter at raketten med navnet «9M729» kan gå 500 kilometer.
Våpenteknologi er ikke businessmannen Trumps sterke side, men hans rådgivere mener altså at både avtalebrudd og START-fornyelse hører hjemme på toppmøtet.
Kroppsspråk og makt
I tillegg til de fire hovedtemaene, er det knyttet stor spenning til hva kroppsspråket kan komme til å røpe om maktforholdet mellom de to under dagens møte.
Putin er en langt mer erfaren og strategisk politiker, og Trump sa på pressekonferansen etter Nato-toppmøtet sist torsdag at Putin er en «konkurrent».
– Han er ikke min fiende, og forhåpentligvis kan han kanskje en dag bli min venn, la han til ifølge ABC News.
Bilder fra tidligere møter levner liten tvil om at det er viktigere for Trump å bli likt av Putin enn av for eksempel forbundskansler Angela Merkel.
Putin deler ikke ut personkarakteristikker i utide, og politisk og forhandlingstaktisk frykter mange på amerikansk side at han er overlegen.
Men mest sannsynlig blir det ingen konkrete avtaler når de to møtes klokka 12 i dag, norsk tid. Til det er møtet dessuten altfor dårlig forberedt, melder flere amerikanske medier med kilder i Det hvite hus.