Siden begynnelsen av september har ukrainske styrker tatt tilbake 6000 kvadratkilometer. Bare de siste dagene har styrkene tatt seg frem mellom 70 og 80 kilometer, hevder landets president Volodymyr Zelenskyj.
Russiske styrker skal mandag ha forlatt småbyene Velykyi Burluk og Dvoritsjna som ligger nord i Kharkiv-regionen.
Kritikk i mediene
Nå får den russiske strategien i Ukraina gjennomgå i russiske medier og av flere lokalpolitikere.
Siden starten av krigen har russiske fjernsynskanaler kappes om å rapportere om den russiske fremgangen i det som fortsatt omtales som en spesialoperasjon i Ukraina.
Men etter at ukrainerne den siste tiden har igangsatt en kraftig motoffensiv, har tonen endret seg blant kommentatorene på de regimevennlige kanalene, skriver Reuters.
NOK ER NOK: Russiske myndigheters ledende propagandist Vladimir Solovjov gikk hardt ut mot president Putin på en sending mandag kveld.
Foto: Russia 1Mandag ble Vitalij Gansjev, en myndighetsperson i Kharkiv-regionen oppnevnt av Russland, intervjuet på Rossija-24.
Gansjev sa at russiske styrker i provinsen nå var åtte ganger i undertall, og han hevdet at ukrainske styrker hadde fått forsterkninger fra vestlige leiesoldater.
TV-anker Dmitrij Kiselyov åpnet søndagens program med å si at det hadde vært en svært vanskelig uke ved fronten. Han rapporterte at russiske styrker hadde blitt nødt til å flykte fra tidligere «frigitte områder» på grunn av press fra overlegne fiendtlige styrker.
Den tidligere politikeren Boris Nadezhdin oppfordret til umiddelbare fredssamtaler da han var gjest på et prateprogram på kanalen NTV.
Nadezhdin uttalte at Putin har blitt villedet av sine rådgivere til å tro at Ukraina ville overgi seg umiddelbart.
– Det er absolutt umulig å beseire Ukraina med de ressursene og kolonimetodene som nå brukes, sa Nadezhdin.
Også i avisene er det tegn til kritikk.
Nezavisimaja Gazeta poengterer at forsvarsdepartementet har unnlatt å kommentere «ekstremt opprørende rapporter» fra Ukraina overfor dem i dagevis.
Avisen legger til at samtidig som ukrainske styrker nærmer seg Russlands vestlige grense, har den russiske militærledelsen arrangert en årlig øvelse for 50.000 tropper lengst øst i landet.
Lokalpolitikere ber Putin gå av
Lokalpolitikere i Moskva og St. Petersburg har undertegnet et opprop der de ber Russlands president Vladimir Putin gå av «av hensyn til den nasjonale sikkerheten», melder blant andre Moscow Times.
«President Putins handlinger er ødeleggende for Russlands fremtid og dens borgere. Vi krever at Vladimir Putin går av som president for Den russiske føderasjonen», står det i oppropet som ble offentliggjort gjennom Twitter på mandag.
Det er Ksenia Torstrem, folkevalgt for bydelen Semenovskyj i St. Petersburg, som la ut Twitter-meldingen.
Oppropet er undertegnet av 19 ulike lokalpolitikere fra St. Petersburg og Moskva.
St. Petersburg er for øvrig Vladimir Putins hjemby, der han startet sin politiske karriere.
Det fulgte også med en invitasjon til andre lokalpolitikere om å slutte seg til kravet om Putins avgang.
Ifølge Torstrem vil ytterligere 84 skrive under oppropet og sjekker nå ut at navnene er ekte.
Ukrainsk soldat river ned en reklameplakat med det russiske flagget. Det skal være ved Balaklija.
Vil ha Putin for riksrett
Oppropet som ble publisert i dag kommer i etterkant av et vedtak i forrige uke, i St. Petersburg-bydelen Smolninskij.
Der gikk sju representanter – etter en avstemning i det lokale bydelsrådet – sammen om å skrive et brev til Statsdumaen, det ene kammeret i den russiske nasjonalforsamlingen, med krav om å stille Putin for riksrett.
De mener presidenten har begått forræderi mot fedrelandet.
Ifølge brevet til Statsdumaen anklager de Putin for å være ansvarlig for at unge soldater dør i krigen, for at Russlands økonomi ødelegges, for at NATO utvides og for at Ukraina mottar moderne våpen fra Vesten.
De sju som stemte for riksrettskravet ble raskt kalt inn til politiavhør, anklaget for å vanære det russiske militæret. Alle er nå løslatt, men flere av dem kan trolig vente seg bøter.
Risikerer fengsel
Dmitrij Paljuga og Nikita Juferjev er to av brevskriverne og offentliggjorde brevet på sosiale medier. De ble i helgen intervjuet av den tyske kringkasteren Deutsche Welle.
Paljuga sier de er klar over at de tar en stor risiko. Tidligere i år ble en russisk politiker dømt til syv års fengsel for å spre usannheter om de russiske styrkene. Men han mener rettsvesenet mangler grunnlag for å kunne dømme dem.
– Det finnes ikke presedens for å dømme noen for å sende et forslag til et statlig kammer. Russisk lov utelukker den muligheten, hevder Paljuga og står fast på at de har gjort det rette.
– Vi ser ikke på utvidelsen av NATO som en direkte trussel til Russland, men vi forsøker å appellere til ulike grupper med ulike argumenter, for å overbevise dem om at hele denne krigen må ta slutt, sier Juferjev til Deutsche Welle.
De sier mange russere er kritiske til krigføringen i Ukraina og det som skjer i Russland under Putins stadig mer autoritære styre. Og at det er viktig å vise folk at det finnes politikere som deler dette.
– Hvis de vil straffe oss, så gjør de det. Men hva skal vi gjøre? Forbli tause? sier Dmitrij Paljuga og Nikita Juferjev til den tyske kringkasteren.
Et lokalråd i hovedstaden Moskva har også vedtatt kritikk av Putin.
«Dine synspunkter og din styringsmodell er håpløst utdatert og hindrer utvikling av Russland og dets borgere» heter det.
Følg utviklingen i NRKs Nyhetssenter:
