Analyse

Derfor kan det bli kaos etter det svenske valget

STOCKHOLM (NRK): I dag går svenskene til valgurnene. Her får du en oversikt over de mulige regjeringsalternativene, og en forklaring på hvorfor det kan bli kaotisk dagen derpå.

VALG I SVERIGE

USIKKERT: Det er to tydelige regjeringsalternativ i den svenske valgkampen, men alt er likevel usikkert.

Foto: Erik Simander/tt / NTB scanpix

Søndag kveld stenger valglokalene i Sverige, men det kan gå flere uker før svenskene vet hvem som danner regjering.

Hovedårsaken til det kaotiske bildet, er at ingen av de erklærte regjeringsalternativene kan få flertall etter valget, fordi Sverigedemokraterna får så mange stemmer og ingen vil samarbeide med dem.

Men hva kan skje? En regjering må jo Sverige ha.

Hovedaktørene

1. Sverigedemokraterna:

Sverigedemokraternas partiledare Jimmie Åkesson i samband med partiets pressträff i Visby på torsdagen.

OMSTRIDT: Jimmie Åkesson og Sverigedemokraterna gjør det godt på meningsmålingene, men er ikke like populære hos de andre partiene.

Foto: Henrik Montgomery/tt / NTB scanpix

Høyrepopulistisk parti dannet i 1988 som fikk sitt store gjennombrudd i 2010 da de kom inn i Riksdagen. Da kom de på vippen mellom den borgerlige Allianseregjeringen ledet av Fredrik Reinfeldt og den rødgrønne opposisjonen.

Partiet fordoblet sin oppslutning i forrige valg i 2014 til rundt 13 prosent, og har i de siste meningsmålingene fått en oppslutning på 17–20 prosent.

Det er stor usikkerhet om valgresultatet, enkelte institutter som ikke bruker telefonintervjuer, men mer anonyme internettmetoder, måler partiet opp mot 25 prosent.

Ingen andre partier vil forhandle om politiske kompromisser eller gjøre avtaler med Sverigedemokraterna, fordi partiet fremdeles oppfattes som for ekstremt. Det er likevel en betydelig opinion i de to mest høyreorienterte borgerlige partiene, Moderaterna og Kristdemokraterna, som vil samarbeide med SD.

2. Den borgerlige Alliansen:

Partiet kjemper innbitt om stemmene i valginnspurten, forteller Petter Oulie-Hauge i Uppsala

Moderaterna og Alliansen kjemper innbitt om stemmene i valginnspurten, forteller reporter Petter Oulie-Hauge i Uppsala.

Den borgerlige Alliansen består av de fire partiene som hadde regjeringsmakt fra 2006–2014 med Reinfeldt som statsminister (Moderaterna, Kristdemokraterna, Centerpartiet og Liberalerna).

De har alle gått til valg på at de vil ta regjeringsmakten sammen. Partiene har fått rundt 40 prosent i meningsmålingene og kniver med de rødgrønne om å bli største gruppering.

Den siste målingen i Sveriges Radio onsdag 5. september, som bygget på et gjennomsnitt av flere institutter, ga de rødgrønne partiene rundt 41 og Alliansen 38 prosent.

En stund så det ut til at Kristdemokraterna falt ut av Riksdagen, men alt tyder nå på at de kommer godt over sperregrensen på fire prosent, etter en god valgkamp av partileder Ebba Busch Thor.

Sverigedemokraternas sterke vekst etter flyktningkrisen i 2015 har skapt turbulens internt i denne borgerlige blokken, med lederskifte i Moderaterna og politisk uenighet om migrasjonspolitikk i firepartialliansen som resultat.

Centerpartiet og Liberalerna utgjør den innvandringsliberale fløyen i den borgerlige grupperingen med klare løfter til velgerne om aldri å gi Sverigedemokraterna innflytelse.

3. Den rødgrønne alliansen:

VALG I SVERIGE

KAN MÅTTE GÅ: Dersom Socialdemokraterna gjør et svært dårlig valg kan sittende statsminister og partileder Stefan Löfven måtte gå.

Foto: Fredrik Sandberg/tt / NTB scanpix

Denne består av Socialdemokraterna, Miljöpartiet og Vänsterpartiet.

Socialdemokraternas leder Stefan Löfven har vært statsminister for en mindretallsregjering sammen med Miljöpartiet siden 2014, men risikerer nå å tape valget.

Vänsterpartiet har vært støtteparti i Riksdagen og budsjettpartner. Vänsterpartiet (SVs søsterparti) har vokst på meningsmålingene fra sin frie posisjon utenfor regjeringen, og har tiltrukket seg mange radikale sosialdemokratiske velgere som er skuffet over Socialdemokraternas tilnærming til Sverigedemokraterna i innvandringspolitikken.

Miljöpartiet har derimot opplevd krisemålinger og betydelig regjeringsslitasje på grunn av vanskelige kompromisser om innvandring.

Socialdemokraterna ligger an til å gjøre sitt dårligste valg noen gang. Taper de regjeringsmakten, spår mange observatører at det blir lederskifte i partiet.

Hvem danner regjering?

Det faktum at Sverigedemokratene ligger an til å få stor oppslutning (rundt 20 prosent), gjør det vanskelig å spå hva slags regjering som kommer etter valget.

Grunnen er at ingen av de andre partiene vil forhandle på tradisjonell måte med dem – altså gi SD enkelte større eller mindre seire – mot at de lojalt støtter vedkommende regjering.

SDs store oppslutning gjør at ingen av de to etablerte blokkene får flertall i Riksdagen (349 mandater). Det er 100 prosent sikkert.

Det svenske systemet skiller seg fra det norske på noen punkter som er viktige:

Det er ikke nødvendig med et flertall i Riksdagen for å få vedtatt statsbudsjettet. Dersom det ikke er flertall bak et budsjett, vil det budsjettet som samler flest stemmer bli vedtatt.

Etter valget blir det altså viktig om det er Alliansen eller de rødgrønne som blir størst. Blir Alliansen størst, er de så å si sikre på å få budsjettet vedtatt (hvis ikke Sverigedemokratene skulle finne på å stemme for det rødgrønne budsjettet).

I andre saker som lovforslag og reformvedtak, må en ha flertall i Riksdagen. I denne perioden opplevde den rødgrønne regjeringen derfor å få nedstemt viktige forslag den la fram – for eksempel om å begrense profitt i omsorgssektoren – fordi de borgerlige pluss SD er større enn de rødgrønne.

Ingen har villet samarbeide med Jimmie Åkesson og Sverigedemokraterna, men nå kan de ende opp med å bestemme hvordan svensk politikk skal se ut. Hvordan ble det sånn?

Regjeringsalternativ 1

De fire alliansepartiene blir største gruppering etter valget søndag. Dette er det minst kompliserte resultatet. Da regner de fleste med at det blir en firepartiregjering med Ulf Kristersson fra Moderaterna som statsminister.

Regjeringsalternativ 2

Blir de rødgrønne større enn Alliansen, er det mer kaotisk. Moderaterna har sagt at de også i en slik situasjon vil danne regjering. Grunnlaget for det er at det uansett er et flertall (SD+Alliansen) som foretrekker en borgerlig regjering som vil felle Löfven og sette inn Ulf Kristersson som statsminister i en votering.

Den borgerlige Alliansen er da, som tidligere nevnt, mindre enn de rødgrønne og avhengig av støtte fra andre partier for å få vedtatt budsjettet sitt. De regner med at de vil få passiv støtte fra Sverigedemokraterna for sitt budsjett.

Denne situasjonen utfordrer to av de borgerlige partiene Centerpartiet og Liberalerna, som har sagt meget klart fra at de ikke vil gjøre seg avhengig av Sverigedemokraterna.

Regjeringsalternativ 3

Fortsatt rødgrønn regjering. Dette er en teoretisk mulighet hvis valgresultatet gir de rødgrønne partiene betydelig større oppslutning enn alliansen. Löfven har i intervjuer sagt at han i en slik situasjon vil invitere Liberalerna og Centerpartiet til å delta i en sosialdemokratisk ledet regjering, underforstått uten Vänsterpartiet, men ingen av disse to partiene har sagt ja.

The audience listens to Jimmie Akesson, leader of the right wing party Sweden Democrats, campaigns in Motala

SKAPER KAOS: Den sterke oppslutningen om Sverigedemokraterna lager usikkerhet i Sverige.

Foto: Tt News Agency / Reuters

Regjeringsalternativ 4

En bred samlingsregjering på tvers av blokkene. Alle vet at partienes posisjoner kan endre seg når valget er over, og taktikk legges til siden. Derfor tør ingen helt å utelukke utradisjonelle regjeringsdannelser etter valget. Det det handler om i en slik situasjon er å skaffe landet en mest mulig stabil regjering i en urolig verden.

Sannsynligheten for at de to borgerlige sentrumspartiene vil hoppe over til sosialdemokratene og danne en sentrum/venstre-regjering er likevel liten. De har sagt at de gjerne vil ha støtte fra sosialdemokratene, men at det ikke er noen selvfølge at det er sosialdemokratene som skal lede regjeringen.

Det svenske Centerpartiet under sin populære leder Annie Lööf er i motsetning til det norske Sp, et klart borgerlig parti med høyreorientert skatte- og arbeidslivspolitikk, og definerer sosialdemokratiet som en hovedmotstander politisk.

Den situasjonen som likevel kan presse Centerpartiet og Liberalerna ut av den tradisjonelle blokkpolitikken er at Sverigedemokraterna blir Sveriges største parti og at hensynet til å demme opp for en uakseptabel politisk utvikling der SD får innflytelse, blir overordnet alle andre hensyn.

Leder for Sverigedemokraterna Jimmy Åkesson tror de andre partiene kommer til å snu etter valget og snakke med dem.

Kampen står etter valget

Hva slags regjering Sverige får, er uoversiktlig. Det enkleste scenario er at Alliansen av fire borgerlige partier blir klart størst og danner regjering sammen. Skulle de rødgrønne bli største gruppering, slik mange målinger tyder på, er det uklart.

SD kan meget gjerne bli med på å kaste Löfven i en slik situasjon og sette inn Ulf Kristersson som ny statsminister.

Men med mange velgere i ryggen, er det svært sannsynlig at Jimmie Åkesson da vil stille krav for å støtte et borgerlig budsjett, og true med å kaste regjeringen etter kort tid.

Utsiktene til denne typen kaos kan presse fram utradisjonelle regjeringsdannelser som ingen i dag har oversikt over. Uansett er det lite sannsynlig at svaret på dette er klart valgnatten.

Den viktigste kampen står i ukene etterpå i forhandlinger mellom partiene.

SISTE NYTT

Siste nytt