NRK Meny
Urix forklarer

Derfor er Jerusalem så hellig og viktig

Jerusalem har en helt spesiell plass i tre religioner, jødedom, islam og kristendom. Derfor frykter mange opptøyer når USAs president erklærer byen for Israels hovedstad.

USA-TRUMP/ISRAEL

KLIPPEMOSKEEN: En gruppe ultraortodokse jøder med blikket vendt mot Klippemoskeen i gamlebyen i Jerusalem. Moskeen ble opprinnelig bygget på slutten av 600-tallet.

Foto: OLEG POPOV / Reuters

Da staten Israel ble opprettet i 1948, var det ifølge FNs delingsplan for Palestina meningen at Jerusalem skulle være en internasjonal by under FNs overhøyhet.

Slik ble det ikke. Etter en kort krig mellom Israel og arabiske nabostater, ble byen delt mellom Israel og Jordan, eller Vest-Jerusalem og Øst-Jerusalem.

Millenium 1900-2000

SEKSDAGERSKRIGEN: Israelske marinefartøy i ferd med å drive Egypt ut av Sharm el-Sheikh, 10. juni 1967. Seksdagerskrigen var en stor seier for Israel, som fortsatt har kontroll over Øst-Jerusalem, store deler av Vestbredden og Golanhøydene.

Foto: SCANPIX Sverige / NTB scanpix

Under seksdagerskrigen i 1967 okkuperte Israel hele byen og erklærte Jerusalem som Israels «hele og udelelige hovedstad». I 1980 ble dette nedfelt i lov, men denne loven er erklært ugyldig av FNs sikkerhetsråd. De 13 landene som hadde sine ambassader i Jerusalem flyttet til Tel Aviv etter seksdagerskrigen.

Palestinerne insisterer på at Jerusalem også er deres hovedstad, og mener at byens status må være en del av en fredsavtale med Israel.

Konflikten har flere hundre år lange røtter. Det er ingen annen by i verden det har vært kriget og kranglet om så lenge.

Betydning i jødedommen

Jerusalem har i snart tre tusen år hatt en helt spesiell rolle i jødisk tradisjon. Ifølge 1. Kongebok gjorde kong David Jerusalem til hovedstad på begynnelsen av 900-tallet f.Kr.

Kart over gamlebyen i Jerusalem

Kartet gir en oversikt over gamlebyen med alle helligdommene. Den «armenske» delen er den minste, og den er også kristen. Kilde: Store norske leksikon.

Foto: Store norske leksikon

Senere oppstod det en forestilling om at kong David hadde fått et løfte av Gud om at hans etterkommere skulle være konger i Israel til evig tid. Denne forestillingen er fortsatt levende i jødedommen, og underbygger synet på Jerusalem som jødenes evige hovedstad, dit de vender tilbake etter fangenskap, fordrivelser og holocaust.

Davids sønn, Salomo, bygget det første tempelet på det som i jødisk tradisjon heter Tempelhøyden. Det ble bygget på stedet der tradisjonen sa at Israels stamfar, Abraham, fikk beskjed av Gud om å ofre sin sønn Isak. Dette tempelet ble siden ødelagt og erstattet av et nytt som ble brent av romerne i år 70 e.Kr.

I dag er vestmuren fra Tempelplassen jødenes helligste sted, kjent som Klagemuren. En vanlig forestilling blant jøder er at deres Messias vil vise seg på Tempelhøyden på dommens dag.

Jerusalem

KLAGEMUREN: Klagemuren i bakgrunnen er 48 meter lang og 18 meter høy. Det er særlig ortodokse jøder (i front i bildet) som ber ved denne muren.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

«Neste år Jerusalem»

Ervin Kohn

- IKKE HENSIKTSMESSIG: Ervin Kohn er styreleder i Det mosaiske trossamfunn. Han mener det ikke er hensiktsmessig med en amerikansk anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad nå. Jerusalems status bør avgjøres i forhandlinger, mener Kohn.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Jødenes identitet er sterkt knyttet til land, til et geografisk område der Jerusalem er sentrum, sier Ervin Kohn. Han er styreleder i Det mosaiske trossamfunn I Norge.

Denne tilknytningen blir forsterket hvert år på slutten av det jødiske påskemåltidet som alltid avsluttes med «neste år Jerusalem», forteller Kohn.

Betydning i islam

Al-Quds, «den hellige», er det arabiske navnet på Jerusalem. Byen regnes som den tredje av islams hellige byer, etter Mekka og Medina. Abraham regnes også som profetenes far i islam, og Jerusalem ble første gang erobret av muslimske styrker i år 638 e.Kr.

USA-TRUMP/ISRAEL

RAMADAN: En palestinsk kvinne i bønn foran Klippemoskeen under fastemåneden Ramadan i 2015.

Foto: AMMAR AWAD / Reuters

Ifølge islamsk tradisjon reiste profeten Muhammad om natten på et bevinget muldyr fra Mekka til Jerusalem og steg derfra opp til himmelen.

Det er særlig to bygg i Jerusalem som er viktige for muslimene, al-Aqsa moskeen og Klippemoskéen eller Klippedomen. Begge ble opprinnelig bygget på ordre fra kalifen i Damaskus på 600-tallet.

Klippedomen ble bygget ved klippen som var utgangspunktet for profetens himmelferd og er et viktig mål for muslimske pilegrimer, særlig under fastemåneden Ramadan.

Betydning i kristendommen

Den hellige gravs kirke

GRAVKIRKEN: Folk fra en rekke kristne trossamfunn på messe i Gravkirken, eller Den hellige gravs kirke, 1. påskedag.

Foto: Berit Keilen / NTB scanpix

For de kristne er Jerusalem først og fremst stedet hvor Jesus ble korsfestet og stod opp igjen.

Den hellige gravs kirke, bygd på det stedet der tradisjonen sier at Jesus ble gravlagt, er det viktigste stedet for kristne pilegrimer.

Men det var også i Jerusalem at Jesus ifølge Bibelen allerede som 12-åring samtalte med de skriftlærde i tempelet om Gud. Som voksen kom han tilbake for å drive ut kjøpmenn og pengevekslere fra det samme tempelet.

Den første kristne menigheten samlet seg og mottok ifølge tradisjonen Den hellige ånd i Jerusalem. Byen har også en rolle i forbindelse med Jesu gjenkomst, omtalt som «bruden» i Åpenbaringen.

USA-TRUMP/ISRAEL

GAMLEBYEN: Et øyeblikks hvile for folk og dyr. Kveldsutsikt mot gamlebyen.

Foto: AMMAR AWAD / Reuters

Israels jerngrep

I påvente av at Jerusalems status skal avgjøres i en eventuell fredsavtale mellom Israel og palestinerne, er det noen «fakta på bakken» som bidrar til å holde konflikten ved like:

  • Israel nekter de palestinske selvstyremyndighetene å etablere seg i Jerusalem. Det er israelske myndigheter som i dag styrer hele byen.
  • De viktigste helligdommene ligger i gamlebyen, som er en del av Øst-Jerusalem, altså i den delen av byen palestinerne ønsker som sin hovedstad. Likevel har Israel i perioder begrenset adgangen til al-Aqsa moskeen for menn under 50 år. Sist sommer ble flere palestinere drept i protestene som fulgte.
  • Israel har bygget en mur som skiller Øst-Jerusalem fra palestinske forsteder på Vestbredden. Muren har gjort det umulig for mange palestinere å pendle inn og ut av byen. Muren har rammet det palestinske næringslivet hardt.
  • Om lag 260.000 palestinere i Øst-Jerusalem har «permanent oppholdstillatelse» i Israel. De har rett til sosiale tjenester og kan delta i lokale valg. Men de kan ikke delta i valg til Knesset og har ikke pass. Om lag 55.000 av dem bor utenfor muren.
ISRAEL-PALESTINIANS/SETTLEMENT

BOSETTING: En enklave med jødiske bosettere i brakker midt inne i et palestinsk område i Øst-Jerusalem. Fra bydelen Jabel Mukaber, 25. oktober i år.

Foto: AMMAR AWAD / Reuters

Jord og boliger ekspropriert

Israel har gjennomført flere tiltak som bidrar til å redusere palestinernes andel av befolkningen i Øst-Jerusalem:

  • Israel har ekspropriert over 24.500 mål jord, det meste privat, palestinsk jord i årene fra 1967, skriver den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B'Tselem. Det er nesten bare jøder som har fått bygge i disse områdene. Av og til gis jorda direkte til settlerorganisasjoner.
  • Palestinere med ektefeller utenfor Øst-Jerusalem nektes ofte "familiegjenforening", ifølge B'Tselem.
  • Rundt 2000 jøder har flyttet inn i strengt bevoktede boliger i palestinske nabolag rundt gamlebyen. Slike bosettinger vil gjøre en deling av byen i forbindelse med en framtidig tostatsløsning vanskeligere.
  • Hvert år blir mellom 100 og 200 palestinere fordrevet fra sine hjem som følge av at boligene deres i Øst-Jerusalem blir revet eller overlatt til jødiske bosettere, ifølge FN.

Ingen fred uten avtale om Jerusalem

Flere av USAs arabiske allierte har advart USAs president Donald Trump mot å gjøre noe som kan undergrave USAs muligheter til å mekle fred i Midtøsten. Det har han ikke lyttet til.

Dagens utspill fra Trump har gitt Israels ledere nok et argument for ikke å skynde seg til forhandlingsbordet.

USA-TRUMP/ISRAEL

PROTEST: Palestinere i Rafah på Gazastripen brenner portretter av USAs president Donald Trump og Israels statsminister Benjamin Netanyahu i protest mot USAs varslede anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad.

Foto: IBRAHEEM ABU MUSTAFA / Reuters

​​​​​​​

Men palestinerne vil aldri gå med på en avtale som gir Israel kontroll over hele Jerusalem.

I det spørsmålet har de full støtte fra sine arabiske naboer. For Jerusalems status er for mange arabere minst like viktig som spørsmålet om hvordan det går med palestinerne.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt