Derfor dukker dette opp på Facebook i dag

I 2001 satte en ung brite seg på flyet til New York i en lånt dress og bestefars gamle slips. Drømmen om en internasjonal fredsdag ble ansett som naiv, og å iverksette den som umulig. Så banket Angelina Jolie på døren.

Facebook Internasjonal Fredsdag

Mange våknet fredag til denne meldingen fra Facebook. Historien om hvordan den Internasjonale Fredsdagen 21. september ble til har fascinert mange. I år markeres dagen verden rundt under emneknaggen #DoItForPeace.

Foto: Charlotte Berrefjord Bergløff / NRK

Jeremy Gilley står på Manhattan i New York. Året er 2001. Han har nådd målet.

I tre år har den unge briten jobbet utrettelig for å overbevise statsledere og tidligere fredsprisvinnere verden rundt om at en internasjonal fredsdag er verd å kjempe for. Én dag i året hvor alle parter legger våpnene ned, for å slippe frem humanitær hjelp.

Det er gått fire dager siden drømmen ble en realitet, klubbet gjennom i FN 7. september 2001. Nå skal fredsdagen lanseres av daværende generalsekretær Kofi Annan utenfor FN bygningen i New York.

Så blir alt svart.

Laster Twitter-innhold

Skulle lanseres 11. september 2001

To fly styrter inn i World Trade Center et steinkast unna FN-bygget på Manhattan.

Et tredje fly styres inn i forsvarsdepartementets hovedkvarter The Pentagon i Washington, og et fjerde fly går i bakken i Pennsylvania.

11. september 2001 blir en helt annen merkedag enn den Jeremy Gilley har sett frem til i flere år.

Kort tid etter går USA til aksjon i Afghanistan, som et første trinn i krigen mot terrorisme. Taliban-regimet fjernes og i 2003 fortsetter USAs kampen mot terrorisme med krigen i Irak.

– Det vi alle hadde vært vitne til, gjorde meg enda mer bestemt på at vi trengte en internasjonal fredsdag. En dag hvor alle samarbeider, hvor våpnene legges ned, sa Jeremy Gilley til NRK i 2010.

Laster Twitter-innhold

Ville dokumentere fred

Bakgrunnen for Jeremy Gilleys ønsket om en fredsdag, var at han som dokumentarist og filmskaper var lei av å føle seg maktesløs når han rapporterte fra krig og konflikt verden rundt.

– Jeg fikk ideen fordi jeg var skremt og bekymret over verdens utvikling, sa Jeremy Gilley til NRK.

Jeremy ville dokumentere fred. Men for å gjøre det trengte han en fredsdag hvor humanitær hjelp kunne nå frem til de mange fanget i skuddlinjen. Én dag uten vold i verden.

PEACE ONE DAY

Angelina Jolie meldte seg til tjeneste i 2005 for å hjelpe Jeremy Gilley å rette oppmerksomheten mot den internasjonale fredsdagen.

Foto: EVAN AGOSTINI / AFP

Angelina Jolie banket på døren

FN realiserte Jeremy Gilleys ide da de i 2001 endret den opprinnelige fredsdagen FN hadde vedtatt i 1981, til en dag for våpenhvile og ikkevold. Datoen ble 21. september.

Men fredsdager kom og gikk i flere år uten at krigshandlinger stilnet eller verden våknet til Jeremy Gilley og FNs budskap.

Pressen uteble, og således verdens oppmerksomhet, i en tid uten Twitter og sosiale medier.

Jeremy Gilleys kampanjer nådde ikke frem og sparebøssen var snart tom. Noe måtte gjøres, og en bekjent av Jeremy fikk en ide. Han ville introdusere Jeremy for en venninne. Han mente hun kunne hjelpe. Kort tid etter ringte det på døren.

– Hei, hvordan kan jeg hjelpe?

I døren hos Jeremy sto ingen ringere enn skuespilleren Angelina Jolie. Jeremy hadde endelig fått agnet som pressen ikke klarer å la være å bite på.

Jude Law og Jeremy Gilley

Jude Law og Jeremy Gilley i møte med studenter ved Petchey Academy i London under fredsdagen i 2010.

Foto: Akira Suemori / Ap

Jude Laws hjertebarn

Etter en pressekonferanse i New York med Angelina Jolie begynte ting å rulle og Jeremy skulle få sin viktigste støttespiller til dags dato. Den britiske skuespilleren Jude Law.

Men hvordan skulle de markere fredsdagen på en måte som viste at det nyttet? Hvordan skulle de slå kynikerne i hodet med handling?

Roshan Khadiri i Unicef hadde en ide.

Laster Twitter-innhold

Vaksinerte flere tusen barn på fredsdagen

Stans krigen i Afghanistan i en dag slik at vi kan poliovaksinere barna. Det må til og med Taliban gå med på, mente Roshan Khadiri. Året var 2008.

Med Jude Law i spissen klarte Jeremy det få hadde trodd var mulig. Å få flere tusen barn vaksinert i Afghanistan.

– Med Talibans medvirkning la krigerne ned våpnene og 1,4 millioner barn ble vaksinert mot polo, 10.000 av dem i konfliktområdene, fortalte Jeremy Gilley til NRK i 2010.

Laster Twitter-innhold

Vil engasjere over en milliard med #DoItForPeace

Jeremy Gilleys organisasjon Peace One Day har i år gått sammen med organisasjonen Kids for Peace under emneknaggen #DoItForPeace.

Kids for Peace har et nettverk der over 10 millioner unge er involvert gjennom over 20.000 skoler i 121 land verden rundt.

Nå oppfordrer de alle til å gjøre noe for fred og dele det i sosiale medier under emneknaggen #DoItForPeace og #PeaceOneDay.

Målet med aksjonen er å engasjere over en milliard mennesker, altså over 10 prosent av jordens befolkning, i løpet av de neste ti dagene.

Slik håper de å skape en større bevissthet rundt fredsskapende arbeide, både i nærmiljøet der du er og når det gjelder kriger og konflikter i verden.

Laster Twitter-innhold

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt

Her blir den antatte gjerningsmannen pågrepet

En bil har rast gjennom en gågate i den tyske byen Trier. To personer er døde og minst 15 er alvorlig skadet.

Vaksinering av befolkningen er i gang i Moskva

MOSKVA(NRK): De som ønsker det, kan nå bestille time for vaksinering mot koronavirus i Moskva fylke. Selv om det foreløpig foregår i liten skala, er trolig russerne først i verden med å tilby vaksine til befolkningen.