Den hjemsøkte delstaten

Tornadoen på mandag er en av de kraftigste som noen gang er målt i USA, og det var ikke rart at den slo til med all sin kraft nettopp i Moore, Oklahoma. Forstaden til Oklahoma City ble rammet av en tornado så sent som i 1999 også. Også den gangen ble bolighus og butikker knust til pinneved.

• Les: – Mange reddet av tornadorom

Moore ligger midt på «tornadoveien», området i USA som oftest rammes av tornadoer. Her møtes varm fuktig luft fra Mexicogolfen, varm tørr luft fra ørkenen og kald luft fra Rocky Mountains. Kombinasjonen er eksplosiv. Den skaper urolige forhold i atmosfæren over Oklahoma, og når tornadoer slår ned på den paddeflate prærien raker de med seg det meste.

• Les: Oklahoma-tornado forårsaket skader for milliarder

Livet er viktigst

– Vi har mistet hjemmet vårt og det meste av det vi eide, men vi har hverandre, det er det som virkelig betyr noe Sier Pete Preito til nyhetsbyrået AFP.

Sammen med datteren Monica på ni år er han tilbake i ruinene av Plaza Towers Elementary School der sju elever mistet livet da Tornadoen traff skolen som en buldrende miksmaster fra oven. Monica gjemte seg på toalettene sammen med klassekameratene.

– Taket falt av, vi kunne se tornadoen, og trær og biler som fløy gjennom lufta. vi var så redde, forteller Monica til nyhetsbyrået AFP.

Hjemsøkt av ekstremvær

Men det er ikke bare tornadoer som rammer folk her. Sandstormer, tørke, styrtregn og flom, is og snøstorm er også vanlig.

I Oklahoma har det vært 44 såkalte føderale katastrofer. Altså naturkatastrofer av ulike slag som påkaller de føderale myndighetens oppmerksomhet og assistanse bare siden 1991. Det er flere enn i noen annen delstat i USA.

På toppen av alt naturen har stelt I stand, var det i Oklahoma City, bare et par mil fra Moore at Timothy McVeigh detonerte den store gjødselbomben mot en føderal bygning I 1995. Hele 168 ble drept i terrorangrepet, blant dem mange barn som gikk i barnehagen I bygningen.

Tårenes vei

Oklahoma, for mange utlendinger best kjent for Rogers og hammersteins bonderomantiske og ikke særlig virkelighetsnære musikal fra 1943, er ikke et sted for pyser.

Her jobber folk hardt i stekende sol. Akkurat nå er det godt med penger å tjene på skyhøye olje og gasspriser. Det har fått mange til å flytte til delstaten med det ugjestmilde klimaet.

Det bores etter olje og gass på mange jorder i delstaten nå. Mange fattige bønder har tjent seg rike på det som finnes under bakken. Men folk i Oklahoma er stadig bare på 37. plass i USA når en sammenligner gjennomsnittsinntekten deres med andre amerikaneres.

Mange har det siste tiåret kommet til Oklahoma for å jobbe med olje og gass. Men de som først kom hit, på 1800-tallet, kom ikke frivillig.
De kom tårenes vei.

– Tårenes vei var ruta indianere tok da de ble tvangsflyttet av myndighetene fra områdene øst i USA der de hadde bodd bestandig, forteller Billy Campbell. Han er sjette generasjons cherokee, og i dag er han stolt av det.

Men det har ikke alltid vært lett å være urbefolkning i Oklahoma, der det i dag finnes representanter for flere hundre «nasjoner» eller indianerstammer.

Hver vår samles de, og indianere fra resten av USA og Canada til Red Earth, USAs største pow-wow, en mønstring av urfolkskultur og dans.

Oklahoma betyr «røde folk». I dag er imidlertid bare knappe ni prosent av befolkningen her indianere. Hvite protestanter dominerer, og de er blant de mest religiøse i USA.

The Dust bowl

Tornadoene og andre former for ekstremvær har vært en del av oklahomernes liv alltid. Men aller verst var det på 1930-tallet da ekstrem tørke og sandstormer gjorder en halv million mennesker hjemløse regionen som etter hvert fikk navnet «støvbollen» eller The dust bowl.

Mange pakket sammen det lille de hadde og emigrerte vestover.
De ble kalt the Okies, alle dem som til slutt nådde California for å prøve lykke på nytt.

Mange levde imidlertid lenge som migranter. De legendariske fotografiene av noen av dem er blitt en viktig del av amerikansk kunsthistorie.

«Migrant Mother» heter det aller mest kjente bildet, tatt av den kjente fotografen Dorothea Lange under den store depresjonen.

Står han av

De som ble igjen I Oklahoma «står han av» som en sier i Nord-Norge.
Rick Brown for eksempel som leter i ruinhaugen etter det som var hjemmet hans fram til sist mandag, har ikke tenkt å forlate Oklahoma selv om alt han eide er borte og han må begynne helt på nytt.

– Dette er bare ting, og det kan man alltid erstatte, sier han til Associated Press. Brown har akkurat funnet det som er igjen av klesskapet hans, og forsøker å finne ut om noen av dressene hans noen gang vil kunne brukes igjen.