Demonstrasjoner og sinne ryster Hongkong på årsdagen for britenes overlevering

Hundrevis av demonstranter klarte tidligere i dag å ta seg inn i bygningen til den lovgivende forsamlingen i Hongkong.

Se politiet avfyre tåregass mot demonstrantene.

Det skjedde på årsdagen for overlevering av byen fra Storbritannia til Kina i 1997.

Rundt kl. 19 kom meldingene om at politiet har tatt kontroll over bygningen. De skal ha vært i stand til å bevege seg inn i bygningen uten å møte motstand, og kun reportere skal ha vært igjen inne i bygget, melder AFP.

Det er foreløpig ikke kommet noen rapporter om arrestasjoner, ifølge BBC.

South China Morning Post skriver at per klokken 17 norsk tid er 54 personer behandlet for skader etter demonstrasjoner mandag. Av disse er tre alvorlig skadd, og for åtte er tilstanden stabil. Resten av pasientene er utskrevet.

Klokken 1630 norsk tid meldte politiet på Facebook at de planla å fjerne demonstrantene fra bygningen innen kort tid, og at de ville benytte «passende makt» om de møtte motstand, skriver AP.

En demonstrant har hengt opp flagget fra tiden da Hongkong var en britisk koloni.

Demonstranter hang tidligere i dag opp det gamle flagget for britisk Hongkong inne i bygningen.

Foto: VIVEK PRAKASH / AFP

Flere hundre demonstranter stormet tidligere i dag bygningen, og sprayet graffiti på veggene, skriver Reuters.

Rød linje

Den Beijing-tro avisen Global Times mener at årets 1. juli demonstrasjon har krysset en rød linje, og at protestene har skadet Hongkongs omdømme som en internasjonal finansby, ifølge SCMP.

Myndighetene i Hongkong kaller stormingen av den lovgivende forsamlingen «ekstrem vold», og oppfordret til en umiddelbar stans i voldelighetene, melder nyhetsbyrået.

I en uttalelse skriver myndighetene at «Demonstrantene har satt sikkerheten til polititjenestemenn, og den allmenne befolkning, i fare. Slike voldelige aksjoner er uakseptable», melder AFP.

EU ber om dialog

Storbritannias utenriksminister, Jeremy Hunt, var tidligere i dag ute på Twitter og erklærte sin støtte til Hongkong og dets friheter.

Laster Twitter-innhold

EU oppfordrer til tilbakeholdenhet og dialog for å finne en løsning, melder Reuters.

– Dagens handlinger av en liten gruppe mennesker som forsøkte å tvinge seg inn i den lovgivende forsamlingen, er ikke representative for den store majoriteten av demonstranter som hele veien har vært fredelige, sier en talskvinne for EUs utenrikssjef, Federica Mogherini.

Hundretusenvis demonstrerte

Andre demonstranter hadde bygget barrikader for å holde politiet på avstand. Demonstrantene var utstyrt med masker, refleksvester, hjelmer og paraplyer, mange av dem i gult som er symbolfargen til demokratibevegelsen i Hongkong.

Demonstrant tagger ned Hongkongs våpenskjold

Her sees en demonstrant som tagger ned våpenskjoldet til Hongkong.

Foto: VIVEK PRAKASH / AFP

Tidligere på dagen var opprørspolitiet bevæpnet med pepperspray og køller for å prøve å forhindre at demonstrantene tok seg inn til lovgiverne, men til liten nytte.

Flere tusen demonstranter fylte opp gatene rundt regjeringskvartalet. Byens innbyggere ønsket med dette å vise sin misnøye med de lokale lederne, som de mener er for lojale mot det kinesiske lederskapet i Beijing.

Demonstranter knuser ruter i den lovgivende forsamling i Hongkong

En gruppe demonstranter har forsøkt å ta seg inn i bygningen til Hongkongs lovgivende forsamling.

Foto: Tyrone Siu / Reuters

Langt flere sluttet seg til den store demokratimarsjen, som hvert år holdes 1. juli, og som toget gjennom Hongkongs gater. Marsjen skulle egentlig ende ved regjeringsbygningen, men ruten og endepunktet ble endret.

En demonstrant i Hongkong står utenfor bygningen til den lovgivende forsamlingen

Opprørspoliti som er plassert inne i bygningen til byens lovgivere prøver å hindre at demonstrantene tar seg gjennom den knuste døren.

Foto: Vincent Yu / AP

Loven som tente folkesinnet

1. juli 1997 ble den britiske kronkolonien overlevert fra Storbritannia til Kina. Med overleveringen fulgte en avtale som skulle gjelde i 50 år, hvor det heter at Hongkong skal bevare sine lover, sitt rettsvesen og styresett, uten diktering fra Kina.

Mange mener dette er i ferd med å bli uthulet allerede etter 22 år.

Begeret for befolkningen rant over da Hongkongs politiske og administrative leder Carrie Lam og hennes ministre foreslo en lov som vil gjøre det mulig å utlevere ettersøkte lovbrytere til Kina.

Etter massive protester ble lovforslaget utsatt på ubestemt tid. Folket er imidlertid ikke fornøyd og forlanger at den foreslåtte utleveringsloven skal begraves for godt.

De frykter loven vil ramme politisk virksomhet, at politiske meninger kan defineres som lovbrudd, og at personer som ytrer seg kritisk om de kinesiske lederne og det kinesiske kommunistpartiet, vil kunne utleveres til Kina for rettsforfølgelse der.

Demonstrantene forlanger at politiet og myndighetene skal trekke tilbake opprørsstemplet som ble satt på ungdommene, som startet protestene. Flere av ungdommene ble arrestert og risikere tiltale etter opprørsparagrafen.

Beboerne i det internasjonalt viktige finanssenteret nyter godt av politiske og sivile rettigheter som de mener det er viktig å beskytte, og som de føler er under kommet under press de siste årene etter hvert som Kina har økt sin innflytelse over hvem som styrer Hongkong. Dette gjelder ytrings-, menings- og pressefrihet blant annet.

Derfor har protestene vokst til å dreie seg om mer enn den kontroversielle utleveringsloven.

Mellom en og to millioner hongkong'ere var ute i gatene to søndager i juni, for å vise sin protest og sin felles styrke. Den viktige finansnæringen og det øvrige næringslivet stilte seg på demonstrantenes side.

Demokratimarsj i Hongkong 1. juli 2019

Nok en gang fyller Hongkongs innbyggere sentrumsgatene i protest mot den politiske utviklingen i hjembyen.

Foto: Kin Cheung / AP

Heiste svart flagg for å markere

De massive markeringene rystet bystatens lederskap.

Hongkongs leder Carrie Lam måtte beklage hva det kontroversielle lovforslaget hadde skapt av sinne, splittelse og skuffelse.

I dag gjentok Lam at protestene har lært henne at hun må lytte bedre til folket i Hongkong, ikke minst de unge.

– Det som har hendt de siste månedene har forårsaket konflikter og krangel mellom de styrende og innbyggerne. Det har fått meg til å forstå at som politiker må jeg være mer bevisst og bedre forstå hva mennesker føler, sa Lam, som ikke vil trekke seg slik mange forlanger.

Lam deltok i den årlige flaggseremonien, som hvert år 1. juli marker overleveringen av Hongkong fra britene til kineserne. Det røde og hvite Hongkong-flagget ble heist side om side med Kinas røde og gule.

Med begrunnelsen «dårlig vær» holdt Lam og de andre gjestene seg innendørs under seremonien, noe som aldri har skjedd de foregående årene.

Hongkongs leder Carrie Lam skåler over 1. juli og overleveringen av Hongkong fra britene

Hongkongs leder Carrie Lam skåler over 1. juli og den britiske overleveringen av Hongkong for 22 år siden med to av sine forgjengere, Tung Chee-hwa og Leung Chun-ying.

Foto: Jacky Cheung / AP

Like bortenfor arrangerte demokratibevegelsen sin egen flaggseremoni, hvor det symbolsk ble heist opp en svart utgave, som beskrivelse av utviklingen i bystaten.

Storbritannias utenriksminister Jeremy Hunt bad søndag Kina respektere betingelsene som var grunnlaget for overleveringen av kronkolonien, og at den britiske regjeringen vil presse på for dette.

En talsmann for det kinesiske utenriksdepartementet svarer at Storbritannia ikke har noe ansvar for Hongkong og at Kina motsetter seg innblandingen fra utenforstående.

Selv om det er ventet rekordoppslutning om den årlige demokratimarsjen, er det også meldt om mindre støttedemonstrasjoner for Lam og Kina.

Følg utviklingen i NRKs Nyhetssenter:

SISTE NYTT

Siste nytt