Kinesiske medier: Hongkong-demonstrasjonene innblanding fra Vesten

Massedemonstrasjonene mot en lov som åpner for utlevering av etterlyste personer til fastlands-Kina, har ført til politisk krise. Ifølge kinesiske medier er protestene en «sammensvergelse» fra fremmede makter.

Flere hundre tusen mennesker deltok i de store protestene i Hongkong søndag.

Flere hundre tusen mennesker deltok i de store protestene i Hongkong søndag.

Over 1 million mennesker deltok i søndagens massedemonstrasjoner, ifølge de som organiserte protestene. Politiet mener det var rundt 240.000.

Søndagens demonstrasjoner har utløst en politisk krise. Protestene er noen av de mest omfattende, siden den tidligere britiske kolonien Hongkong ble levert tilbake til Kina i 1997, skriver nyhetsbyrået AFP.

Den nye loven åpner for å utlevere etterlyste personer til det kinesiske fastlandet. Demonstrantene mener loven vil undergrave deres frihet og frykter at loven vil bli brukt tl å sende opposisjonelle til fastlands-Kina.

Kinesiske medier anklager nå motstanderne av det kontroversielle lovforslaget om å «samarbeide med Vesten».

– Det er bemerkelsesverdig at noen utenlandske makter har økt kontakten med opposisjonen i Hongkong betydelig de siste månedene, skriver den kinesiske utgaven av Global Times som kaller det for en «sammensvergelse», ifølge AFP.

Avisa viser til møter mellom opposisjonen og USAs utenriksminister Mike Pompeo og demokratenes Nancy Pelosi.

AFP_1HD2UH

Store demonstrasjoner i Hongkong mot en ny lov om utlevering av etterlyste personer til det kinesiske fastlandet.

Foto: PHILIP FONG / AFP

– Undergrave Kinas suverenitet

I en lederkommentar går også den statlige kinesiske avisa The China Daily langt i å anklage fremmede makter for å stå bak det de omtaler som forsøk på å forårsake uro i regionen. Det listes opp konkrete politiske utspill som alle skal ha ledet opp til demonstrasjonene.

– Alle disse utenlandske trekkene er udiskutable politiske grep og forsøk på å blande seg i Hongkongs interne anliggende med mål om å undergrave Kinas suverenitet, heter det i lederen, skriver NTB.

Demonstrasjonene begynte fredelig, men utviklet seg til voldelige sammenstøt mellom demonstranter og politi. Politifolk brukte køller og pepperspray, mens noen av demonstrantene svarte med å kaste flasker.

Mandag morgen sto politiet fremdeles vakt rundt parlamentsbygningen, melder nyhetsbyrået Reuters.

AFP_1HD836

Opprørspoliti var utkommandert i i søndagens masseprotest.

Foto: PHILIP FONG / AFP

Vil ikke trekke lovforslaget

Hongkongs leder Carrie Lam sier at det ikke er aktuelt å trekke planene om en utleveringsavtale med Kina.

– Loven vil sikre at Hongkong innfrir sine internasjonale forpliktelser når det gjelder forbrytelser som er begått på tvers av landegrenser og internasjonalt, sier Carrie Lam til pressen mandag.

ADDITION Hong Kong Extradition Law

Hongkongs leder Carrie Lam beskrives som en løgner som går Kinas ærend på en plakat fra en av demonstrantene.

Foto: Vincent Yu / AP

Overleveringsavtalen mellom Hongkongs tidligere kolonimakt, Storbritannia og Kina fra 1997, gir Hongkongs befolkning større frihet enn på fastlandet. Avtalen som skal gjelde i 50 år, gir garantier for mer ytringsfrihet og frihet til større forsamlinger som ikke er tillatt i fastlands-Kina.

Opposisjonen advarer om at lovforslaget innebærer nok et forsøk på å knuse deres frihet og at kinesiske myndigheter prøver å få mer makt over Hongkong.

Det er varslet nye demonstrasjoner onsdag, når Hongkongs lovgivende forsamling starter diskusjonene rundt lovforslaget.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt