Vanligvis er trafikken treig i Bangkok og mandag formiddag lokal tid er det nå umulig å komme fram gjennom sentrumsgatene.
Store grupper av demonstranter har sperret av sju av de viktigste veikryssene i hovedstaden. Innenfor dette området er det 12 sykehus, 24 skoler, 28 hoteller og fem brannstasjoner som dermed er avskåret fra normal trafikk.
Scener i gatene
I veikryssene har demonstrantene satt opp store scener hvorfra man roper slagord om at statsministeren er korrupt og at hun må fjernes øyeblikkelig. Folkemengden svarer med jubel og en voldsom blåsing i fløyter som overdøver alt annet.
Flaggene de vifter med er Thailands nasjonalflagg i rødt, hvitt og blått. Ingen bærer lenger de gule T-skjortene som tidligere var identifikasjonsmerket til denne politiske gruppen som står nær Demokrati-partiet. Røde T-skjorter er fortsatt kleskoden til tilhengerne av statsminister Yingluck Shinawatra og hennes Pheu Thai-parti. Navnet betyr ganske enkelt: For Thailand.
– Vi hater henne. Regjeringen gjør alt feil, de er korrupte. Thaksin Shinawatra og hans søster Yingluck som styrer, nå splitter folket, sier Panaka Boonyakiat til NRK.
Ønsker mindre demokrati
Organisasjonen bak dem som nå demonstrerer springer ut av Demokrati-partiet, hvor protestantenes leder Suthep Thaugsuban var en av lederne og tidligere var visestatsminister i den siste regjeringen Demokrati-partiet ledet.
Han kaller sin organisasjon for Folkets Demokratiske Reform-komité. De kaller seg demokrater, men demonstrantene i Thailand ønsker tvert imot mindre demokrati enn i dag.
De vil at valgene skal utsettes i to-tre år og at landet i mellomtiden skal styres av et råd med vise menn som er «utpekt av folket». Men hvem som skal peke dem ut eller hvordan det skal skje har verken Panaka eller hans leder Suthep noe klart svar på.
Shinawatra-dynastiet
Dagens statsminister Yingluck Shinawatra er søsteren til den beryktede Thaksin Shinawatra. Han vokste opp i Chiang Mai i den nordlige delen av landet, hvor han var politimann. Så skiftet han over til forretningslivet, bygget opp et stort telekommunikasjons-selskap og ble milliardær.
Han ble statsminister etter valget i 2001, og satte i gang en politikk som først og fremst gagnet de fattige risbøndene i nord og nordøst – og han selv, gjennom en rekke tvilsomme forretningsavtaler.
Men flertallet av folket elsket ham. De fikk gratis utdanning og helsetjenester, og han ga dem også et stort inntektsløft ved å la staten subsidiere innkjøp av ris, slik at dyrkerne fikk mer for risen enn markedet var villig til å gi.
Hatet av middelklassen
For denne politikken ble han hatet av middelklassen i Bangkok og den sørlige delen av landet.
Eliten i byene, alliert med dommerstanden og høyesterett, pluss de militære sjefene, var en maktfaktor han ikke klarte å hamle opp med. I 2006 ble han avsatt i et militærkupp, etter at Demokrati-partiet hadde nektet å delta i et nyvalg han skrev ut.
Etter kuppet kom så Demokratene til makten og dannet regjering. Men det var på de militæres nåde. Dette partiet har ikke vunnet et eneste valg i Thailand siden 1992, og har ingen sjanse til å få flertall ved et eventuelt nyvalg nå heller.
18 kupp
Derfor demonstrerer de mot demokratiet og håper de skal få en gjentakelse av situasjonen i 2006, nemlig at hæren griper inn og tar makten ved et kupp.
Det har de har gjort hele 18 ganger de siste 80 årene, men mye tyder på at hæren denne gang er mer nølende til å gripe inn.
Da kan dagens demonstranter bli så desperate at de går til mer voldelige aksjoner. Får de også motbør fra de røde vil en borgerkrig være neste skritt. Og skjer det er nesten samtlige i Thailand sikre på at da må hæren gripe inn.
Det som nå skjer i Thailand kan best beskrives som en kraftig sosioøkonomisk endring hvor store deler av makten har blitt forskjøvet fra eliten og forretningsfolkene i byene til bønder og håndverkere på landsbygda. Det gamle establishment føler seg truet av massene i provinsene, særlig i nord og nordøst, folk som tidligere aldri hadde noe de skulle ha sagt i Thailand.