– Vi føler oss fortsatt trygge

– Stemningen er god. Det er ille i Afghanistan nå, men vi merker ikke så mye til det her i Kabul. Sikkerheten er blitt skjerpet. Det er kommet flere soldater hit til basen for å forsterke vaktholdet.

Det forteller Bent Anders Salberg til NRK. Han leder den norske styrken ved det internasjonale feltsykehuset.

– Vår oppgave er først og fremst å være her for diplomater og ambassadepersonell. Hvis ambassadene evakuerer Kabul så er det ikke behov for oss mer, sier Salberg.

Norge har nå en sanitetsstyrke bestående av om lag 40 personer i Kabul. Dette er militært mannskap, men har status som ikke-stridende.

Det er tyrkiske og amerikanske styrker som tar seg av vaktholdet i området ved feltsykehuset.

De siste norske kampsoldatene dro fra Afghanistan i juni.

Behandler krigsskader

Så lenge feltsykehuset er operativt så får sårede afghanske soldater også hjelp der.

– De kommer inn med krigsskader. Det er brannskader, splint- og skuddskader. De vi får inn her, greier vi stort sett å redde. Det er verre med dem som må få hjelp av eget sanitetspersonell ute i felten. Dessverre er det mange av dem som dør, forteller Salberg.

Yngve Odlo er sjef ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) i Bodø. Derfra ledes alle Norges militæroperasjoner i utlandet.

– Vi er naturligvis klar over situasjonen. Vi følger nøye med. Sikkerheten vurderes fortløpende. Mannskapet ved feltsykehuset er godt drillet på truende situasjoner, som rakettangrep, forteller Odlo.

Han sier at feltsykehuset og det norske bidraget er viktig. Sanitetsmannskapet gjør det mulig for andre internasjonale aktører å bli værende i Kabul.

– Situasjonen er svært krevende, men foreløpig blir vi. Det er ikke aktuelt, eller noen grunn til å evakuere nå. Vi må heller ikke glemme at et feltsykehus er beskyttet av folkerettslige regler, sier Odlo.

Han sikter til at sanitetsmannskaper og feltsykehus ikke er militære mål. Militært medisinsk personell er beskyttet gjennom Genèvekonvensjonen.

– Vil slå tilbake Taliban

Ved den afghanske ambassaden i Oslo følges utviklingen i hjemlandet tett. Taliban kontrollerer nå store deler av landet.

Mandag pågikk det harde kamper i Mazar-e-Sharif i Balkh-provinsen. Der var norske styrker stasjonert fram til 2014. Byen kan bli den neste provinshovedstaden som erobres av Taliban.

Ifølge afghanske myndigheter er 6250 mennesker drept siden slutten av april. 4050 av dem er soldater.

244.000 skal være på flukt.

Afghanistans ambassadør til Norge, Youssof Ghafoorzai, vil likevel ikke gå med på at krigen mot Taliban er tapt.

– De afghanske sikkerhetsstyrkene har sterk støtte i befolkningen. Styrkene står klare til å sette inn en større offensiv. De skal ta områdene som er blitt erobret av Taliban. De er klare til å slå tilbake, forteller Ghafoorzai til NRK.

Han forklarer videre at de afghanske sikkerhetsstyrkene omgrupperer seg. En større militæroperasjon er planlagt om få dager.

Situasjonen mer alvorlig

Myndighetene i Afghanistan har fortsatt tro på at fredsforhandlingene med Taliban vil føre frem. De håper imidlertid at det internasjonale samfunnet legger større press på Talibans forhandlere.

Regjeringen ønsker våpenhvile samt en fredelig og politisk løsning på konflikten. Det har vært den offisielle strategien.

Mens krigen pågår i Afghanistan forhandler partene om fred i Qatars hovedstad Doha.

Anonyme kilder i det afghanske myndighetsapparatet forteller til NRK at det innenfor landets militære ledelse er dem som vil endre på strategien.

De vil i stedet for å forhandle ta opp kampen med Taliban.

Det sies samtidig at situasjonen for de afghanske militære sikkerhetsstyrkene er langt mer alvorlig enn det som blir kjent.

Årsaken er at afghanske myndigheter holder informasjon tilbake for ikke å svekke kampmoralen. Regjeringsstyrkene har store tap.

Foretar henrettelser

– Det vi ser i områdene som Taliban har tatt kontrollen over er skremmende. De henretter både sivile og soldater. Flere har blitt skutt, men vi har også tilfeller av halshugginger. Det legges ut grusomme videoer som viser dette. Det er forferdelig, sier ambassadør Youssof Ghafoorzai.

Ifølge ambassadøren har Taliban fått forsterkninger fra andre militsgrupper. Særlig er det ekstremister fra Pakistan som har kommet over grensen for å krige.

– De afghanske sikkerhetsstyrkene var under press. De har derfor nå omgruppert og omorganisert seg. Vi forventet egentlig en betingelsesbasert tilbaketrekking av de internasjonale styrkene. Dette skjedde ikke. Nå forsøker vi å gjøre det beste ut av situasjonen, sier Ghafoorzai.

Overgir seg

Afghanske sikkerhetsstyrker har trukket seg helt ut av flere provinser. Regjeringssoldatene har etterlatt store mengder militært materiell som nå er overtatt av Taliban. På Twitter legges det ut videoer som viser Taliban-krigernes krigsbytte.

Noen steder har regjeringssoldater flyktet. Andre steder har de overgitt seg. I flere av provinshovedstedene som nå er beleiret av opprørerne, har regjeringsstyrkene forskanset seg på militærbaser.

Enkelte krigsherrer, som har militser med flere hundre soldater, har skiftet side. De slutter nå opp om Taliban.

Mobilopptak som er lagt ut på sosiale medier viser også hvordan Taliban tar kontroll over fengslene. Fangene, flere av dem kan være Taliban-sympatisører, blir løslatt.

Flyangrep

Afghanske og amerikanske kampfly har forsøkt å forsvare provinshovedsteder. Bombing av tettbebygde områder fra lufta har krevd et ukjent antall sivile ofre.

Talibans framrykking, og regjeringsstyrkenes flyangrep har siden mai drevet tusenvis av afghanere på flukt fra sine hjem. Det melder FNs nødhjelpskontor.

Taliban har i en kunngjøring forsikret innbyggerne, statsansatte og medlemmer av de afghanske sikkerhetsstyrkene om at de ikke har noe å frykte.

Det har imidlertid kommet meldinger om hevndrap og trusler. Det skal særlig ramme kvinner i områder der opprørerne nylig har tatt kontroll.

• LES OGSÅ: Åtte spørsmål og svar om Afghanistan.
• LES OGSÅ: Døde de forgjeves?