De europeiske GPS-satellittene svikter

Den europeiske romfartsorganisasjonen, ESA, vet nå ikke hva de skal gjøre med problemet.

Til nå har ti klokker sviktet. Hver satellitt har fire klokker, og trenger bare én for å kunne levere navigasjonstjenester.

– En av klokkene har startet igjen, så nå er det ni som ikke virker, opplyste generaldirektøren i den europeiske romfartsorganisasjonen, Jan Woerner på en pressekonferanse.

Les også: Europas «Galileo» utfordrer USA

Han håper fortsatt at problemet vil løse seg selv, at alle klokkene vil starte igjen.

– ESA samarbeider nå tett med utviklerne av klokkene, for dette er det viktigste, Jan Woerner.

– Det er veldig vanskelig. Det ser ut til at klokkene oppfører seg forskjellig i hver satellitt, forklarer Woerner.

Det er to forskjellige typer klokker i satellittene. De har forskjellige tekniske løsninger på utfordringen med å gi de ekstremt nøyaktige tidssignalene som er grunnlaget for navigasjonstjenesten.

Klokker av begge typer har sviktet.

To dårlige alternativer

ESA står nå foran det lederen av organisasjonen beskriver som et veldig vanskelig valg.

Totalt har de sendt opp 18 satellitter. Fire av dem var for å teste teknologien, de resterende skal sørge for at kundene får de nødvendige navigasjonssignalene.

Totalt skal systemet bestå av 30 satellitter.

Det er de eldste satellittene som har flest problemer.

– Spørsmålet er om vi skal skyte opp de neste satellittene uten at vi har funnet ut hva det er som slår ut klokkene, forklarer Woerner.

Han frykter at det er en systematisk feil, og at klokkene i de nye satellittene også vil svikte.

– Men dersom vi venter med å skyte opp nye satellitter inntil vi har funnet feilen, så kan så mange klokker ha sviktet at systemet som helhet ikke er operativt, opplyser Woerner.

Woerner mener et valg kan være å sende opp satellitter som de vet kan svikte. På den måten vil ESA hele tiden fylle på med kapasitet slik at systemet fortsatt kan levere navigasjonstjenester.

– Det er et sensitivt tema, sier Woerner.

Woerner opplyser ikke om hva de vil gjøre dersom det verst tenkelige skjer: At de ikke har flere satellitter å sende opp, og alle som er i rommet har sviktet.

Ingen satellitter er slått ut

Satellittene som er hardest rammet har mistet to klokker, så systemet som ble erklært operativt 15. desember i fjor er fortsatt brukbart.

Europa har satset nær 20 milliarder kroner på Galileo allerede, og den endelige kostnaden vil være nær 30 milliarder.

Galileo skal gi omtrent den samme tjenesten som den amerikanske GPS, men det har vært et strategisk ønske i Europa å utvikle et lignende system.

Sammen med GPS vil Galileo gi navigasjonstjenester som kan bli bedre enn hvert av systemene alene kan gi.