De europeiske GPS-satellittene svikter

Navigasjonssystemet Galileo som skulle bli den europeiske versjonen av GPS har store tekniske problemer. Klokkene ombord i satellittene svikter og uten klokker er de ubrukelige

Galileo-satellitt i bane - animasjon

Det er tidssignalene fra navigasjonssatellittene du bruker når du navigerer deg frem og tilbake. Nå svikter klokkene i de europeiske Galileo-satellittene.

Foto: ESA / NTB scanpix

Den europeiske romfartsorganisasjonen, ESA, vet nå ikke hva de skal gjøre med problemet.

Til nå har ti klokker sviktet. Hver satellitt har fire klokker, og trenger bare én for å kunne levere navigasjonstjenester.

– En av klokkene har startet igjen, så nå er det ni som ikke virker, opplyste generaldirektøren i den europeiske romfartsorganisasjonen, Jan Woerner på en pressekonferanse.

Les også: Europas «Galileo» utfordrer USA

Han håper fortsatt at problemet vil løse seg selv, at alle klokkene vil starte igjen.

– ESA samarbeider nå tett med utviklerne av klokkene, for dette er det viktigste, Jan Woerner.

– Det er veldig vanskelig. Det ser ut til at klokkene oppfører seg forskjellig i hver satellitt, forklarer Woerner.

Det er to forskjellige typer klokker i satellittene. De har forskjellige tekniske løsninger på utfordringen med å gi de ekstremt nøyaktige tidssignalene som er grunnlaget for navigasjonstjenesten.

Klokker av begge typer har sviktet.

Jan Woerner (R), Director General of the ESA

Generaldirektør i ESA, Jan Woerner, vet ikke hvordan organisasjonen skal kunne få Galileo-systemet friskt igjen.

Foto: UWE ANSPACH / Afp

To dårlige alternativer

ESA står nå foran det lederen av organisasjonen beskriver som et veldig vanskelig valg.

Totalt har de sendt opp 18 satellitter. Fire av dem var for å teste teknologien, de resterende skal sørge for at kundene får de nødvendige navigasjonssignalene.

Totalt skal systemet bestå av 30 satellitter.

Det er de eldste satellittene som har flest problemer.

– Spørsmålet er om vi skal skyte opp de neste satellittene uten at vi har funnet ut hva det er som slår ut klokkene, forklarer Woerner.

Han frykter at det er en systematisk feil, og at klokkene i de nye satellittene også vil svikte.

– Men dersom vi venter med å skyte opp nye satellitter inntil vi har funnet feilen, så kan så mange klokker ha sviktet at systemet som helhet ikke er operativt, opplyser Woerner.

Woerner mener et valg kan være å sende opp satellitter som de vet kan svikte. På den måten vil ESA hele tiden fylle på med kapasitet slik at systemet fortsatt kan levere navigasjonstjenester.

– Det er et sensitivt tema, sier Woerner.

Woerner opplyser ikke om hva de vil gjøre dersom det verst tenkelige skjer: At de ikke har flere satellitter å sende opp, og alle som er i rommet har sviktet.

Galileo

Galileo skal bestå av 30 satellitter og skal være et alternativ til GPS. Uten fungerende klokker er systemet verdiløst.

Foto: ESA / NTB scanpix

Ingen satellitter er slått ut

Satellittene som er hardest rammet har mistet to klokker, så systemet som ble erklært operativt 15. desember i fjor er fortsatt brukbart.

Europa har satset nær 20 milliarder kroner på Galileo allerede, og den endelige kostnaden vil være nær 30 milliarder.

Galileo skal gi omtrent den samme tjenesten som den amerikanske GPS, men det har vært et strategisk ønske i Europa å utvikle et lignende system.

Sammen med GPS vil Galileo gi navigasjonstjenester som kan bli bedre enn hvert av systemene alene kan gi.

SISTE NYTT

Siste nytt