NRK Meny
Normal

Europas «Galileo» utfordrer USA

Åtte år forsinket og 70 milliarder kroner over budsjettet, i dag lanseres endelig Europas svar på det amerikanske GPS-systemet

Computermodell av satelitt

Galileo er kalt opp etter den italienske fysikeren og astronomen Galileo Galilei. Her en computertegning av hvordan ESA ser for seg en av satellittene.

Foto: ESA / NTB scanpix

GPS GALILEO

Galileo skal bestå av 30 satellitter som går i forskjellige baner rundt jorden.

Foto: ESA / NTB scanpix

Torsdag 15. desember blir en merkedag for Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) når satellittnavigasjon-systemet Galileo endelig kommer i drift.

Europa får nå et eget system, og er ikke lenger avhengig at USA for den stadig viktigere satellittnavigasjonen.

Mens både det amerikanske GPS og det russiske GLONASS er drevet av det militære, er Galileo sivilt og drives av sivile ESA.

Galileo kan operere sammen med sine amerikanske og russiske «brødre», men kan også stå på egne ben.

– Å ha et system som er uavhengig av militærkontrollerte amerikanske systemet kan være gunstig om det er uenigheter eller konflikter som kan føre til at USA begrenser adgangen til GPS; sier romfartsforsker George Abbey ved Rice-universitetet i Houston, Texas.

Ariane 5-rakett skytes opp

17. november ble en Ariana 5-rakett skutt opp fra ESAs «Spaceport» i Fransk Guyana med fire Galileo-satellitter om bord. Dermed er 18 satellitter i drift, nok til å sette i gang systemet.

Foto: STEPHANE CORVAJA / Afp

Presist ned til én meter

Galileo er langt mer presist enn sine konkurrenter. Mens GPS er presist ned til sju meter, vil Galileo når det er i full drift kunne si med en feilmargin på én meter hvor man befinner seg.

Presisjonen er et resultat av at det er basert på atomklokker, som bare går ett sekund feil på tre millioner år. En feil på ett milliarddels sekund fører til en feil på 30 centimeter.

– GPS hjelper et tog med å vite hvor det er, Galileo kan fortelle hvilket spor det er på, sier presidenten i den franske romfartsorganisasjonen CNES, Jean-Yves Le Gall, til AFP.

Presisjonen er avgjørende for alt fra selvkjørende biler til internasjonal skipsfart.

Rot, byråkrati og maktkamp

Vedtaket om å opprette Galileo ble gjort i 1999 og meningen var at det skulle koste under tre milliarder euro – 27 milliarder kroner.

I løpet av årene er prislappen kommet opp i over de tredobbelte, over ti milliarder euro.

Siden vedtaket om å opprette Galileo har systemet vært preget av de vanlige EU-sykdommene; rot, byråkrati.

Den største tabben skjedde i 2014, da to satellitter ble sendt opp i feil bane.

Enkelte land, som Spania, har klaget på at andre land som Italia og Tyskland har tatt for store roller og presset deres teknologiske firmaer ut av prosessene.

Computermodell av Galileo

Computermodell av Galileo viser hvordan jordkloden skal dekkes av flere satellitter.

Foto: J.HUART / AFP

Håper på store inntekter

Selv om Galileo settes i drift i dag, vil det først være ferdig utbygget i 2020.

EU og ESA håper at Galileo over tid vil tjene inn alt det har kostet å bygge og mer til.

Rundt ti prosent av EUs bruttonasjonalprodukt er i dag avhengig av satellittnavigasjon, et tall som er ventet å økte til 30 prosent innen 2030.

Håpet er at Galileo i løpet av sine første 20 år skal tjene inn 90 milliarder euro, mange ganger hva det har kostet å bygge.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt