Hopp til innhold

Colombias narkokarteller dreper dem som ikke følger koronaregler

Narkobandene har sine egne koronabestemmelser, og dreper sivile som ikke følger dem, ifølge en rapport fra Human Rights Watch.

Havn i Tumaco i Colombia.

PREGET AV NARKOTIKAHANDEL: Havna i Tumaco i Colombia. Byen er preget av narkobandenes egne regler.

Foto: Luis Robayo / AFP

Den fattige befolkningen i områder som kartellene kontrollerer pålegges strengere regler enn det Colombias myndigheter har innført.

Minst åtte sivile er blitt drept av de væpnede gruppene, som håndhever egne koronaregler med brutale virkemidler, kommer det fram i en rapport fra Human Rights Watch (HRW).

Bevæpnede grupper flere steder i landet har innført portforbud, nedstengninger og andre tiltak for å hindre spredning av koronaviruset. Gruppene truer, dreper og angriper mennesker som ikke følger dette.

I havnebyen Tumaco på stillehavskysten har narkobandene lagt ned forbud mot fiske. Dette begrenser den fattige befolkningens muligheter til å skaffe seg mat og inntekt.

Portforbudet klokken 17 gjør at gateselgere må holde seg hjemme.

Bandene bruker WhatsApp og løpesedler til å advare innbyggerne om nedstengning på landsbygda.

De som bryter portforbudet risikerer å bli drept.

Det samme fenomenet ser vi i Brasil, der narkobandene leder kampen mot korona i Rio de Janeiros fattigkvarterer.

Syke trues vekk

Over hele Colombia hindrer voldelige gjenger folk i å forlate hjemmene sine, selv når de er syke. Det opplyser hjelpearbeidere til HRW.

I provinsene Cauca og Guaviare har væpnede grupper satt fyr på motorsykler til folk som har ignorert forbudene.

– De har stengt all transport mellom landsbyer. Når noen mistenkes å ha Covid-19, trues de med å bli drept om de ikke forlater regionen, sier en politiker i den sørlige Putumayo-provinsen til Guardian.

– Folk har ikke noe annet valg enn å adlyde fordi de aldri ser myndighetene her, sier vedkommende, som må være anonym av frykt for represalier.

Oversiktsbilde over Tumaco i Colombia.

FATTIGSLIG: Oversiktsbilde over Tumaco i Colombia. Regjeringen har stengt ned store deler av samfunnet.

Foto: Juan Barreto / AFP

Sterkt preget av koronasmitte

8. juni ble samfunnslederen og aktivisten Edison León Pérez drept i Putumayo-byen San Miguel.

Bak drapet sto La Mafia, en narkobande med bånd til paramilitære fra ytre høyre.

Pérez hadde dager i forveien bedt lokale myndigheter ta opp gjengens nedstengning-ordre.

Colombia er i likhet med flere land i Sør-Amerika midt i koronakrisen.

Siden det første tilfellet av Covid-19 ble bekreftet 6. mars, er 165.169 mennesker bekreftet smittet og 5814 døde, ifølge Worldometers.

Nå øker smitten med over 5000 om dagen.

Umenneskelig straff for å hindre spredning

Regjeringen har stengt ned store deler av samfunnet, men tiltakene er ikke så strenge som dem de lokale gjengene håndhever.

HRW oppfordrer regjeringen til å gjøre mer for å beskytte sivile som er prisgitt gruppenes makt under nedstengningen.

– De umenneskelige straffene pålagt av væpnede grupper for å forhindre spredning av Covid-19 innebærer at mennesker i avsidesliggende og fattige samfunn over hele Colombia risikerer å bli angrepet og til og med drept hvis de forlater hjemmene sine, advarer José Miguel Vivanco.

Han er leder for Amerika-avdelingen i HRW.

– Regjeringen bør snarest øke innsatsen for å beskytte disse lokalsamfunnene, sikre at de har tilstrekkelig med mat og vann og beskytte dem mot virkningene av Covid-19, sier Vivanco.

Marinesoldater på patrulje i Tumaco i februar. Nå ber lokale politikere om at myndighetene gjør mer for å hjelpe befolkningen fra narkobandenes nådeløse grep under koronapandemien.

FARLIG OMRÅDE: Marinesoldater på patrulje i Tumaco i februar. Nå ber lokale politikere om at myndighetene gjør mer for å hjelpe befolkningen fra narkobandenes nådeløse grep under koronapandemien.

Foto: Luis Robayo / AFP

Preget av vold tross fredsavtale

Flere av gjengene kan knyttes til Farc-geriljaen som var del av en blodig borgerkrig i landet.

I 2016 ble en fredsavtale undertegnet etter et halvt århundre med borgerkrig der over 260.000 mennesker ble drept og 7 millioner drevet på flukt.

Men volden har ikke stoppet.

Minst 271 politikere er drept siden fredsavtalen trådte i kraft i 2017.

Væpnede grupper kjemper fortsatt om territorier som Farc kontrollerte. Noen av gjengene består av tidligere Farc-soldater som nektet å levere inn våpnene sine. Andre beskrives som militser fra ytre høyre. Alle får store deler av inntektene fra kokainhandel.

SISTE NYTT

Siste nytt