Kjendisjournalist støtter Huitfeldt: – Man må kunne tygge tyggegummi og gå samtidig

I mars møtte utenriksminister Anniken Huitfeldt Irans utenriksminister Hossein Amir-Abdollahian. Dette møte vakte stor oppsikt. I Debatten torsdag lar heller ikke reaksjonene vente på seg.

– Dialogen har ikke ført frem til noe. Folk blir voldtatt og drept. Anniken Huitfeldt må slutte å dulle med mullaene, sier norsk-iranske Michelle Majedi til NRK.

I Stortinget sa Anniken Huitfeldt at det var hennes «fordømte plikt» å snakke med regimet.

Nå blir hun tatt i forsvar av Christiane Amanpour, en verdens mest anerkjente journalister.

CNN-reporteren er kanalens internasjonale ansikt utad og har gjort intervjuer med flere anerkjente statsledere.

Hun har dekket flere konfliktområder. Nylig intervjuet hun utenriksminister i Iran og stilte ham flere kritiske spørsmål.

Gjester Debatten

Hun er positiv til dialog med ekstreme regimer.

– Jeg tror på dialog og jeg tror deres utenriksminister har gjort rett. Jeg tror du kan tygge tyggegummi og gå samtidig hvis du er voksent land, sier Amanpour i et intervju med Debatten-programleder Fredrik Solvang.

Nylig intervjuet Amanpour en amerikansk statsborger som har sittet fengslet i Iran siden 2015.

Siamak Namazi sitter fengslet i Evin i Teheran etter paragraf 508, som handler om å være amerikansk statsborger. Her forteller han om hvordan han blir behandlet og at han tar en enorm risiko ved gjennomføre intervjuet.

I ettertid indikerte en tjenestemann fra det iranske regimet til Al-Monitor at Teheran godkjente samtalen mellom gisselet og CNN.

Det har generert kritikk mot Amanpours fremstilling av intervjuet – og spekulasjoner om at regimet tillot samtalen for å fremskynde en avtale om fangeutveksling med USA.

Amanpour har også før blitt kritisert av mangeårig politisk fange og menneskerettighetsaktivist Hossein Ronaghi, som har antydet at hun er blant flere som villeder folk om situasjonen i Iran.

Legitimerer regimet

I debatten foreslår leder av Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug, at Norge kutter alle politiske bånd til regimet i Iran.

Hun får støtte fra aktivist Milicia Javdan, som også ber ministeren om å kutte diplomatiske bånd til regimet. Hun mener bildene Huitfeldt tar med den iranske utenriksministeren blir misbrukt av regimet for å legitimere undertrykkelsespolitikken sin.

– De misbruker det for å vinne legitimitet. I 44 år har de drept og massakrert sitt eget folk. Når de også har den norske utenriksministeren i samtale, så opplever de at de får anerkjennelse og legitimitet fra Norge som fredsnasjon.

I panelet står også journalist Mina Ghabel Lunde, som kritiserer Huitfeldt for å være en av få land som deltok på feiringen av den islamske revolusjonen i januar.

Men Huitfeldt mener ikke det betyr at hun legitimerer regimets politikk.

– Vi hadde ikke fått beskjed om at EU ikke skulle delta.

– Men er det ikke lov å tenke selv?

– Det kan man godt diskutere. Men jeg mener det ville gjort Iran til et enda farligere sted å isolere landet fremfor å snakke med dets ledere.

Det har statsviter Joseph Salomonsen en innvending mot. I høst skrev han en pessimistisk kronikk hvor han spådde at regimet ville overleve demonstrasjonene.

Nå som demonstrasjonene har roet seg noe i landet, frykter han at han fikk rett.

– Men når Norges utenriksminister møter den iranske utenriksministeren, betyr det at hun også tror at regimet vil overleve?

– Hvis vi tenker at regimet blir, og hensikten er politikkendring, har vi ikke noe annet mål enn å ha samtaler med dem. Men hvis vi sikter på at dette regimet går, er det uhensiktsmessig å føre diplomati med dem.

Ifølge Salomonsen bidrar diplomatiet til at regimet får legitimitet, om ikke for sin politikk, så for sitt eksistensgrunnlag.

Kodeord

I sendingen står også flere norsk-iranere som har flyktet til Norge.

De beskriver et brutalt regime som tvinger befolkningen i landet til å ta mange forholdsregler for å være trygge.

Zahra Meshkat er 60 år og forteller at hun snakker med familien sin i Iran gjennom kodeord på persisk.

Hun viser fram en melding hun fikk i dag fra en anonymisert person, der en «kunde som har fått to tatoveringer» egentlig betyr en «pasient som har fått to skuddsår». At «kunden trenger laser» betyr at «pasienten trenger operasjon».

Den samme utryggheten beskriver Michelle Majedi, som kom til Norge fra Iran som elleveåring. Hun har kontakt med familien i Iran som forteller om hverdagen i landet.

– De forteller om et samfunn på vei til kollaps. Det er kjemiske angrep mot skolebarn og systematisk terror mot hele befolkningen for å skremme dem vekk fra gatene hvor de demonstrerer for sin egen frihet.

Dialog kan fungere

I samtalen med CNN ber det amerikanske gisselet om hjelp fra president Biden. Namazi ber presidenten sette livene til gislene foran politikken.

Her mener Amanpour at dialogen med regimet er nødvendig.

– La oss innse dette, USA må få sine borgere tilbake. Det er mange områder hvor verden er uenig med Iran. For eksempel terrorisme, Russland, den pågående krigen i Ukraina, Syria og menneskerettighetsbrudd, sier hun og legger til:

– Men det finnes andre problemer hvor dialog kan fungere, som deres utenriksminister sier. For eksempel i spørsmål om sikkerhet, og for utenlandske statsborgere som er fengslet i andre land, avslutter hun.